< Joba 18 >
1 Shuhi Bildad loh a doo tih,
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 “Olthui kah taikhaihnah te me hil nim na khueh ve. Yakming lamtah a hnukah thui sih.
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 Balae tih rhamsa bangla nan poek, na mikhmuh ah ka angvawk a?
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 A thintoek ah amah hinglu pataeng a baeh ta. Diklai loh a hnoo tih lungpang te a hmuen lamloh a thoeih akhaw nang hut a?
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 Halang rhoek kah vangnah ngawn tah thi tih a hmai te hmaihli bang lam pataeng aa pawh.
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 Vangnah khaw a dap khuiah hmuep tih a hmaithoi khaw amah taengah a thih pah.
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 A thahuem kah khokan pataeng caek tih a cilsuep loh amah a voeih.
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 A kho loh lawk khuila a tueih tih sahamlong khuila a pongpa sak.
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 A khodil te pael loh a tuuk tih amah te kokthah dongah man.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 A rhuihet te diklai dongah a tung tih, a sutaeh te a hawn ah a khueh pah.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Anih te mueirhih loh a kaepvai ah a let sak tih a kho ah taekyak uh.
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 A boethae ah bungpong la om tih a cungdonah hamla rhainah khaw a sikim pah.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 Dueknah caming loh a vin saa a caak pah tih a rhuhrhong a hnom pah.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
14 A pangtungnah a dap lamloh a poh tih mueirhih manghai taengla a luei sak.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 Amah kah pawt long khaw anih kah dap ah kho a sak tih, a tolkhoeng te yam a phul thil.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 A yung khui ah koh tih a so duela a pae khaw ngat.
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 Anih poekkoepnah te diklai lamloh paltham tih a ming te rhamvoel hmai ah om pawh.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 Anih te vangnah lamloh a hmuep la a thaek uh tih anih te lunglai lamloh a poeng sakuh.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 A taengah a ca tal tih a pilnam taengah a cadil om pawh. A lampahnah ah khaw rhaengnaeng om pawh.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 Amah tue vaengah pong tih a hnuk a hmai la hlithae loh a tuuk.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
21 He tah boethae kah dungtlungim tih Pathen aka ming pawt kah a hmuen khaw he tlam ni,” a ti nah.
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.