Isaiah 51

1 Duengnah aka hloem tih BOEIPA aka tlap rhoek loh kai ol he hnatun lah. Nangmih n'daeh nah lungpang neh nangmih n'koeih nah lungkhui tangrhom te paelki uh.

Hør på mig, I som jager efter rettferdighet, I som søker Herren! Se på det fjell som I er hugget ut av, og på den brønn som I er gravd ut av!

2 Na pa Abraham neh nangmih aka yom Sarah te so lah. Anih te pakhat bueng ni ka khue dae anih yoethen ka paek tih ka ping sak.

Se på Abraham, eders far, og på Sara, som fødte eder! For da han ennu bare var en, kalte jeg ham, og jeg velsignet ham og gjorde hans ætt stor;

3 BOEIPA loh Zion a hloep vetih a imrhong khaw boeih a hloep pah ni. A khosoek te Eden bangla, a kolken te BOEIPA dum bangla a khueh ni. A khuiah omngaihnah neh kohoenah a hmuh vetih, uemonah neh oldi ol a yaak ni.

for Herren trøster Sion, trøster alle dets ruiner og gjør dets ørken lik Eden og dets øde mark lik Herrens have; fryd og glede skal finnes der, takksigelse og lovsang.

4 Ka pilnam loh kamah taengah hnatung uh lamtah ka namtu loh kamah taengah hnakaeng uh. Olkhueng tah kai taeng lamloh ha thoeng vetih ka tiktamnah te pilnam kah vangnah la ka hoep ni.

Hør på mig, mitt folk! Vend øret til mig, du min menighet! For lov skal gå ut fra mig, og min rett vil jeg sette til et lys for folkene.

5 Ka duengnah he yoei tih kai kah daemnah tah ha pawk coeng. Ka ban loh pilnam ham lai a tloek ni. Kamah he sanglak rhoek loh n'lamtawn uh tih ka ban a ngaiuep uh.

Min rettferdighet er nær, min frelse bryter frem, og mine armer skal hjelpe folkene til rett; på mig skal øene vente, og på min arm skal de bie.

6 Na mik vaan la dai lamtah diklai dangdik ke khaw paelki lah. Vaan ke hmaikhu bangla cing vetih diklai khaw himbai bangla hmawn ni. A khuikah khosa rhoek khaw pilhlip bangla duek ni. Kamah kah khangnah he kumhal duela om vetih ka duengnah he rhihyawp mahpawh.

Løft eders øine til himmelen, og se på jorden her nede! For himmelen skal blåses bort som røk, og jorden skal eldes som et klædebon, og de som bor på den, skal dø som mygg; men min frelse skal vare til evig tid, og min rettferdighet skal ikke brytes.

7 Duengnah aka ming tih a lungbuei ah ka olkhueng aka dueh pilnam loh kamah taengah hnatun uh lah. Hlanghing kah kokhahnah te rhih uh boel lamtah amih kah honah dongah rhihyawp uh boeh.

Hør på mig, I som kjenner rettferdighet, du folk som har min lov i ditt hjerte! Frykt ikke menneskers hån, og reddes ikke for deres spottende ord.

8 Amih te bungbo loh himbai bangla a caak vetih keet loh tumul bangla a yoop ni. Tedae kai kah duengnah tah kumhal duela, kamah kah khangnah he cadilcahma kah cadilcahma duela om ni.

For møll skal fortære dem som et klæsplagg, og makk skal fortære dem som ull; men min rettferdighet skal vare til evig tid, og min frelse fra slekt til slekt.

9 Haenghang laeh, haenghang laeh, BOEIPA bantha kah a sarhi te bai laeh. Khosuen thawnpuei khothoeng tue kah bangla haenghang laeh. Rahab aka daeh tih tuihnam aka poeih te nang moenih a?

Våkn op, våkn op, klæ dig i styrke, du Herrens arm! Våkn op som i gamle dager, som i fordums tid! Var det ikke du som felte Rahab, som gjennemboret havuhyret?

10 Tuipuei tui aka dung tangkik aka kak sak, a tlan rhoek loh a kat nah ham longpuei te tuipuei dung ah aka khueh khaw nang moenih a?

Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets bunn til en vei, så det frelste folk kunde gå gjennem det?

11 Te dongah BOEIPA kah a lat rhoek tah ha mael uh vetih tamlung neh, a lu dongkah kumhal kohoenah neh Zion a pha uh ni. Omngaihnah neh kohoenah loh a kae vaengah tah kothaenah neh hueinah khaw rhaelrham pawn ni.

