Ezekiel 16
1 BOEIPA ol te kai taengah koep ha pawk tih,
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2 “Hlang capa amah kah tueilaehkoi te Jerusalem ming sak.
Menneskesønn! Forehold Jerusalem dets vederstyggeligheter
3 Te vaengah ka Boeipa Yahovah loh he ni a. thui. Jerusalem te, 'Namah tuikong neh na pacaboeina tah Kanaan kho kah tih, na pa te Amori, na nu khaw Khitti nu ni.
og si: Så sier Herren, Israels Gud, til Jerusalem: Ditt ophav og din avstamning er fra kana'anittenes land; en amoritt var din far, og en hetittkvinne din mor.
4 Na pacaboeina loh na om khohnin ah na yenrhui at pawt tih tui neh pakpak n'silh moenih, n'yut khaw n'yuut pawt tih n'yol khaw n'yol moenih.
Og med din fødsel gikk det således til: Den dag du blev født, blev din navlestreng ikke avskåret, og du blev ikke tvettet ren med vann og ikke inngnidd med salt og ikke svøpt i svøp.
5 He khuiah pakhat khaw nang taengah saii ham vaengah a mik loh nang te n'rhen moenih. Nang soah thinphatnah ham lakah na om nah khohnin ah na hinglu tueilaehkap ham ni lohma li ah m'voeih.
Intet øie ynkedes over dig, så de gjorde noget sådant med dig og forbarmet sig over dig; men du blev kastet ut på marken den dag du blev født, fordi de ikke ønsket at du skulde leve.
6 Na kaepah ka pah vaengah nang te namah thii neh na nok uh te ka hmuh. Te vaengah nang taengah, “Na thii dongah hing ne,” ka ti nah tih, “Nang te namah thii neh hing,” ka ti nah.
Da gikk jeg forbi dig og så dig sprelle i ditt blod, og jeg sa til dig: Du som ligger der i ditt blod, lev! Ja, jeg sa til dig: Du som ligger der i ditt blod, lev!
7 Lohma thingdawn a pul bangla nang kang khueh. Te dongah na ping tih na pantai vaengah cangen lakah cangen la na poeh. Na rhangsuk khaw hmabuet tih na sam khaw sai. Tedae nang te pumtling neh yangyal la na om.
Jeg gjorde dig til mange tusen som vekstene på marken, og du vokste og blev stor og nådde den høieste skjønnhet; brystene blev faste, og ditt hår vokste. Men du var naken og bar.
8 Na taengah ka pah vaengah namah neh na tue hlo ngaih tue la kak kam hmuh. Te dongah ka hnihmoi te nang kang khuk thil tih na yah kan dah. Nang taengah ka toemngam tih nang te paipi khuila kan thoeng puei dongah ni kamah taengah na om. He tah ka Boeipa Yahovah kah olphong ni.
Da gikk jeg forbi dig og så dig, og se, din tid var kommet, elskovens tid, og jeg bredte min kappe over dig og skjulte din blusel, og jeg tilsvor dig troskap og gjorde pakt med dig, sier Herren, Israels Gud, og du blev min.
9 Namah tui neh kan hluk tih na pum dongkah na thii te kan silh. Te phoeiah nang te situi neh kan yuh.
Og jeg tvettet dig med vann og skylte blodet av dig og salvet dig med olje.
10 Nang te rhaekva kam bai sak tih saham pho ni nang kang khom sak. Hnitang neh nang kan yen tih puhimbai neh nang kan khuk.
Jeg klædde dig med utsydde klær og hadde på dig sko av takas-skinn, og jeg bandt fint lin om dig og hyllet dig i silke.
11 Nang te cangen kang oi sak tih na kut dongkah khungpak neh na rhawn kah oi khaw kam paek.
Jeg prydet dig med smykker, og jeg la armbånd om dine hender og en kjede om din hals.
12 Na hnarhong dongkah hnaii neh na hna dongkah hnathawn khaw na lu dongkah boeimang rhuisam khaw kam paek.
Jeg satte en ring i din nese og ørenringer i dine ører og en prektig krone på ditt hode.
13 Sui neh ngun na oi tih na hnicu khaw hnitang khuikah hnitang tah, puhimbai neh rhaekva ni. Vaidam neh khoitui neh situi te na caak na caak tih bahoeng, bahoeng na sawtthen dongah mangpa taengah na thaihtak.
