Isaiah 9
1 Te cakhaw hlamat kah bangla anih taengah mangdaeng mangtok la Zebulun khohmuen kah, Naphtali khohmuen kah a tap khomu te om mahpawh. Tedae hmailong ah Jordan rhalvang neh namtom Galilee kah tuipuei longpuei te a thangpom ni.
For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nu er trengsel; tidligere førte han vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i fremtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea.
2 Hmaisuep ah pongpa pilnam loh khosae puei a hmuh coeng. Dueknah hlipkhup kho kah khosa rhoek te vangnah loh a tue coeng.
Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys; de som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.
3 Namtom te amah taengah na ping sak tih kohoenah neh na puel sak. Te dongah cangah vaengkah a kohoenah bangla, kutbuem a tael uh vaengkah a omngaih uh bangla na mikhmuh ah a kohoe uh.
Du lar det bli tallrikt det folk som du får ikke gav stor glede; de gleder gleder sig for ditt åsyn, som en gleder sig om høsten, som en jubler når hærfang skiftes.
4 Midian tue vaengkah bangla anih kah hnamkun hnorhih neh a laengpang kah thingpang khaw, anih taengah aka tueihno mancai khaw na rhiyawp sak coeng.
For dets tyngende åk og kjeppen til dets skulder, dets drivers stav, har du brutt i stykker, som på Midians dag;
5 Hinghuennah dongah a nook khokhom boeih neh thii dongah aka bol himbai tah hmai aka ungkhang thut lam ni a. poeh eh.
for hver krigssko som er båret i slagtummelen, og hvert klæsplagg som er tilsølt med blod, skal brennes op og bli til føde for ilden.
6 Mamih ham camoe pakhat thang coeng tih mamih taengah capa pakhat m'paek coeng. Anih kah laengpang dongah barhan om tih, a ming te Khobaerhambae, Olrhoep, Pathen hlangrhalh, Dungyan Pa, Rhoepnah Mangpa, la a khue coeng.
For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste.
7 David ngolkhoel dongkah barhan rhoengnah neh rhoepnah tah bawt pawh. A ram te thoh sak ham khaw, tiktamnah, duengnah neh ram duel ham khaw Caempuei BOEIPA kah thatlainah loh kumhal duela a saii pawn ni.
Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og opholdt ved rett og rettferdighet, fra nu av og til evig tid; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
8 Boeipa loh Jakob taengah ol a tah tih Israel pum dongah cu.
Et ord har Herren sendt mot Jakob, og det skal slå ned i Israel.
9 Pilnam loh a ming bitni, Ephraim pum neh Samaria kah khosa loh a hoemnah neh a thinko a mamlal la,
Og hele folket skal fornemme det, Efra'im og Samarias innbyggere, som i stolthet og hjertets overmot sier:
10 “Laiboeng te cungku cakhaw lungrhaih neh n'khoeng bitni, thaihae te vung uh cakhaw lamphai thing n'ling uh bitni,” a ti.
Stener av ler er falt, men med hugne stener vil vi bygge op igjen; morbærtrær er hugget ned, men sedertrær vil vi sette i stedet.
11 Tedae BOEIPA loh Rezin rhal te anih taengah a thaphoh pah tih a thunkha neh a khuk thil.
Derfor gir Herren Resins motstandere makt over det, og han væbner dets fiender,
12 Khothoeng lamkah Aram, a hnuk lamkah Philisti loh, Israel te a ka ah a bae la a paem ni. Te boeih nen khaw a thintoek te mael pawt tih a kut a thueng pueng.
syrerne forfra og filistrene bakfra, og de eter Israel med full munn. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
13 Pilnam he amah aka ngawn taengah khaw mael pawt tih Caempuei BOEIPA khaw toem uh pawh.
Men folket vender ikke om til ham som slår det, og Herren, hærskarenes Gud, søker de ikke.
14 Te dongah BOEIPA loh Israel te a lu neh a mai khaw, rhophoe neh canghlong khaw khohnin pakhat ah ni a rhaih eh.
Derfor avhugger Herren av Israel både hode og hale, både palmegren og siv, alt på en dag.
15 Patong neh maelhmai aka dang te a lu saeh lamtah a honghi neh aka thuinuet tonghma te a mai saeh.
Eldste og aktet mann er hodet, og en profet som lærer løgn, er halen.
16 Pilnam kah a uem la aka om he khaw kho a hmang tih anih kah a uem rhoek te khaw a yoop uh coeng.
Og dette folks førere er forførere, og de av folket som lar sig føre, er fortapt.
17 Te dongah a tongpang vaengkah te Boeipa loh a kohoe pah mahpawh. A lailak neh thaehuet boeih dongah a cadah neh a nuhmai rhoek te haidam pah pawh. Hlang boeih kah a ka loh boethae halang boeih a thui coeng dongah he a thintoek te mael voel pawt tih a kut a thueng pueng.
Derfor gleder Herren sig ikke over dets unge menn, og over dets farløse og enker forbarmer han sig ikke; for de er alle sammen gudløse og gjør det onde, og hver munn taler dårskap. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
18 Halangnah he hmai bangla lota khaw a dom tih hling khaw a hlawp. Duup kah khocak khaw a hlup tih hmaikhu kah rhimomnah a laep sak.
For ugudeligheten brenner som ild; den fortærer torn og tistel, og den tender den tetteste skog, så den hvirvler høit op i røk.
19 Caempuei BOEIPA kah a thinpom loh khohmuen te a kolh vetih pilnam he hmaingen la poeh ni. Hlang loh a manuca te lungma ti mahpawh.
Ved Herrens, hærskarenes Guds vrede er landet satt i brand, og folket blir til føde for ilden; ingen sparer sin bror.
20 Bantang ben ah hlap pah cakhaw lamlum pueng vetih, banvoei ben ah caak pah cakhaw hah uh mahpawh. Hlang loh amah kah a ban saa te a cilh ni.
De biter til høire og hungrer allikevel, de eter til venstre og blir ikke mette; enhver eter kjøttet av sin egen arm.
21 Manasseh khaw Ephraim, Ephraim khaw Manasseh, a boktlap lah Judah a tlai thil. He boeih nen khaw a thintoek mael pawt tih a kut a thueng pueng.
Manasse eter Efra'im og Efra'im Manasse; begge tilsammen er de imot Juda. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
