Ezekiel 21
1 BOEIPA ol te kai taengla ha pawk tih,
Da kom Herrens ord til mig, og det lød så:
2 “Hlang capa, na maelhmai te Jerusalem la khueh lah. Te phoeiah rhokso te cip thil lamtah Israel khohmuen te tonghma thil laeh.
Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Jerusalem og prek mot helligdommene og spå mot Israels land!
3 Te vaengah Israel khohmuen te thui pah. BOEIPA loh he ni a. thui. Kai loh ka cunghang a capang lamloh nang kam bong thil vetih nang lamkah aka dueng neh aka halang khaw ka saii pawn ni.
Og si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer over dig og drar mitt sverd av skjeden, og jeg vil utrydde både rettferdige og ugudelige i dig.
4 Ka cunghang he a capang lamloh thoeng tangloeng vetih nang lamkah pumsa hlang boeih tah aka dueng khaw, aka halang khaw tuithim lamloh tlangpuei due ka saii ni.
Fordi jeg vil utrydde både rettferdige og ugudelige i dig, derfor skal mitt sverd fare ut av skjeden mot alt kjød, fra syd til nord.
5 Te vaengah kai BOEIPA loh ka cunghang a capang lamloh ka bong phoeiah koep ka sang pawt te pumsa hlang boeih loh a ming uh ni.
Og alt kjød skal kjenne at jeg, Herren, har draget mitt sverd av skjeden; det skal ikke mere vende tilbake.
6 Te dongah hlang capa nang te cinghen a khaemnah hil huei lamtah hmuetphawt neh amih mikhmuh ah huei pah.
Men du, menneskesønn, skal sukke så det bryter i dine lender; i sår verk skal du sukke for deres øine.
7 Nang te, 'Balae tih na huei,’ a ti vaengah, 'Olthang ha pawk dongah ni, 'ti nah. Te vaengah lungbuei boeih paci vetih kut khaw boeih tahah ni. Mueihla boeih ueih vetih khuklu boeih tui la poeh ni. Ka Boeipa Yahovah kah olphong tah ha pawk tih om coeng ke,” a ti.
Og når de da sier til dig: Hvorfor sukker du? - da skal du svare: Over en tidende; for den kommer, og da skal hvert hjerte smelte og alle hender synke og hver ånd bli sløv og alle knær bli som vann; se, det kommer, og det skal skje, sier Herren, Israels Gud.
8 BOEIPA ol tah kai taengah koep ha pawk tih,
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
9 “Hlang Capa aw tonghma lamtah thui laeh. 'Boeipa loh he ni a. thui, cunghang te cunghang haat la huen laeh,’ ti nah.
Menneskesønn! Spå og si: Så sier Herren: Si: Et sverd, et sverd er hvesset, og slipt er det og.
10 Rhaek la a om due a haat la a huen daengah ni. maeh khaw a ngawn eh. Thing cungkuem aka sit ka capa kah mancai te ngaingaih puei sih.
Til å slakte er det hvesset, til å lyne er det slipt. Eller skulde vi glede oss, du min sønns stamme som forakter alt tre?
11 Huen ham neh a kut dongah pom ham a paek dongah cunghang haat coeng. Te dongah aka ngawn kut dongah paek ham a huen coeng.
Det skulde slipes for å tas i hånd; det er hvesset dette sverd, og det er slipt for å gis i en drapsmanns hånd.
12 Hlang capa aw pang lamtah rhung laeh. Ka pilnam neh Israel khoboei boeih te a om thil coeng. Ka pilnam neh aka om khaw cunghang dongla a voeih coeng. Te dongah na hlit te tum laeh.
Skrik og hyl, menneskesønn! For det kommer over mitt folk, det kommer over alle Israels fyrster; de blir overgitt til sverdet sammen med mitt folk. Derfor slå dig på lenden!
13 Loepdak ngawn cakhaw mancai te sawtsit koinih ta? om khueng mahpawh. He tah ka Boeipa Yahovah kah olphong ni.
For en prøvelse er for hånden, og hvad skulde den ramme, om ikke den stamme som forakter tukt? sier Herren, Israels Gud.
14 Te dongah hlang capa nang tonghma lamtah kut neh kut ngawn laeh. cunghang khaw a pathum la rhaep laeh. Amih te aka ngawn kah cunghang soah aka ngawn cunghang loh vael khungdaeng saeh.
Og du menneskesønn, spå og slå hendene sammen! Dobbelt, ja tredobbelt kommer sverdet, det sverd som slår mange ihjel, dette sverd som slår den store ihjel, det som truer dem på alle kanter.
15 Te daengah ni lungbuei paci vetih a vongka tom ah hmuitoel khaw a suplup eh. Anunae Maeh sah ham khopha bangla a saii tih a hnut cunghang hmui kang khueh coeng.
Forat hjertene skal smelte og anstøtene bli mange, setter jeg et blinkende sverd mot alle dets porter; akk, det er gjort til å lyne, skjerpet til å slakte.
16 Saih lamtah bantang phai, melam khaw na maelhmai te banvoei la khueh lamtah tuentah uh.
Ta dig sammen og hugg til høire! Vend dig og hugg til venstre! Dit hvor din egg er bestemt!
17 Kai khaw ka kut neh ka kut te ka ngawn daengah ni ka kosi ka hlam eh. He tah BOEIPA kamah long ni ka thui,” a ti.
Også jeg vil slå hendene sammen og stille min harme; jeg, Herren, har talt.