Så smykket du dig med gull og sølv, og din klædning var av fint lin og silke og utsydd tøi; fint mel og honning og olje åt du, og du blev overmåte fager og vel skikket til kongedømme.
14 Ka rhuepomnah he nang taengah a rhuemtuet la kam paek lamloh na sakthen neh na ming tah namtom taengah tueng coeng. He tah ka Boeipa Yahovah kah olphong ni.
Og ditt navn kom ut blandt folkene for din skjønnhets skyld; for den var fullkommen på grunn av de herlige prydelser som jeg hadde klædd dig i, sier Herren, Israels Gud.
15 Tedae na sakthen dongah na pangtung tih na ming dongah na cukhalh. Aka cet boeih soah na cukhalhnah na hawk tih anih ham khoeng a om pah.
Men du stolte på din skjønnhet og drev hor i tillit til ditt navn, og du utøste ditt hor over hver den som gikk forbi; han fikk nyte din skjønnhet.
16 Na himbai te na loh tih hmuensang te namah ham savawk la na saii. Amih sokah na cukhalh te phoe noek pawt tih om noek bal mahpawh.
Du tok dine klær og gjorde dig brokete telt på offerhaugene og drev hor der; sådant må ikke hende og ikke skje.
17 Namah taengah kam paek ka sui neh ka ngun te namah kah boeimang hnopai bangla na loh. Te phoeiah tongpa muei te namah ham na saii tih amih taengah na cukhalh.
Du tok dine prektige smykker, mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt dig, og gjorde dig mannfolkebilleder og drev hor med dem.
18 Himbai khaw namah kah rhaekva te na loh tih amih na khuk. Ka situi neh ka bo-ul te amih mikhmuh ah a tawn khaw na tawn mai.
Du tok dine utsydde klær og dekket dem med, og min olje og min røkelse satte du frem for dem.
19 Ka buh khaw namah ham kam paek tih vaidam neh situi neh khoitui te nang kan cah. Tedae amih mikhmuh ah na tawn pah tih hmuehmuei botui bangla om sumsoek. He tah ka Boeipa Yahovah kah olphong ni.
Mitt brød, som jeg hadde gitt dig, det fine mel og oljen og honningen som jeg gav dig å ete, det satte du frem for dem til en velbehagelig duft; så vidt gikk det, sier Herren, Israels Gud.
20 Kai ham nan sak na canu na capa te na khuen tih caak la amih taengah na ngawn. Na cukhalhnah lamloh na cukhalhnah te yol a?
Du tok dine sønner og dine døtre, som du hadde født mig, og ofret dem til mat for dem. Var det ikke nok at du drev hor,
21 Ka ca rhoek te na ngawn tih amih taengah duek paan la amih te na paek.
siden du slaktet mine barn og gav dem bort - lot dem gå igjennem ilden for dem?
22 Namah kah tueilaehkoi cungkuem neh na cukhalhnah dongah na camoe tue vaengah pumtling neh yangyal la na om tih na thii dongah aka nok uh na om te na poek khaw na poek pawh.
Og ved alle dine vederstyggeligheter og ditt hor kom du ikke din ungdoms dager i hu, da du var naken og bar og lå og sprelte i ditt blod.
23 Na boethae cungkuem hnukah ana om ngawn, anunae anunae nang aih te. He tah ka Boeipa Yahovah kah olphong ni.
Og efter all denne din ondskap - ve, ve dig! sier Herren, Israels Gud
24 Namah ham sawn na daep tih toltung takuem ah thaehhing na dawn.
bygget du dig en hvelving og gjorde dig en offerhaug i hver gate.
25 Longpuei longlu takuem ah na thaehhing na dawn, na sakthen na tuei tih aka cet boeih taengah na kho na kaa. Te vaengah na cukhlahnah lamloh na cukhalhnah te na kum.
Ved hvert veiskjell bygget du din offerhaug og vanæret din skjønnhet og bredte dine føtter ut for hver den som gikk forbi, og du drev stadig hor.
