Jeremiah 35

1 Judah manghai Josiah capa Jehoiakim tue vaengah BOEIPA taeng lamkah ol he Jeremiah taengla ha pawk.

Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren i Judas konge Jojakims, Josias' sønns dager:

2 “Rekhah imkhui la cet lamtah amih te thui pah. Amih BOEIPA im kah imkhui pakhat la khuen lamtah amih te misurtui tul lah,” a ti.

Gå til rekabittenes slekt og tal til dem og før dem inn i Herrens hus, i et av kammerne, og gi dem vin å drikke!

3 Te dongah Habazziniah koca Jeremiah capa Jaazaniah neh amah boeinaphung, amah koca boeih neh Rekhah imkhui boeih te ka khuen.

Og jeg tok Ja'asanja, sønn av Jirmeja, sønn av Habasinja, og hans brødre og alle hans sønner og hele rekabittenes slekt,

4 Amih te BOEIPA im ah tah Pathen kah hlang Igdaliah koca Hanan ca rhoek kah imkhui la ka khuen. A taengah cingkhaa aka tawt Shallum capa Maaseiah imkhan soah mangpa rhoek kah imkhan om.

og jeg førte dem inn i Herrens hus, i det kammer som tilhørte sønnene til den Guds mann Hanan, Jigdaljas sønn, og som lå ved siden av høvdingenes kammer, ovenover dørvokteren Ma'asejas, Sallums sønns kammer.

5 Te vaengah Rekhah imkhui koca mikhmuh ah misurtui te bunang dongah a bae la boengloeng neh ka tawn pah tih amih te, “Misurtui O uh,” ka ti nah.

Og jeg satte frem for rekabittenes slekt skåler fulle av vin, og begere, og jeg sa til dem: Drikk vin!

6 Tedae, “Misurtui ka ok uh moenih. A pa Rekhab capa Jonadab oh kaimih ng'uen coeng. Namah neh na ca rhoek khaw kumhal due misurtui na o loengloeng mahpawh.

Men de sa: Vi vil ikke drikke vin; for vår far Jonadab, Rekabs sønn, har gitt oss det bud: I skal aldri drikke vin, hverken I eller eders barn,

7 Im khaw sa boeh, cangti khaw tuh boeh, misurdum khaw tue boeh, na taengah om sak boeh. Namah khohnin boeih te dap khuiah khosa uh. Te daengah ni diklai mikhmuh kah na bakuep uh rhuet vaengah khohnin muep na hing uh eh,’ a ti.

og I skal ikke bygge hus og ikke så korn og ikke plante vingård eller eie noget sådant; men i telt skal I bo alle eders dager, så I kan leve lenge i det land I bor i som fremmede.

8 Kaimih ng'uen boeih te tah a pa Rekhab capa Jehonadab ol ni ka hnatun uh. Te dongah kamah tue khuiah tah kamamih khaw, ka yuu rhoek, ka capa rhoek, ka canu rhoek khaw misurtui a ok moenih.

Og vi adlød vår far Jonadab, Rekabs sønn, i alt han bød oss - at vi aldri skulde drikke vin, hverken vi eller våre hustruer eller våre sønner eller våre døtre,

9 Kaimih om nah ham im ka sa uh pawt tih kai taengah misurdum neh khohmuen khaw cangtii khaw om pawh.

og ikke bygge oss hus å bo i og ikke ha vingård eller aker og ikke så korn.

10 Tedae dap ah ka om uh tih a pa Jonadab kah ng'uen te boeih ka hnatun uh tih ka saii uh.

Og vi bodde i telt og var lydige og gjorde alt som vår far Jonadab hadde pålagt oss.

11 Te om vaengah he khohmuen ah Babylon manghai Nebukhanezar ha pongpa vaengah, “Ha mop uh latmah Khalden tatthai mikhmuh neh Aram tatthai mikhmuh ah Jerusalem la cet uh sih,” a ti uh dongah ni Jerusalem ah kho ka sak uh,” a ti uh.

