Suencuek 25
1 Te phoeiah Abraham loh yuu koepa loh tih anih ming tah Keturah ni.
Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura.
2 Abraham ham Zimran neh Jokshan khaw, Medan khaw, Midian khaw, Ishbak khaw, Shuah khaw a sak pah.
Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah.
3 Jokshan loh Sheba neh Dedan tea sak tih Dedan ca rhoek la Asshurim, Lethushim neh Leummim om.
Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le'ummerne
4 Midian ca rhoek la Ephah khaw, Epher khaw, Hanok khaw, Abidah neh Eldaah khaw om tih amih boeih he Keturah ko rhoek ni.
Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a; alle disse var Keturas barn.
5 Abraham loh amah kaha cungkuem te Isaak taengaha paek.
Og Abraham gav Isak alt det han eide.
6 Tedae Abraham yula rhoek kah a carhoek te Abraham loh amaha hing vaengah kutdoea paek tih a capa Isaak taeng lamkah khothoeng ben khothoeng kho la vika tueih.
Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland.
7 Te dongah Abraham kah a hingnah kum tue he kum ya neh kum sawmrhih kum nga hing.
Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år.
8 Tedae Abraham he pal tiha duek vaengah khaw patong sampok then neh ngaikhuek la a pilnam taengah khoem uh.
Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre.
9 Te vaengah anih te a ca rhoi Isaak neh Ishmael loh Mamre kaep Khitti hoel Zohar capa Ephron lo kah Makpelah lungko aha up rhoi.
Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre,
10 Tekah lo te Abraham loh Kheth carhoek taeng lamkaha lai dongah, Abraham loh a yuu Sarahte pahoi khawa up.
den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru.
11 Tedae Abrahama dueknah hnutah aka om tah, a capa Isaak te Pathen loh yoethen a paek. Te dongah Isaak loh Beerlahairoi taengahkhoa sak.
Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai Ro'i.
12 Te phoeiah hekah he Abraham capa Ishmael, Abraham taengah Sarah loh a paek a sal Egypt nu Hagarloh a cun kah rhuirhong ni.
Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne.
13 He tah amamih ming bangla Ishmael ca rhoek kah a ming ni. Amih kah rhuirhong dongah Ishmael kah caming tah Nebaioth tih Kedar neh Adbeel, Mibsam,
Dette er navnene på Ismaels sønner - de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam.
14 Mishma, Dumah, Massa,
og Misma og Duma og Massa,
15 Hadad, Tema, Jetur, Naphish, Kedemah om.
Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma.
16 Amih Ishmael carhoek he khaw amah ming, amah vongtung, amah lumim neh amah namtu kah khoboei he hlai nit omuh.
Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger.
17 Tedae Ishmael kah a hingnah kum he kum ya neh kum sawmthum kum rhih a lo vaengah pal tiha duek dongah a pilnam taengla khoem uh.
Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre.
18 Amih khaw Havilah lamkah Assyria la aka pawk Egypt khorhi Shur duelakhoa sak uh tih a manucarhoek boeih kah imdan ah pakuep uh.
Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre.
19 Te phoeiah hekah he Abraham capa Isaak kah a rhuirhong ni. Abraham loh Isaaka sak tih,
Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak.
20 Isaak kum sawmlia lo ca vaengah a yuu te Paddanaram kah Arammi Bethuel canu, Arammi Laban ngannu, Rebekah te a loh.
Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban.
21 Tedae anih te a yaa dongah Isaak loh BOEIPA taengah a yuu yueng la thangthui. Te dongah anih te BOEIPAloh a rhoi tih a yuu Rebekah pahoi pumrhih.
Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, blev fruktsommelig.
22 Tedae a ko khuikah camoe rhoi te phop uh rhoi. Te dongah, “Balae tih hetla ka om mai,” a ti. Te dongah BOEIPA te dawt ham cet.
Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren.
23 Te dongah BOEIPA loh anih taengah, “Nang bung khuiah namtu neh namtu om rhoi tih na ko lamkah namtute panit la paek uh rhoi ni. Te vaengah namtu pakhat te namtu pakhat lakah te tlung vetiha hamloh a noe taengah thotat ni,” a ti nah.
Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.
24 Tedaea tuea tuemtuen vaengah a bung ah caphae la tarhaa cun.
Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
25 Te vaengah aka thoeng lamhmate a pum boeih lingphung tih a mul khaw himbai banglaaom dongah anih mingte Esaua sui.
Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau.
26 A hnukah a mana om tih a kut neh Esau kah khodil tea tuuk. Te dongah a mingte Jakoba sui. Amih rhoi a sak vaengah Isaak khaw kum sawmrhuk lo ca coeng.
Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob. Isak var seksti år gammel da de blev født.
27 Tedae camoe rhoi tea pantai vaengah Esaute pongcet hlang, sakap thai la hlang coeng tih Jakob he dapah duem aka om hlang la coeng.
Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene.
28 Te vaengah Esau kah sakahte a ka dongah a tui pah dongah Isaakloh a lungnah dae Rebekah long tah Jakoba lungnah.
Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob.
29 Tedae Jakob loh andama thong vaengah Esau buhmueh rhathih la pong lamkah ha pawk.
Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt.
30 Te dongah Esau loh Jakob la, “Kai he bumueh rhathih la ka om dongah tekaha thima thim te kai n'cah mai,” a ti nah. Te dongah anih mingte Edoma sui.
Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom.
31 Tedae Jakob loh, “Tihnin ah nang kah caminghamsumte kai taengah han yoi,” a ti nah.
Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett!
32 Te dongah Esau loh, “Hekah caminghamsum khaw kai ham te balam nim. Kai duek ham ka cet coeng he,” a ti nah.
Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten?
33 Tedae Jakob loh, “Tihnin ah kai ham toemngam laeh,” a tinah vaengaha toemngam tih a caminghamsum te Jakob taenglaa yoih.
Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob.
34 Te daengah Jakob loh buh neh rhacik andamte Esaua paek. Tedaea caaka ok phoeiah thoo tih vik cet. Te dongah Esau loh caminghamsum tea sawtsit coeng.
Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten.
