Jeremiah 42

1 Caem mangpa boeih, Kareah capa Johanan, Hoshaiah capa Jezaniah neh pilnam he tanoe lamloh kangham duela boeih mop uh tih,

Da kom alle hærførerne, både Johanan, Kareahs sønn, og Jesanja, Hosajas sønn, og alt folket, både små og store,

2 tonghma Jeremiah taengah, “Kaimih kah lungmacil he na mikhmuh ah buk mai saeh lamtah kaimih ham neh a meet boeih ham he BOEIPA na Pathen taengah thangthui laeh. Na mik loh a hmuh bangla mamih he hlangping lamloh hlangsi la n'cul coeng.

og de sa til profeten Jeremias: La oss bære frem vår ydmyke bønn for dig og bed for oss til Herren din Gud for hele denne rest av folket - for bare nogen få er vi igjen av de mange, således som du selv ser oss her -

3 A longpuei ah pongpa ham neh a ol bangla saii ham te BOEIPA na Pathen loh kaimih taengah ha puen bitni,” a ti na uh.

at Herren din Gud vil la oss få vite hvilken vei vi skal gå, og hvad vi skal gjøre.

4 Te vaengah tonghma Jeremiah loh amih te, “Ka yaak ngawn ne, nangmih ol bangla BOEIPA na Pathen taengah ka thangthui ngawn, BOEIPA loh nangmih ham a thui ol te boeih ana om bitni. Nangmih taengah ka puen vetih nangmih ham ol ka tuem mahpawh,” a ti nah.

Profeten Jeremias sa til dem: Jeg skal gjøre det; jeg vil bede til Herren eders Gud efter eders ord, og hvert et ord Herren svarer eder, skal jeg forkynne eder; jeg skal ikke holde et eneste ord skjult for eder.

5 Te dongah amih loh Jeremiah taengah, “Mamih taengah oltak neh uepom laipai la BOEIPA he om saeh. BOEIPA na Pathen loh kaimih ham nang taengah ol cungkuem han tueih bangla ka saii uh tangloeng mahpawt nim?

Da sa de til Jeremias: Herren være et sant og trofast vidne imot oss, dersom vi ikke gjør efter hvert ord som Herren din Gud sender dig til oss med!

6 BOEIPA mamih kah Pathen ol tah, then cakhaw, thae cakhaw kaimih nan tueih bangla ka ngai uh bitni. Te daengah ni mamih kah Pathen BOEIPA ol te ka hnatun uh vetih kaimih ham a voelphoeng eh?,” a ti uh.

Enten det er godt eller ondt, vil vi lyde Herrens, vår Guds røst, som vi sender dig til, forat det må gå oss vel, når vi lyder Herrens, vår Guds røst.

7 A hnin rha a bawtnah a pha vaengah tah BOEIPA ol te Jeremiah taengla ha pawk.

Ti dager efter kom Herrens ord til Jeremias.

8 Te dongah Kareah capa Johanan neh a taengkah caem mangpa boeih, pilnam boeih te tanoe lamloh kangham duela a khue.

Og han kalte til sig Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne som var med ham, og alt folket, både små og store,

9 Te vaengah amih te, “Israel Pathen BOEIPA loh he ni a. thui. Nangmih kah lungmacil te amah mikhmuh ah khuen ham amah taengla kai nan tueih uh.

og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, som I sendte mig til for å bære frem eders ydmyke bønn for hans åsyn:

10 He khohmuen ah na mael tih na om atah nangmih te kan thoh vetih kan koengloeng voel mahpawh. Nangmih te kam phung vetih kam phu mahpawh. Nangmih sokah ka saii boethae khaw damti coeng.

Dersom I blir i dette land, så vil jeg bygge eder op og ikke bryte eder ned, plante eder og ikke rykke eder op; for jeg angrer det onde jeg har gjort eder.

11 A mikhmuh ah na rhih uh Babylon manghai te khaw rhih uh boeh. Anih te rhih uh boeh. He tah BOEIPA kah olphong ni. Nangmih khang ham neh a kut lamloh nangmih huul ham ni nangmih taengah ka om.

Frykt ikke for Babels konge, som I nu frykter for, frykt ikke for ham, sier Herren; for jeg er med eder og vil frelse eder og fri eder av hans hånd.

12 Nangmih taengah haidamnah ka khueh vetih nangmih te kan haidam ni. Te vaengah nangmih te namah khohmuen la kam mael puei ni.