Men da Babels konge Nebukadnesar drog op mot landet, da sa vi: Kom og la oss dra inn i Jerusalem, så vi kan slippe unda kaldeernes og syrernes hærer! Og så tok vi bolig i Jerusalem.

12 Te vaengah BOEIPA ol te Jeremiah taengla ha pawk tih,

Da kom Herrens ord til Jeremias, og det lød så:

13 Israel Pathen Caempuei BOEIPA loh he ni a. thui. Cet lamtah Judah hlang taeng neh Jerusalem khosa rhoek taengah thui pah. Ka ol he hnatun ham thuituennah te na doe mahpawt nim? He tah BOEIPA kah olphong ni. He tah BOEIPA kah olphong ni.

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Vil I ikke ta imot tukt og lyde mine ord? sier Herren.

14 Rekhab capa Jehonadab loh amah koca rhoek taengah misurtui ok pawt ham a uen ol te ana thoh puei. A napa kah olpaek te a hnatun uh dongah ni tahae khohnin duela a ok uh pawh. Tedae kai loh nangmih taengah na thoh neh a thui khaw kan thui dae kai taengkah he na hnatun uh moenih.

Jonadabs, Rekabs sønns bud er blitt holdt, de som han gav sine barn, at de ikke skulde drikke vin, og like til denne dag har de ikke drukket vin, men lydt sin fars bud. Og jeg har talt til eder tidlig og sent, men I har ikke adlydt mig.

15 Ka sal boeih te nangmih taengah ni ka tueih. Tonghma rhoek te a thoh neh kan tueih tih, 'Hlang he a boethae longpuei lamloh mael laeh saeh. Na khoboe te hlawt uh. Amih thothueng la pathen tloe hnukah pongpa uh boeh. Nangmih taeng neh na pa rhoek taengah kam paek khohmuen ah te khosa uh,’ a ti. Tedae na hna te na kaeng uh pawt tih kai taengkah he na hnatun uh moenih.

Og jeg sendte til eder alle mine tjenere, profetene, tidlig og sent, og sa: Vend om, hver fra sin onde vei, og bedre eders gjerninger og følg ikke andre guder for å tjene dem! Så skal I få bo i det land jeg har gitt eder og eders fedre. Men I vendte ikke eders øre til og adlød mig ikke.

16 Rekhab capa Jehonadab koca rhoek tah amih a uen bangla a napa kah olpaek te a thoh puei uh. Tedae he pilnam loh kai taengkah he a hnatun uh moenih.

Ja, Jonadabs, Rekabs sønns barn har holdt de bud som deres far gav dem; men dette folk har ikke adlydt mig.

17 Israel Pathen caempuei Pathen BOEIPA loh he ni a. thui tangloeng van. Judah so neh Jerusalem khosa boeih soah boethae cungkuem ka thui te amamih taengah ka thoeng sak he. Amih ham ka thui dae a hnatun uh pawt dongah amih ka khue vaengah khaw n'doo uh pawh.

Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Se, jeg lar komme over Juda og over alle Jerusalems innbyggere all den ulykke jeg har truet dem med, fordi de ikke vilde høre når jeg talte til dem, og ikke svarte når jeg kalte på dem.

18 Te dongah Rekhah imkhui te Jeremiah loh, “Israel Pathen caempuei BOEIPA loh he ni a. thui. Na pa Jehonadab kah olpaek te na hnatun uh tih a olpaek boeih te na ngaithuen uh dongah nangmih n'uen bangla boeih na saii uh.

Men til rekabittenes slekt sa Jeremias: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi I har lydt eders far Jonadabs ord og holdt alle hans bud og i alt gjort som han bød eder,

19 Te dongah Israel Pathen caempuei BOEIPA a thui tangloeng coeng he. Rekhab koca Jonadab kah a hlang tah amah tue khuiah tah ka mikhmuh ah pongtho vetih pat mahpawh.

derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Det skal aldri fattes en mann av Jonadabs, Rekabs sønns ætt som skal stå for mitt åsyn.