26 Na imben Egypt ca rhoek taengah na cukhalh neh pumsa ah na boeilen. Kai veet ham ni na cukhalhnah te na ping sak.
Du drev hor med Egyptens sønner, dine kjøttfulle naboer, og du drev stadig hor, så du vakte min harme.
27 Te dongah nang taengla ka kut ka thueng coeng he. Na khoboe khonuen rhamtat dongah ni na khotlueh te kam bim tih na hmaithae neh na lunguet hinglu, Philisti nu taengla nang kam voeih.
Og se, jeg rakte ut min hånd mot dig og avknappet det som var tiltenkt dig, og jeg lot dem som hatet dig, få gjøre med dig som de lystet - filistrenes døtre, som bluedes ved din skammelige ferd.
28 Na cungnah a om pawt dongah Assyria ca rhoek taengah na cukhalh bal. Tedae amih taengah na cukhalh pataeng na hah bal moenih.
Og du drev hor med Assurs sønner, fordi du ikke var mett; du drev hor med dem og blev enda ikke mett.
29 Kanaan khohmuen kah Khalden taeng duela na cukhalhnah te na ping sak dae te nen pataeng na hah moenih.
Og du drev stadig hor, helt bort til kremmerlandet Kaldea; men heller ikke da blev du mett.
30 Na ko tah tahah tangkik coeng. He tah Boeipa Yahovah kah olphong ni. Rhaidaeng la pumyoi nu kah khoboe he boeih na saii.
Hvor ditt hjerte var vissent, sier Herren, Israels Gud, da du gjorde alt dette, slikt som bare en skamløs skjøge gjør,
31 Longpuei tom kah longlu ah na sawn na daep. Na thaehhing te toltung takuem ah na dawn na dawn tih a paang aka soehsal ham pumyoi bangla na om rhoe na om moenih a?
da du bygget din hvelving ved hvert veiskjell og din offerhaug i hver gate. Men du var ikke som andre skjøger, for du foraktet skjøgelønn.
32 Yuu loh samphaih tih a va yueng kholong te a doe.
Du horkvinne, som i stedet for din mann tar imot fremmede!
33 Pumyoi takuem taengah kutdoe a paek uh vaengah nang tah na kutdoe te nang aka ngaih sarhui taengah na paek. Na cukhalhnah dongah na kaepvai lamkah te namah taengla pawk ham kapbaih na paek.
Alle skjøger gir de lønn, men du gav alle dine elskere dine gaver og kjøpte dem til å komme til dig fra alle kanter og drive hor med dig.
34 Te dongah nang kah cukhalhnah dongah namah taengah huta lamloh khuplat la om coeng. Nang hnukah aka cukhalh om pawh. Nang loh a paang na paek tih namah te a paang m'paek pawt dongah khuplat la na om coeng.
Og med dig skjedde det omvendte av det som skjer med andre kvinner: Du drev hor uten at nogen løp efter dig, og du gav horelønn uten selv å få det; således blev du det omvendte av andre.
35 Te dongah pumyoi aw BOEIPA ol he hnatun lah.
Hør derfor Herrens ord, du horkvinne!
36 Ka Boeipa Yahovah loh he ni a. thui. Na rhohum khaw na lun tih na ngaih taengah na cukhalhnah neh na yah na phen. Nang kah tueilaehkoi mueirhol cungkuem neh na ca thii te amih taengah na paek.
Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du har ødslet med ditt kobber og avdekket din blusel, når du drev hor med dine elskere, og for alle dine vederstyggelige avguders skyld og for dine barns blods skyld, som du gav dem,
37 Te dongah na hlang ngaih boeih te ka coi coeng ne. Amih taengah na lungtui tih na lungnah boeih te khaw, na lunguet boeih te khaw a kaepvai lamloh amih te nang taengah kang kuk. Amih taengah na yah kam poelyoe vetih na yah te boeih a hmuh uh ni.
se, derfor samler jeg alle dine elskere, som likte dig så godt, og alle dem du elsket, og likeså alle dem du hatet - jeg vil samle dem mot dig fra alle kanter og avdekke din blusel for dem, så de får se hele din blusel.
38 Samphaih kah laitloeknah neh thii aka long sak nang te lai kan tloek ni. Te vaengah kosi neh thatlainah thii te nang soah kang khuen ni.