Og jeg vil la eder finne barmhjertighet, og han skal forbarme sig over eder og la eder vende tilbake til eders land.

13 Tedae, ‘He khohmuen ah khosa boel sih,’ na ti uh cakhaw BOEIPA na pathen ol te na hnatun pawt dongah ni.

Men dersom I sier: Vi vil ikke bli i dette land, og I ikke lyder Herrens, eders Guds røst,

14 “Egypt kho te ka paan bitni. Te ah tah caemtloek m'hmu pawt vetih tuki ol khaw n'ya mahpawh, buh dongah khaw n'lamlum kolla kho n'sak ni,’ ti uh boeh.

men sier: Nei, vi vil gå til Egyptens land, så vi kan slippe å se krig og høre basunens lyd og hungre efter brød, og der vil vi bli,

15 Te dongah Judah kah a meet aw, BOEIPA ol he hnatun tangloeng laeh. Israel Pathen caempuei BOEIPA loh he ni a. thui. Egypt la caeh ham nangmih loh na maelhmai te na khueh la na khueh coeng atah, bakuep ham pahoi cet uh.

så hør nu derfor Herrens ord, I som er blitt igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom I setter eder fore å dra til Egypten, og I drar dit for å bo der,

16 Tedae Egypt khohmuen ah khaw na rhih cunghang te ana om vetih nangmih te n'kae ni. Na mawn thil uh khokha loh Egypt kah nangmih hnuk ah balak vetih pahoi na duek uh ni.

da skal sverdet I frykter for, nå eder der i Egyptens land, og hungeren som I er redde for, skal følge eder i hælene der i Egypten, og der skal I dø.

17 Egypt ah bakuep ham neh caeh hamla a maelhmai aka khueh hlang boeih te ana om ngawn saeh. Amih te cunghang neh khokha neh, duektahaw dongah ni pahoi a duek uh eh. Amih soah ka thoeng sak boethae hmai lamloh rhaengnaeng neh hlangyong khaw amih ah om mahpawh.

Og alle de menn som har satt sig fore å dra til Egypten for å bo der, de skal dø ved sverd, hunger og pest, og ingen av dem skal bli igjen og slippe fra den ulykke som jeg lar komme over dem.

18 Israel Pathen caempuei BOEIPA loh he ni a. thui. Jerusalem khosa rhoek soah ka thintoek neh ka kosi a bo bangla, Egypt la na caeh uh vaengah khaw nangmih soah ka kosi he bo van ni. Te vaengah thaephoeinah neh imsuep la, rhunkhuennah neh kokhahnah la na om uh vetih he hmuen he koep na hmuh uh mahpawh.

For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme blev utøst over Jerusalems innbyggere, således skal min harme bli utøst over eder når I kommer til Egypten, og I skal bli til en ed og til en forferdelse og en forbannelse og til spott, og I skal ikke mere se dette sted.

19 Judah kah a meet nangmih taengah BOEIPA loh a thui coeng. Egypt la na caeh uh pawt ham tahae khohnin ah nangmih kang hih he ming rhoela ming uh.

Herren har talt til eder, I som er blitt igjen av Juda: Dra ikke til Egypten! I skal vite at jeg har advart eder idag.

20 BOEIPA na Pathen taengla kai nan tueih uh vaengah na hinglu dongah na hmaang rhoe na hmaang uh coeng tih, “Mamih kah Pathen BOEIPA taengah kaimih yueng thangthui lamtah, mamih kah Pathen BOEIPA loh a thui boeih te kaimih taengah ha puen lamtah ka saii uh bitni,” na ti uh.

For I farer vill og forspiller eders liv; I har jo selv sendt mig til Herren eders Gud og sagt: Bed for oss til Herren vår Gud og forkynn oss alt det Herren vår Gud sier, og vi vil gjøre det.

21 Nangmih taengah ka puen dae tahae khohnin ah khaw BOEIPA na Pathen ol te na hnatun uh moenih. A cungkuem dongah kai ni nangmih taengla n'tueih.

Og jeg har forkynt eder det idag; men I har ikke hørt på Herrens, eders Guds røst, og på alt det som han sendte mig til eder med.

22 Paan ham neh bakuep ham na ngaih hmuen ah cunghang neh, khokha neh, duektahaw neh na duek uh ham te ming rhoela ming van laeh.

Så skal I nu vite at I skal dø ved sverd, hunger og pest på det sted som I stunder efter å komme til for å bo der.