Suencuek 2
1 Te tlamte vaanrhoek khaw, diklai khaw, amih kah caempuei boeih khaw a coeng.
Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.
2 Pathen loh amah kah a bi saii te hnin rhih neha coeng tiha hnin rhih vaengah a bibi saii boeih tea duem tak.
Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.
3 Te phoeiah Pathenloh a rhih khohnin te yoethen a paek tih te tea ciim. Te vaengah Pathen tah saii hama suen a bibi boeih lamloh duem.
Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.
4 He tah BOEIPA Pathen loh diklai neh vaana saii tue aha suen vaan neh diklai kah a rhuirhong ni.
Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:
5 Te vaengah BOEIPA Pathen loh diklai la kho a tlan sak hlan dongah kohong kah tangpuem boeih khaw diklai ah poe hlan. Te dongah lohma kah baelhing boeih daih hlan tih lo tawn ham hlang ana om pawh.
Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.
6 Tedae diklai lamkah tuihu ha thoeng tih diklai hman boeiha suep.
Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.
7 Te phoeiah BOEIPA Pathen loh diklai lamkah laipi te hlanglaa hlinsai. Te phoeiah hingnah hiilte a hnarhong aha ueng pah tih aka hing tongpa hinglu la coeng.
Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.
8 Te dongah BOEIPA Pathen loh khothoeng kah Eden ah duma hlo tiha hlang saii tea khueh.
Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.
9 BOEIPA Pathen loh diklai lamkah thing mueimae then neh caak then boeih tea poe sak tih dum kah laklung ah hingnah thing neha thaea then mingnah thing om.
Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
10 Te vaengah dum aka suep ham Eden lamkah tuiva long tih te lamkaha phih uh vaengah tuisae pali la coeng.
Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.
11 Lamhma kaha ming tah Pishon tih sui aka om Havilah khohmuen tomlaa ken.
Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.
12 Te khohmuen kah sui tah then tih thingpi neh oitha lungto khaw pahoi om.
Og gullet i dette land er godt; der er bdellium og onyks-stenen.
13 Te phoeiah tuiva pabae kah a ming tah Khusah khohmuen boeih aka hil Gihon ni.
Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.
14 Te phoeiah tuivaa pathum kah ming tah khothoeng Assyria la aka long Khiddekel ni. Tuivaa pali nah tetah Perath ni.
Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.
15 Te phoeiah BOEIPA Pathen loh hlang tea loh tih Eden dum ah thotat ham neh dum aka hung hama khueh.
Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.
16 Te dongah BOEIPA Pathen loh hlang taengaha uen tih, “Dum kah thingkung boeih te caak la ca.
Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;
17 Tedaea then neha thae mingnah thingkung lamkahte ca boeh. Te te na caak hnin vaeng lamlohna duek rhoe na duek ni,” a ti nah.
men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.
18 Te vaengah BOEIPA Pathen loh, “Hlang he amah bueng tah om ham then pawh anih ham amah neh a naii uh la bomkung ka saii ni,” a ti.
Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.
19 Te dongah BOEIPA Pathen loh diklai lamkah, a hlin a sai kohong mulhing boeih neh vaan kah vaa boeih soah metlaa khuete hmuh ham khaw, hlang loh a khue boeih te tah mulhing hinglu ming la om sak ham khaw, hlang taenglaa khuen.
Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.
20 Te dongah hlang loh rhamsa boeih khaw, vaan kah vaa te khaw, kohong kah mulhing khaw, minga paek dae Adam neh aka tiing la bomkung hmu pawh.
Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.
21 Te dongah BOEIPA Pathen loh tongpa te muelha ih sak. A ih vaengah a vaerhuh pakhat te a loh pah phoeiaha pumsa kah a hma te tloep a saibawn sak.
Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.
22 Te phoeiah BOEIPA Pathen loh tongpa lamkaha loh vaerhuh te huta laa saii tih tongpa taenglaa khuen.
Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.
23 Te vaengah tongpa loh, “Tahae kah he ka rhuh lamkah ka rhuh, ka saa lamkah ka saa ni. Anih he tongpa lamkaha loh dongah huta tila ka khue ni,” a ti
Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.
24 Te dongah tongpa loh a napa neh a manu te a toeng ni. Te phoeiah a yuu taengla khoem uh vetih pumsa pakhat la om rhoi ni.
Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.
25 Te vaengah tongpa neh a yuu tah pumtling la om rhoi dae yak rhoi pawh.
Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.