Jeg vil dømme dig likesom de kvinner dømmes som driver hor og utøser blod, og jeg vil gjøre dig til bare blod ved min harme og nidkjærhet.
39 Nang te amih kut ah kan paek vaengah tah na sawn han koengloeng vetih na thaehhing ham voeih ni. Nang te na himbai ham pit tih na boeimang hnopai han loh vaengah nang te pumtling neh yangyal la ng'khueh uh ni.
Jeg vil gi dig i deres hånd, og de skal rive din hvelving og bryte ned dine offerhauger og dra dine klær av dig og ta dine prektige smykker og la dig ligge der naken og bar.
40 Nang te hlangping neh m'paan thil vetih nang te lungto neh n'dae phoeiah a cunghang neh nang te m'poel uh ni.
Og de skal føre en folkeskare frem mot dig og stene dig og hugge dig i stykker med sine sverd.
41 Na im te hmai neh a hoeh uh vetih nang sokah tholhphu te huta a yet kah mikhmuh ah n'saii uh ni. Te vaengah ni pumyoi lamloh nang kam paa sak vetih a paang khaw koep na paek pawt eh.
De skal brenne op dine hus med ild og holde dom over dig for mange kvinners øine; og jeg vil gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke mere kunne gi horelønn.
42 Nang soah ka kosi ka hong daengah ni nang taengkah ka thatlainah a nong eh. Te vaengah ka mong vetih hue ka sa voel mahpawh.
Således vil jeg stille min harme på dig, og så skal min nidkjærhet vike fra dig, og jeg vil holde mig rolig og ikke vredes mere.
43 Na camoe tue te na poek la na poek pawt tih he boeih neh kai taengah na tlai. Te dongah kai khaw na khosing te na lu soah kam paek ni. He tah ka Boeipa Yahovah kah olphong ni. Te dongah nang kah tueilaehkoi boeih te khonuen rhamtat la saii rhoe saii boeh.
Fordi du ikke kom din ungdoms dager i hu, men krenket mig ved alt dette, se, derfor vil også jeg la dine gjerninger komme over ditt eget hode, sier Herren, Israels Gud; for har du ikke lagt skjensel til alle dine vederstyggeligheter?
44 Nang kawng neh aka thuidoek boeih long ke a canu aka voek manu bangla a thuidoek ni.
Se, alle som lager ordsprog, skal bruke dette ordsprog om dig: Som moren, så datteren.
45 Nang tah a va neh a ca rhoek aka tuei na manu canu ni. Nang tah a hlang neh a ca aka tuei na ngannu kah tanu ni. Na nu tah Khitti tih na pa te Amori ni.
Du er din mors datter, hun som foraktet sin mann og sine barn, og du er dine søstres søster, de som foraktet sine menn og sine barn; en hetittkvinne er eders mor, og en amoritt eders far.
46 Na tanu suiham Samaria khaw a canu neh nang kah banvoei ah om lah ko. Na tanu namah lakah a noe tah na bantang kah Sodom ah a canu neh om lah ko.
Din større søster er Samaria med sine døtre, hun som bor ved din venstre side, og din mindre søster, som bor ved din høire side, er Sodoma og hennes døtre.
47 Amih kah longpuei ah na pongpa bueng pawt tih amih taengkah tueilaehkoi te mikpalap ah valh na saii khaw na saii. Tedae na longpuei boeih dongah khaw amih lakah na poeih uh coeng.
Du gikk ikke på deres veier og gjorde ikke efter deres vederstyggeligheter; men bare en liten stund - så gjorde du det verre enn de, på alle dine veier.
48 Kai tah hingnah tite, ka Boeipa Yahovah kah olphong ni. Namah neh na canu kah na saii bang te na tanu Sodom neh a canu loh a saii noek moenih.
Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, Sodoma, din søster, med sine døtre har ikke gjort som du og dine døtre har gjort.
49 Na tanu Sodom kathaesainah la he ni aka om he. Buh coihdanah dongkah hoemdamnah he amah neh a canu taengah a mong la ommongnah a om pah. Tedae mangdaeng neh khodaeng kut tah a moem moenih.
