< Jeremiah 18 >
1 BOEIPA taeng lamloh Jeremiah taengla ol ha pawk tih,
Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren:
2 “Thoo lamtah amsai im la cet. Te vaengah ka ol he nang taengah pahoi kan yaak sak bini,” a ti.
Stå op og gå ned til pottemakerens hus, og der vil jeg la dig høre mine ord.
3 Te dongah amsai im la pakcak ka suntlak vaengah amkhawn dongah bi tarha ana saii.
Og jeg gikk ned til pottemakerens hus, og se, han gjorde sitt arbeid på skiven;
4 Tedae amsai kut dongah amlai lamloh a saii am te vik rhek. Te dongah mael tih am tloe te a saii tih amsai mik dongah then a ti bangla a saii.
og når det kar han gjorde, blev mislykket, som det kan gå med leret i pottemakerens hånd, så gjorde han det om igjen til et annet kar, slik som han vilde ha det.
5 Te phoeiah BOEIPA ol loh kai taengah ha pawk tih,
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
6 Israel imkhui nangmih taengah he kah amsai bangla saii ham ka coeng moenih a? He tah BOEIPA kah olphong ni. Amsai kut kah amlai bangla nangmih Israel imkhui khaw kamah kut ah om van he.
Skulde jeg ikke kunne gjøre med eder, Israels hus, som denne pottemaker? sier Herren; se, som leret er i pottemakerens hånd, således er I i min hånd, Israels hus!
7 Namtom neh ram he phuk ham khaw, palet ham neh milh sak ham khaw mikhaptok ah ka thui coeng.
En gang taler jeg om et folk og et rike, at jeg vil rykke op og rive ned og ødelegge;
8 Namtom he a boethae lamloh a yut te ni amah taengah ka thui. Te daengah ni a soah boethae saii ham ka moeh te ko ka hlawt eh.
men dersom det folk som jeg har talt om, vender om fra sin ondskap, da angrer jeg det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.
9 Namtom neh ram te thoh ham neh phung ham khaw mikhaptok ah ka thui coeng.
Og en annen gang taler jeg om et folk og om et rike, at jeg vil bygge og plante;
10 Ka mikhmuh ah a thae a thae te a saii tih ka ol he hnatun pawh. A then ham a then la ka thui khaw ko ka hlawt ni.
men gjør det da det som er ondt i mine øine, så det ikke hører på min røst, da angrer jeg det gode som jeg hadde tenkt å ville gjøre mot det.
11 Te dongah Judah hlang taeng neh Jerusalem khosa taengah voek laeh lamtah he he thui laeh. BOEIPA loh, “Nangmih ham yoethae ka hmoel tih nangmih ham kopoek ka moeh coeng he. Hlang loh a longpuei thae lamloh mael laeh saeh. Na longpuei neh na khoboe te dueng uh laeh.
Og si nu til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Så sier Herren: Se, jeg emner på en ulykke for eder og uttenker et ondt råd mot eder; vend om, hver fra sin onde vei, og bedre eders veier og eders gjerninger!
12 Tedae, 'Talsae la, kaimih kopoek hnukah ka pongpa uh bitni,’ a ti uh vetih hlang loh a lungbuei kah thinthahnah neh, 'A thae saii sih,’ a ti uh ni,'” a ti.
Men de sier: Du taler forgjeves! Våre egne tanker vil vi følge, og enhver av oss vil følge sitt onde, hårde hjerte.
13 Te dongah BOEIPA loh he ni a. thui. Namtom taengah khaw dawt laeh. Israel oila loh rhih-om la mat a saii bang he unim aka ya?
Derfor sier Herren så: Spør blandt hedningefolkene: Hvem har hørt slikt? Grufulle ting har jomfruen Israel gjort.
14 Lebanon vuelsong hmuen kah lungpang lamloh a hawk tih kholong khosik kah aka long tui ke kak bal nim?
Mon Libanons sne går bort på det høie fjell? Eller uttørkes de fremmede, kjølige, rinnende vann?