18 Te phoeiah BOEIPA ol te kai taengla ha pawk tih,
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
19 “Nang hlang capa aw Babylon manghai kah cunghang ha pawk ham longpuei rhoi te namah loh khueh laeh. Khohmuen pakhat lamloh ha thoeng rhoi saeh lamtah khopuei longpuei longcui ah kutngo suen la suen saeh.
Og du menneskesønn, gjør dig to veier, som kongen av Babels sverd kan fare frem på! Fra ett land skal de begge gå ut, og du skal risse en hånd - risse den ved begynnelsen av veien til hver by!
20 cunghang ha pawk ham longpuei te Ammon koca Rabbah taengah khaw, Judah taeng neh Jerusalem vong cak taegnah khaw khueh pah.
En vei skal du gjøre som sverdet kan fare frem på til Rabba i ammonittenes land, og en til Juda, inn i Jerusalem, den faste by.
21 Babylon manghai te longpuei caehtung kah longpuei longcoi rhoi ah bihma bi sak ham om ni. Te vaengah thaltang dongah a tap phoeiah sithui te a dawt vetih a thin duela a hmuh ni.
For Babels konge står på veiskjellet, ved begynnelsen av de to veier, for å la sig spå; han ryster pilene, han spør husgudene, han ser på leveren.
22 Tedae bihma tah Jerusalem te maehdoelh la khueh ham, ngawnkung taengah a ka ang sak ham, tamlung ol huel ham, vongka ah maehdoelh khueh ham, tanglung lun ham neh buep khoeng ham a bantang la a om pah ni.
I sin høire hånd får han loddet: Jerusalem; der skal han stille op murbrekkere, åpne munnen til krigsskrik, lufte røsten med hærrop - stille op murbrekkere mot portene, kaste op en voll og bygge skanser.
23 Tedae amih taengah a bi khaw, amih mikhmuh ah a poeyoek la a bi bangla om ni. Amih taengah olhlo neh aka toemngam khaw thaesainah tuuk pah ham aka poek ni te.
Men dette er i deres øine bare en tom spådom; de har jo de helligste eder. Men han minner om deres misgjerning, forat de skal gripes.
24 Te dongah ka Boeipa Yahovah loh he ni a. thui. Nangmih te namamih kathaesainah poek sak ham, na boekoeknah hliphen ham, na tholhnah phoe ham, nangmih kah khoboe rhamlang boeih dongah nangmih thoelh ham a kut neh n'tuuk uh ni.
Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi I selv minner om eders misgjerning, idet eders overtredelser åpenbares, så eders synder viser sig i alle eders gjerninger - fordi jeg således blir minnet om eder, skal I gripes med hånden.
25 Nang Israel khoboei hlang rhong neh halang aw, thaesainah a bawtnah tue kah a khohnin ha pawk coeng.
Og du dødsdømte, du ugudelige, du Israels fyrste, hvis dag er kommet når den misgjerning er skjedd som fører til undergang!
26 Ka Boeipa Yahovah loh he ni a. thui. Lupong te pit lamtah rhuisam khaw dul laeh. Te tlam moenih. Aka toem he sang tih aka sang te a kunyun sak.
Så sier Herren, Israels Gud: Ta huen bort og løft kronen av! Det som nu er, skal ikke være mere; det lave skal ophøies, og det høie skal fornedres.
27 Paletnah, paletnah, paletnah te ka khueh ni. Laitloeknah te anih taengla a pawk due he khaw om pawt vetih anih te ka paek ni.
Jeg vil vende op ned, op ned, op ned på det som er; heller ikke ved dette skal det bli, inntil han kommer hvem retten tilhører, og jeg gir ham den.
28 Nang hlang capa tonghma lamtah thui pah. Ka Boeipa Yahovah loh a thui he Ammon koca neh amih kokhahnah kawng ni. Te dongah, “cunghang, cunghang te phong lamtah rhaek bangla maeh hlap ham huen laeh.
Og du menneskesønn, spå og si: Så sier Herren, Israels Gud, om Ammons barn og om deres hånsord: Du skal si: Et sverd, et sverd er draget, slipt til å slakte, til å fortære, til å lyne,
29 Nang ham te a poeyoek la a hmuh tih nang te laithae neh halang rhok kah a rhawn ah voeih ham ni nang te m'bi. Thaesainah a bawtnah tue kah a khohnin ha pawk coeng.
mens de skuer falske syner for dig og spår dig løgn, for å legge dig ved siden av de ihjelslåtte ugudeliges halser, hvis dag er kommet når den misgjerning er skjedd som fører til undergang.
30 A capang khui la sang laeh. Na suen nah hmuen kah namah tuikong khohmuen ah nang te lai kan tloek ni.
Stikk sverdet i skjeden igjen! På det sted hvor du blev skapt, i det land hvorfra du er oprunnet, der vil jeg dømme dig.
31 Nang soah ka kosi ka hawk vetih ka thinpom hmai neh nang kan sat thil ni. Nang te kutthai kut al hlang rhoek kut ah kutcaihnah la kan tloeng ni.
Og jeg vil utøse min harme over dig, min vredes ild vil jeg la lue mot dig, og jeg vil gi dig i ville menneskers hånd, som er mestere i å ødelegge.
32 Hmai ham te toihthing la na poeh vetih na thii te khohmuen khui ah om ni. BOEIPA kamah loh ka thui coeng dongah nang m'poek uh mahpawh,” a ti.
Du skal bli til føde for ilden, ditt blod skal bli utøst i ditt land, ingen skal mere komme dig i hu; for jeg, Herren, har sagt det.
