Isaiah 16
1 Khohmuen aka hung tuca te Sela khosoek lamloh Zion nu kah tlang duela thak uh laeh.
Send landsherren de lam han skal ha, fra Sela gjennem ørkenen til Sions datters berg!
2 Anih tah a bu a hno tih aka poeng vaa bangla om tih Arnon lamkai kah Moab nu rhoek khaw te tlam te om uh.
Som flagrende fugler, lik unger som er jaget bort fra redet, skal Moabs døtre være ved Arnons ferjesteder.
3 cilsuep khaw pae rhoela pae uh. Oltloeknah saii uh. Khothun lung kah na mueihlip te khoyin bangla khueh laeh. A yong vaengah a heh rhoek te thuh lamtah phoe boeh.
Gi råd, finn utvei for oss! La din skygge midt på dagen være som natten! Skjul de fordrevne, forråd ikke dem som flykter!
4 Ka heh Moab te namah taengah bakuep saeh. Aka rhoelrhak kah mikhmuh lamloh amih hlipyingnah om saeh. Hlangphaep khaw khawk van ni. rhoelrhanah khaw khum bitni. Hlang aka taelh khaw diklai lamloh cing ni.
La mine fordrevne barn få herberge hos dig! Vær et skjul for Moab mot ødeleggeren! For det er forbi med voldsmannen, ødeleggelsen får ende, undertrykkerne blir borte av landet.
5 Ngolkhoel te sitlohnah neh a cikngae sak vetih, a soah uepomnah neh ngol ni. David kah dap ah lai a tloek tih, tiktamnah a toem vaengah duengnah khaw a ming.
Så skal tronen bli grunnfestet ved miskunnhet, og en konge skal sitte trygt på den i Davids telt, en fyrste som søker rett og fremmer rettferdighet.
6 Moab kah hoemdamnah tah a poikuk la, a hoemnah te muep n'yaak uh coeng. A hoemdamnah neh a thinpom dongah anih te olsai tangkhuet boel saeh.
Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets stolthet, dets overmot og dets storaktighet, dets tomme skryt.
7 Te tangloeng ni Moab loh amah Moab pum ham a rhung te. Kirhareseth rhae te a rhung thil tih aka rhawp yungyi ham na caitawk thil.
Derfor skal Moab klage over Moab, alle skal klage; over Kir-Haresets druekaker skal I sukke i dyp sorg.
8 Heshbon lohmali kah Sibam misur tah huum coeng tih, namtom boei rhoek loh a dawn a oh uh. A pae loh Jazer la a pha. Khosoek ah yam hmaang tih tuipuei khaw a poeng uh.
For Hesbons marker er visnet, og Sibmas vintre, hvis edle ranker slo folkenes herskere til jorden; de nådde like til Jaser og forvillet sig ut i ørkenen; dets kvister bredte sig ut og gikk over havet.
9 Te dongah ni Jazer kah a rhah bangla Sibam misur te ka rhah tangkhuet. Heshbon neh Elealeh nang te ka mikphi neh kan hmilhmal sak. Nang kah khohal neh na cangah kah tamlung khaw paa coeng.
Derfor gråter jeg med Jaser over Sibmas vintre; jeg vanner dig med mine tårer, Hesbon, og dig El'ale! For over din frukthøst og over din kornhøst faller frydeskrik.
10 Cangthai dong lamkah kohoenah neh omngaihnah khaw khum coeng. Misurdum ah khaw tamhoe voel pawh. Misurtui te yuhui thil voel pawh. Va-am te a mael khaw a mael thil voel pawt dongah tamlung khaw ka bawt sak coeng.
Og glede og fryd tas bort fra frukthavene, og i vingårdene lyder ingen frydesang, intet jubelrop; ingen treder vin i persekarene; frydeskriket gjør jeg ende på.
11 Te dongah ka ko ah Moab ham rhotoeng bangla, ka kotak ah Kirhareseth ham hue a sak.
Derfor bruser mitt indre for Moab som en citar, og mitt hjerte for Kir-Heres.
12 Moab kah a ngak a phoe pah khaw om bitni. Thangthui hamla hmuensang kah a rhokso te a paan vaengah coeng thai mahpawh.
Og når Moab har møtt frem på offerhaugen og trettet sig ut der, og det går til sin helligdom for å bede, da utretter det intet.
13 Hekah ol he BOEIPA loh hlamat ah ni Moab ham a thui coeng.
Dette er det ord som Herren fordum talte mot Moab.
14 Tahae BOEIPA loh koep a thui tih, “Kum thum khuiah kutloh kum kah bangla Moab kah thangpomnah neh hlangping boeih te rhaidaeng la muep om ni. A yolkai la aka sueng duen khaw khala pawh.
Men nu taler Herren og sier: Innen tre år, således som en dagarbeider regner årene, skal Moabs herlighet være aktet ringe tross hele dets store folkemengde, og det som blir levnet, skal være lite og ringe og ikke meget verdt.
