< Isaiah 30 >
1 Anunae a cilsuep te saii hamla BOEIPA kah olphong soah thinthah camoe rhoek aih. Tedae kai lamkah neh mueirhoi a hloe moenih. Ka mueihla kah bal moenih. Te dongah tholh te tholh neh a khoengvoep.
Ve de gjenstridige barn, sier Herren, de som utfører råd som ikke er fra mig, og inngår avtale uten min Ånd, så de legger synd til synd,
2 Pharaoh kah lunghim khuiah bakuep ham neh Egypt kah hlipkhup ah ying hamla Egypt aka suntlak thil tih aka cet rhoek loh kai kah olka he a dawt uh moenih.
de som drar ned til Egypten, uten at de har rådspurt mig, for å finne vern hos Farao og søke ly i Egyptens skygge!
3 Tedae Pharaoh kah lunghim te nangmih ham yahpohnah la, Egypt hlipkhup ah yingnah te khaw mingthae la poeh ni.
Men Faraos vern skal bli eder til skam, og det ly I søker i Egyptens skygge, til skjensel.
4 A mangpa rhoek loh Zoan ah om uh tih a puencawn rhoek loh Hanes ham ben uh cakhaw,
For deres fyrster er kommet til Soan, og deres sendebud kommer like til Hanes;
5 pilnam te a hoeikhang pah voel pawt tih bomkung la a om pawt neh a hoeikhang pawt dongah boeih a borhim vetih yah a bai ni. Te dongah yahpohnah neh kokhahnah la om bal ni.
alle blir de til skamme ved et folk som ikke gagner dem, som ikke er til hjelp og ikke til gagn, men bare til skam og skjensel.
6 Citcai khohmuen kah tuithim rhamsa ham olrhuh, sathuengnu a la neh sathueng lamkah, rhulthae neh minyuk aka ding kongah khobing coeng. A khuehtawn te laak kah a nam ah, a thakvoh te kalauk phuu dongah aka phuei rhoek he pilnam ham a hoeikhang moenih.
Utsagn om dyrene som drar mot syd. Gjennem nøds og trengsels land, hvor løve og løvinne, huggorm og flyvende serafslange har sitt hjem, fører de sitt gods på aseners rygg og sine skatter på kamelers pukler til et folk som ikke gagner dem.
7 Egypt long khaw a honghi neh a poeyoek lam ni a bom. Te dongah amih te, “Hoeng hoep Rahab,” la ka khue coeng.
Aldri nogen gang vil Egypten hjelpe; derfor kaller jeg det: storskryteren som sitter stille.
8 Paan laeh, amih ham te cabael dongah daek lamtah, a cabu dongah tarhit pah laeh. Te daengah ni hmailong khohnin ham khaw, kumhal duela a om yoeyah eh.
Gå nu inn, skriv det på en tavle i deres påsyn og tegn det op i en bok, så det kan være for kommende dager, for alltid, til evig tid!
9 Laithae koca rhoek kah a ca rhoek, boekoek pilnam aih he, BOEIPA kah olkhueng tah hnatun ham huem uh pawh.
For det er et gjenstridig folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov,
10 Khohmu taengah, “Na hmuh pawt nim?” Tonghma rhoek taengah khaw kaimih ham oldueng na hmuh pawt nim? phoknah na hmuh uh akhaw kaimih ham a hnal la thui uh.
som sier til seerne: I skal ikke se, og til profetene: I skal ikke skue for oss det som rett er; tal smigrende ord til oss, sku synkvervinger,
11 Longpuei lamloh nong uh, caehlong lamloh khoe uh. Israel kah a Cim te “Mamih mikhmuh lamloh kangkuen saeh,” a ti uh.
vik av fra veien, bøi av fra stien, få Israels Hellige bort fra vårt åsyn!
12 Te dongah Israel kah a cim loh, “Hekah olka he na sit uh. Hnaemtaeknah dongah na pangtung uh tih khohmang neh a soah na pangnal uh.