Så skal Herrens forløste vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal fly.

12 Nangmih aka hloep te khaw kai kamah ni. Nang hlanghing, duek aka rhih te unim? Hlang capa he sulrham bangla aka lam ni a tloeng uh.

Jeg, jeg er den som trøster eder; hvem er du, at du frykter for et menneske, som skal dø, for et menneskebarn, som skal bli lik gress,

13 Nang aka saii, vaan aka dih tih diklai aka suen BOEIPA te na hnilh. Kosi kah a kilh dongah hnin takuem na rhih nainoe mai. Tedae phae hamla aka tawn uh tih kosi kah a kilh te ta melae?

og at du glemmer Herren, din skaper, som utspente himmelen og grunnfestet jorden, og alltid hele dagen engster dig for undertrykkerens vrede, når han legger pilen til rette for å ødelegge? Hvor er da undertrykkerens vrede?

14 A khuum hlang te koeloe a hlah vetih vaam khuiah khaw duek mahpawh, a buh khaw vaitah mahpawh.

Snart skal den som ligger i lenker, bli løst, han skal ikke dø og gå i graven, og han skal ikke mangle sitt brød.

15 Kai Yahovah na Pathen loh tuitunli khaw a kueng tih a tuiphu loh hue a sak. A ming tah caempuei BOEIPA ni.

Og jeg er Herren din Gud, som rører op havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

16 Na ka dongah ka ol kang khueh tih ka kut kah hlipkhup neh nang kan dah. Vaan aka ling tih diklai aka suen loh Zion te, “Nang tah ka pilnam ni,” a ti ham ni.

Og jeg la mine ord i din munn og dekket dig med min hånds skygge for å plante himmelen og grunnfeste jorden og for å si til Sion: Du er mitt folk.

17 Haenghang laeh, haenghang laeh Jerusalem aw thoo laeh. BOEIPA kut lamkah kosi boengloeng na ok coeng. Ngaengainah boengloeng dongkah a tuisam te na ci tih na ok.

Våkn op, våkn op, stå op, Jerusalem, du som av Herrens hånd har fått hans vredes beger å drikke! Det store tumlebeger har du drukket ut til siste dråpe.

18 A ca sak boeih loh amah te khool pawt tih a ca cah boeih loh a kut ah moem voel pawh.

Hun har ingen som leder henne, av alle de barn hun har født, og ingen som tar henne ved hånden, av alle de sønner hun har fostret.

19 Te rhoi loh nang n'doe coeng. Nang hamla unim aka rhaehba lah ve? rhoelrhanah neh pocinah, khokha neh cunghang lakli ah u nang nim kan hloep bal eh?

To ting var det som rammet dig - hvem ynkes over dig? - ødeleggelse og undergang, hunger og sverd - hvorledes skal jeg trøste dig?

20 Na ca rhoek loh saa uh tih thaang dongkah cuung bangla imlang tom ah lu a doelh uh. Te dongah BOEIPA kah kosi neh na Pathen kah tluungnah ngawn tah rhoeh coeng.

Dine barn lå avmektige på alle gatehjørner som en hjort i garnet, de som var fylt av Herrens brennende vrede, av din Guds trusler.

21 Te dongah mangdaeng neh misurtui nen pawt khaw aka rhuihmil tarha loh ya laeh he.

Derfor, hør dette, du arme, og du som er drukken, men ikke av vin!

22 Tangkhuet la a pilnam aka rhuun na Boeipa Yahovah neh na Pathen loh, “Na kut lamkah rhuihmil boengloeng te ka loh coeng he ne, kai kah kosi boengloeng dongkah tuisam te ok hamla koep koei voel boeh.

Så sier Herren, din herre, din Gud, som fører sitt folks sak: Se, jeg har tatt tumlebegeret ut av din hånd; mitt store vredesbeger skal du ikke mere drikke av.

23 'Na hinglu te duen lamtah kang kan uh mai eh,’ a ti uh tih nang aka pae sak rhoek, nang nam te diklai bangla na duen pah tih long bangla aka pongpa thil rhoek kah kut dongah ni ka paek pawn eh,” a ti.

Og jeg gir det i dine undertrykkeres hånd, de som sa til dig: Bøi dig ned, så vi kan gå over dig, og så gjorde du din rygg lik jorden, til en gate for dem som gikk over den.