15 Ka pilnam loh kai n'hnilh tih a poeyoek la a phum uh. Te dongah a longpuei ah amamih paloe uh. Khosuen lamkat ah pongpa ham a hawn longpuei te picai uh pawh.
Men mitt folk har glemt mig, det brenner røkelse for de falske guder; og de førte dem til fall på deres veier, de gamle veier, så de gikk på stier, på uryddede veier,
16 A khohmuen te imsuep la a khueh uh tih kumhal due a rhungnah om. Te te aka pah boeih khaw pong vetih a lu te a thuk ni.
og således gjorde de sitt land til en forferdelse, til en evig spott; hver den som går forbi, skal forferdes og ryste på hodet.
17 Amih te a thunkha mikhmuh ah khothoeng yilh bangla a rhawn long ka taekyak ni. Amih kah rhainah khohnin ah amih te maelhmai ka tueng mahpawh.
Som østenvinden vil jeg adsprede dem for fiendens åsyn; med nakken og ikke med ansiktet vil jeg se på dem på deres ulykkes dag.
18 Te vaengah, “Cet uh sih lamtah Jeremiah te kopoek neh moeh uh sih. Khosoih neh hlangcueih kah cilsuep dongah khaw, tonghma lamkah ol dongah khaw olkhueng he paltham mahpawh. Anih te ol nen khaw ngawn uh sih lamtah a thui boeih te hnatung uh boel sih,” a ti uh.
Da sa de: Kom og la oss uttenke onde råd mot Jeremias! For presten har jo loven, den vise har råd, og profeten har ord fra Gud. Kom, la oss slå ham med tungen og ikke akte på noget av hans ord!
19 BOEIPA aw kai taengkah he hnatung lamtah ka lungawn ol te ya lah.
Akt på mig, Herre, og hør hvorledes de strider mot mig!
20 Ka hinglu ham vaam a vueh uh lalah a boethae te a then neh ka thuung venim? Na mikhmuh ah ka pai ham, amih yueng a then thui ham, na kosi te amih taeng lamloh a mael ham khaw poek lah.
Skal en gjengjelde godt med ondt? For de har gravd en grav for mitt liv. Kom i hu at jeg stod for ditt åsyn og talte godt for dem for å vende din vrede bort fra dem!
21 Te dongah a ca rhoek te khokha taengah pae tangloeng lamtah cunghang kut dongah khaw hawk laeh. A yuu rhoek te dueidah laemhong neh nuhmai la om uh saeh. A hlang rhoek te dueknah kah a ngawn la om uh saeh. Tongpang rhoek te caemtloek vaengah cunghang loh ngawn saeh.
Gi derfor deres barn til hungeren, og overgi dem selv i sverdets vold, og la deres hustruer bli barnløse og enker, og deres menn bli drept av pesten, deres ungdom bli slått ihjel av sverdet i krigen!
22 Kai tuuk ham tah rhom te khaw vaam la a vueh uh tih ka kho ham khaw pael a tung uh dongah, amih ham caem buengrhuet na khuen pah vaengah a imkhui lamloh a pang uh ya saeh.
La skrik bli hørt fra deres hus, når du lar en fiendeskare komme brått over dem! For de har gravd en grav for å fange mig og lagt skjulte snarer for mine føtter.
23 Tedae dueknah ham kai soah amih kah cilsuep boeih te BOEIPA namah loh na ming. Amih kathaesainah te dawth pah boel lamtah a tholhnah te na mikhmuh lamloh huih pah boeh. Na thintoek tue vaengah amih te saii lamtah na mikhmuh ah aka paloe la om rhoe om saeh.
Men du, Herre, kjenner alle deres onde råd mot mitt liv; forlat dem ikke deres misgjerning og utslett ikke deres synd for ditt åsyn, men styrt dem ned for ditt åsyn! Straff dem på din vredes tid!