Derfor sier Israels Hellige så: Fordi I har forkastet dette ord og satt eders lit til vold og krokveier og støttet eder på slikt -
13 Te dongah nangmih taengah tah thaesainah he khaw vongtung dongah a puut loh a yam tih a cungku bangla ha om ni. Aka pomdoep uh khaw a pocinah lam ni buengrhuet a om pahoi mai.
derfor skal denne misgjerning bli eder som et falleferdig stykke som skyver sig mere og mere frem på en høi mur, inntil muren med ett, i et øieblikk, styrter sammen og knuses;
14 Amsai loh tuitang kaek a dae banghui la rhek vetih lungma ti mahpawh. Hmai rhong dongkah hmai soh ham neh kangueng lamkah tui bak nah ham kangna khaw paikaek kah a kaek te hmu mahpawh.
den knuses likesom en knuser et pottemakerkar, som en slår i stykker uten skånsel, så det blandt stykkene ikke finnes et skår til å hente ild med fra gruen eller øse vann med av brønnen.
15 Te dongah ni Israel kah a cim ka Boeipa Yahovah loh he ni a thui. Maelnah neh mongnah dongah a mong la n'khang coeng tih ueppangnah dongah na thayung thamal khaw om dae ta na ngaih uh pawh.
For så sa Herren, Israels Gud, Israels Hellige: Dersom I vender om og holder eder rolige, skal I frelses; i stillhet og i tillit skal eders styrke være. Men I vilde ikke.
16 Te phoeiah, “Moenih, te ham te marhang dongah ka rhaelrham uh bitni,” na ti uh. Na rhaelrham uh vaengah, “Yanghoep la n'ngol uh,” na ti uh dongah nangmih aka hloem rhoek khaw yanghoep uh van ni.
I sa: Nei, på hester vil vi flyve - derfor skal I flykte - og på rappføtte dyr vil vi ride - derfor skal eders forfølgere være rappe.
17 Tlang lu kah cungkui bangla, som sokah rholik bangla na cul uh hil pakhat kah tluungnah dongah, panga kah tluungnah dongah khaw thawng khat la na rhaelrham uh ni.
Et tusen skal flykte for en trusel fra en mann; når bare fem mann truer, skal I flykte inntil eders levning er lik en flaggstang på toppen av et fjell og et banner på en haug.
18 Tedae BOEIPA loh nangmih rhen ham n'rhingda tangloeng tih nangmih aka haidam la pomsang uh tangkhuet. Tiktamnah Pathen Yahovah amah te aka rhingda boeih tah a yoethen.
Og derfor bier Herren med å være eder nådig, og derfor holder han sig langt borte i det høie med sin barmhjertighet mot eder; for Herren er en dommens Gud; salige er alle de som bier på ham.
19 Jerusalem kah khosa Zion pilnam aw na rhap rhoe na rhap voel mahpawh. Na pang ol te a yaak vaengah n'rhen rhoe, n'rhen vetih nang te n'doo ni.
For du folk som bor på Sion, i Jerusalem, du skal ikke bli ved å gråte; han vil være dig nådig når du roper; når han hører det, svarer han dig.
20 Boeipa loh nang te rhal kah buh neh hnaemtaeknah tui m'pae cakhaw na saya rhoek te khaw khoe mahpawh. Tedae na saya aka hmu rhoek te na mik ah om bitni.
Herren skal gi eder nødens brød og trengselens vann, og da skal dine lærere ikke mere skjule sig, men dine øine skal se dine lærere,
21 Na hnuk lamkah ol loh, “Longpuei he bantang ah khaw, banvoei ah khaw cet mailai,” a ti te na hna loh a yaak bitni.
og når du viker av til høire eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak dig: Dette er veien, gå på den!
22 Na cak ben mueidaep neh, na sui mueihloe pholip khaw na poeih ni. Te rhoek te na pumthim hainak bangla thaek uh vetih, “Acih hoeih,” na ti ni.
Og du skal akte for urene sølvplatene på dine utskårne billeder og gullplatene på ditt støpte billede; du skal kaste det bort som skitne kluter; ut med dig! skal du si til det.
23 Te vaengah khohmuen kah na tuh na cangti te khotlan loh a suep ni. Khohmuen kah cangpai buh neh kuirhang la na om ni. Tekah khohnin ah tah rhamtlim dangka ah na boiva loh pulpulh luem ni.
