Joba 15
1 Te phoeiah Temani Eliphaz loh a doo.
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Te vaengah, “Aka cueih loh khohli mingnah neh a doo vetih a bung ah kanghawn a hah sak aya?
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
3 A taengah hmaiben pawt tih a hoeikhang pawh olthui te ol neh a tluung aya?
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
4 Nang aisat, hinyahnah na muei sak tih Pathen mikhmuh kah thuepnah khaw na bim.
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
5 Na ka loh namah kathaesainah a cang tih thaai ol na coelh.
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
6 Na ka loh nang m'boe sak tih kai long moenih. Na hmuilai long ni namah te n'doo.
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
7 Hlang lamhma la n'sak tih som a om hlan lamloh n'yom coeng a?
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
8 Pathen kah baecenol te na yaak tih namah hamla cueihnah na buem a?
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
9 Ka ming uh pawt te metlam na ming tih kaimih taengah amah a om pawt khaw na yakming?
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
10 Sampok khaw, mamih taengkah patong khaw na pa lakah a khohnin khuet coeng ta.
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
11 Pathen loh hloephloeinah neh na taengah dikdik a cal ol nang hamla vawt a?
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
12 Balae tih na lungbuei na a khuen? Balae tih na mik loh a mikmuelh?
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
13 Na thintoek te Pathen taengla na hooi tih na ka lamloh ol na tha.
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
14 Huta kah a sak te mebang hlanghing nim aka cim tih aka tang te?
Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
15 A hlangcim khuikah a hlangcim koek pataeng tangnah pawt tih vaan pataeng amah mikhmuh ah a cil moenih.
Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
16 Tui bangla dumlai aka mam hlang, a tueilaeh neh a rhonging aisat a.
langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
17 Nang taengah kan thui eh kai ol he hnatun dae. Ka hmuh te kan tae eh.
Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18 Te te hlangcueih rhoek loh a thui uh tih a napa rhoek taeng lamloh a phah uh moenih.
det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
19 Amih te amamih bueng ham khohmuen a paek vaengah amih lakli ah kholong a nuen sak moenih.
til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
20 Halang tah hnin takuem amah kilkul tih hlanghaeng ham a kum tarhing la khoem uh.
En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
21 Ngaimongnah khuiah pataeng anih aka rhoelrhak ham a hna ah birhihnah ol a pawk pah.
Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22 Hmaisuep lamloh mael ham tangnah pawt tih rhaltawt long khaw amah cunghang te dongah tawt uh.
Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
23 Buh hamla amah poeng tih a kut ah hmaisuep khohnin bangla a tawn te metlam a ming eh?
Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
24 Anih te rhal loh a let sak tih caem dongah a coekcoe la aka om manghai bangla khobing loh anih te a khulae.
Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
25 Pathen taengah a kut a thueng tih Tlungthang taengah phuel uh.
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
26 A rhawn kah uen a thah la a taengah a photling a yong puei.
stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
27 A maelhmai te a tha neh a khuk tih a uen duela bungkawt laep.
fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
28 Tedae khopuei khosa khaw a im ding te lungkuk la a phaek uh tih a khuiah khosa uh pawh.
og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
29 Boei pawt vetih a thadueng khaw pai mahpawh. Amih kah khohrhang loh diklai ah pungtai mahpawh.
Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30 Hmaisuep lamloh nong thai mahpawh. A dawn te hmairhong loh a hae vetih a ka dongkah yilh loh a khoe ni.
Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
31 A poeyoek dongah tangnah boel saeh lamtah a poeyoek dongah khohmang boel saeh. A hnothung khaw a poeyoek lamni a om eh.
Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
32 A khohnin loh cup pawt vetih a rhophoe khaw hing mahpawh.
Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
33 Misur a thaihkang bangla hul vetih olive rhaipai bangla rhul ni.
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
34 Lailak kah hlangboel tah pumhong la om vetih kapbaih kah dap tah hmai loh a hlawp ni.
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
35 thakthaenah la vawn tih boethae a sak. A bungko khaw hlangthai palat cuen,” a ti nah.
De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
