Suencuek 16

1 Abram yuu Sarai loh anih ham ca cun pah pawh. Tedae amah taengah salnu, a ming ah Hagar, Egypt nu om.

Sarai, Abrams hustru, fødte ham ikke barn; men hun hadde en egyptisk trælkvinne, som hette Hagar.

2 Te dongah Sarai loh Abram la, “Ca cun ham khaw BOEIPA loh kai n'khaih coeng he. Ka salnu taengla kun mai lamtah, anih lamloh ka thoh khaming,” a ti nah.

Og Sarai sa til Abram: Se, Herren har nektet mig barn; gå derfor inn til min trælkvinne! Kanskje jeg kunde få et barn ved henne. Og Abram lød Sarais råd.

3 Te dongah Sarai ol te Abram loh a ngai. Te dongah Kanaan kho ah Abram loh kho a sak te kum kumrha a thok vaengah Abram yuu Sarai loh a sal Egypt nu Hagar te a loh tih a va Abram taengah a yuu la a paek.

Så tok Sarai, Abrams hustru, og lot Abram, sin mann, få egypterkvinnen Hagar, som var hennes trælkvinne, til hustru; da var det ti år siden Abram hadde bosatt sig i Kana'ans land.

4 Te phoeiah Hagar te a kun thil hatah pahoi pumrhih. Tedae a pumrhih te a ming vaengah a mik neh a boeinu te hnaep.

Og han gikk inn til Hagar, og hun blev fruktsommelig; men da hun så at hun var blitt fruktsommelig, ringeaktet hun sin frue.

5 Te dongah Sarai loh Abram taengah, “Kai sokah kuthlahnah te nang pum dongah tla saeh. Kai loh na rhang dongah ka salnu kam paek dae a pumrhih te a hmuh vaengah a mik neh n'hnaep he kai laklo neh nang laklo ah BOEIPA loh laitloek mai saeh,” a ti nah.

Da sa Sarai til Abram: Den urett jeg lider, er du skyld i; jeg har selv gitt min trælkvinne i din favn; men nu, da hun ser at hun er fruktsommelig, ringeakter hun mig; Herren skal dømme mellem mig og dig.

6 Tedae Abram loh Sarai la, “Na salnu te namah kut ah om ne. Na mikhmuh ah then ti bangla anih te saii saw,” a ti nah. Te dongah anih te Sarai loh a phaep tih anih khaw Sarai mikhmuh lamloh yong.

Da sa Abram til Sarai: Se, din trælkvinne råder du selv over; gjør med henne som du synes. Og Sarai var hård mot henne, og hun rømte fra henne.

7 Tedae Shur long taengkah tuiphuet kaep, khosoek tuiphuet tui taengah BOEIPA kah puencawn a hmuh.

Men Herrens engel fant henne ved vannkilden i ørkenen, ved kilden på veien til Sur.

8 Te vaengah, “Sarai kah salnu Hagar me lamkah lae na lo tih melam na caeh eh?” a ti nah. Te dongah Hagar loh, “Ka boeinu Sarai hmuh lamloh ka yong coeng,” a ti nah.

Og han sa: Hagar, Sarais trælkvinne, hvor kommer du fra, og hvor akter du dig hen? Hun svarte: Jeg har flyktet fra min frue Sarai.

9 Tedae BOEIPA kah puencawn loh, “Na boeinu taengah mael lamtah anih kut hmuiah yalh mai,” a ti nah.

Da sa Herrens engel til henne: Gå tilbake til din frue, og bøi dig under henne!

10 Te phoeiah BOEIPA kah puencawn loh Hagar taengah, “Nang kah tiingan te pungtai rhoela ka pungtai sak vetih a khawk uet ah n'tae lek mahpawh,” a ti nah.

Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke skal kunne telles for mengde.

11 Te phoeiah BOEIPA kah puencawn loh anih te, “Nang kah phacipphabaem te BOEIPA loh a yaak coeng dongah nang na vawn tih camoe a om vaengah a ming te Ishmael la na khue ni.

Og Herrens engel sa videre til henne: Se, du er fruktsommelig og skal føde en sønn, og du skal kalle ham Ismael; for Herren har hørt din nød.

12 Tedae anih he hlang kah kohong marhang la om ni. A kut loh hlang tom a veet vetih hlang boeih kah kut loh anih veet cakhaw a manuca boeih kah mikhmuh ah kho a sak ni,” a ti nah.

Og han skal bli et vill-asen av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham; og han skal bo østenfor alle sine brødre.

13 Te vaengah, “Kai aka hmu kah a hnuk te hela koep ka hmuh,” a ti dongah anih taengah aka cal BOEIPA ming te, “Nang tah Mueihmuh Pathen,” tila a khue.

Og hun gav Herren, som hadde talt med henne, navnet "Du er Gud, den som ser". For hun sa: Har jeg virkelig fått se ham som ser mig?

14 Te dongah Kadesh laklo neh Bered laklo kah tuito ke Beerlahairoi a sui.

Derfor kaller de brønnen Lakai Ro'is brønn; den ligger mellem Kades og Bered.

15 Te phoeiah Hagar loh Abram ham capa a cun pah. Hagar loh a cun a capa te Abram loh a ming Ishmael tila a sui.

Og Hagar fødte Abram en sønn; og Abram kalte den sønn som Hagar hadde født ham, Ismael.

16 Hagar loh Abram ham Ishmael a cun pah vaengah Abram khaw kum sawmrhet kum rhuk lo ca pueng.

Abram var seks og åtti år gammel da Hagar fødte ham Ismael.