Da skal han gi regn for sæden du sår i jorden, og brød av jordens grøde, og det skal være kraftig og saftig; din buskap skal på den dag belte på en vid eng.
24 Diklai kah aka tho aka tat saelhung neh laak pataeng cangcopcung neh, rha neh a hlaih canghlaih, kamvuelh ni a caak eh.
Og oksene og asenene som arbeider jorden, skal ete saltet blandingsfôr, som kastes med skuffe og kasteskovl.
25 Tlang sang tom ah khaw, som tom ah khaw ana om saeh. Rhaltoengim a cungku ham vaengkah ngawnnah a len khohnin ah sokca rhahlawn tui loh phul coeng.
Og på hvert høit fjell og på hver høi bakke skal det være bekker, strømmer av vann, på den store slaktings dag, når tårnene faller.
26 Hla kah a vang te khomik kah a vang bangla om ni. Khomik kah a vang khaw khohnin hnin rhih kah a vang bangla a pueh parhih la om ni. BOEIPA long tah a pilnam kah a tlawt te a poi pah tih a hmapuei hmasoe khaw a hoeih sak.
Og månens lys skal bli som solens lys, og solens lys skal bli syvfold klarere, som lyset for syv dager, på den dag Herren læger sitt folks skade og forbinder såret av det slag det fikk.
27 BOEIPA kah a ming tah khohla bangsang lamkah a thintoek aka ung khui lamkah ha thoeng coeng ke. A hmuilai kah kosi hmaihu te a thah la baetawt tih a ol khaw hmai bangla tak.
Se, Herrens navn kommer fra det fjerne, brennende er hans vrede, og tung er røken som stiger op; hans leber svulmer av harme, og hans tunge er som fortærende ild,
28 A hil khaw a rhawn duela muelh tih aka yo soklong la, namtom te poeyoek khamyai ah vairhuek la, pilnam kam dongkah a hmaang kamrhui la.
og hans vredespust er som en overskyllende å som når til halsen; han vil sælde hedningefolkene i ødeleggelsens såld og legge et bissel i folkenes munn til å lede dem vill.
29 Laa khaw nangmih taengah tah khotue a ciim hlaem kah bangla om vetih, BOEIPA tlang kah Israel lungpang paan hamla phitphoet neh aka thoeih bangla thinko kah kohoenah khaw om ni.
Eders sang skal lyde som i den natt høitiden blir innvidd, og det skal være hjertens glede, som når de går med fløitespill op til Herrens berg, til Israels klippe.
30 A ol mueithennah te BOEIPA loh n'yaak sak vetih, hmaihluei aka hlawp rhonam, hlipuei neh rhaelnu lungto, thintoek thinkoeh dongah a ban loh a mong la m'hmuh sak ni.
Og Herren skal la høre sin veldige røst og vise sin nedfarende arm i brennende harme og fortærende ildslue, storm og regnskyll og hagl.
31 BOEIPA ol loh Assyria te a rhihyawp sak vetih, mancai neh a ngawn ni.
For Herrens røst skal Assur forferdes, han som slår med kjeppen.
32 BOEIPA loh a niing a hol pah vaengah a pum dongkah kamrhing te khaw, rhotoeng khaw caitueng kah lamkai la boeih a poeh pah. Te vaengah caemtloek kah thueng hmueih loh amih te a vathoh thil ni.
Og hver gang den stav som Herren efter sitt råd lar falle på ham, farer ned, skal det skje under klang av trommer og citarer, og gang på gang skal han løfte sin arm og stride mot ham.
33 Tophet khaw hlaemvai lamkah ni rhong a pai thil coeng. Te khaw manghai ham a soepsoei pah rhoe. A hlanhmai te a dung a ka sak tih hmai te khaw thing muep a hueng thil. BOEIPA kah a hiil loh kat hmai soklong bangla te te a dom.
For et brandsted er laget i stand for lenge siden; også for kongen er det laget i stand, dypt og vidt; dets bål har ild og ved i mengde; lik en svovelstrøm tender Herrens ånde det i brand.