Se, dette var Sodomas, din søsters misgjerning: overmot; overflod av brød og trygg ro hadde hun og hennes døtre; men den elendige og fattige hjalp hun ikke;
50 Sang uh cakhaw ka mikhmuh ah tueilaehkoi ni a. saii uh. Te dongah na hmuh bangla amih te ka saii.
de ophøiet sig og gjorde det som var vederstyggelig for mitt åsyn, og jeg ryddet dem bort da jeg så det.
51 Samaria he nang kah tholhnah a loengboeng pataeng a tholh moenih. Te dongah nang kah tueilaehkoi he amih lakah yet. Tedae namah kah tueilaehkoi cungkuem na saii na saii tih na tanu kah na tanu taengah khaw na tang van.
Heller ikke Samaria har syndet halvt så meget som du; du gjorde mange flere vederstyggeligheter enn de, og du rettferdiggjorde dine søstre ved alle de vederstyggeligheter som du gjorde.
52 Namah khaw na mingthae te phuei nawn. Na tanu ham na thangthui cakhaw na tholhnah neh amih lakah n'tuei coeng tih nang lakah tang uh. Te dongah namah khaw na tanu na tang sak dongah yak lamtah na mingthae phuei nawn.
Bær da også du din skam, du som har dømt til beste for dine søstre! For dine synders skyld, hvormed du har båret dig mere vederstyggelig at enn de, er de rettferdigere enn du; så skam dig da, også du, og bær din skjensel, idet du rettferdiggjør dine søstre!
53 Tedae amih khuikah thongtla, Sodom thongtla neh a tanu thongtla, Samaria kah thongtla thongtla neh a tanu thongtla, amih lakli kah nangmih thongtla, thongtla te khaw koep ka mael puei.
Men jeg vil gjøre ende på deres fangenskap, Sodomas og hennes døtres fangenskap og Samarias og hennes døtres fangenskap og dine fangnes fangenskap midt iblandt dem,
54 Te dongah amih na hloep vaengkah na saii boeih te na mingthae phuei lamtah na hmaithae saeh.
forat du skal bære din skam og bli skamfull over alt det du har gjort, idet du trøster dem.
55 Na tanu Sodom khaw a canu neh amah hmuen la mael uh vetih Samaria neh a tanu rhoek khaw a muel la mael uh ni. Te vaengah nang neh na tanu rhoek khaw namah hmuen la na mael ni.
Og dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, og du og dine døtre, I skal komme tilbake til eders tidligere tilstand.
56 Na hoemdamnah khohnin vaengkah na ka lamkah olthang bangla na tanu Sodom khaw om mahpawt nim?
Og var ikke Sodoma, din søster, et omkvede i din munn på ditt overmots dag,
57 Na boethae a hliphen tom vaengah Aram nu neh a kaepvai boeih kah Philisti nu rhoek kokhahnah tue vaengkah bangla a kaepvai ah nang n'hnaep uh.
før din ondskap kom for dagen, likesom på den tid du blev hånet av Syrias døtre og alle dem som bodde rundt omkring det, og av filistrenes døtre, som foraktet dig rundt omkring?
58 Nang kah khonuen rhamtat neh namah kah tueilaehkoi te namah loh phuei. He tah BOEIPA kah olphong ni.
Din utukt og dine vederstyggeligheter skal du bære straffen for, sier Herren.
59 Ka Boeipa Yahovah loh he ni a. thui. Paipi phae ham olcaeng na sawtsit dongah na saii bangla nang te kan saii rhoe kan saii ni.
For så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil gjøre mot dig efter det du har gjort, du som foraktet eden og brøt pakten.
60 Tedae na camoe tue vaengkah nang taengkah ka paipi te ka poek vetih nang ham kumhal kah paipi ka thoh ni.
Og så vil jeg komme i hu min pakt med dig i din ungdoms dager, og jeg vil oprette en evig pakt med dig.
61 Te vaengah na longpuei te na poek vetih na hmaithae bitni. Na tanu namah lakah aka ham te na doe vaengah nang lakah tanoe ni tanu la nang taengah kam paek sitoe cakhaw na paipi dongkah mahpawh.
Og du skal komme din ferd i hu og skamme dig, når du tar imot dine søstre, både dem som er større enn du, og dem som er mindre enn du, og jeg gir dig dem til døtre, enda de ikke hører med til din pakt.
62 Ka paipi te nang taengah ka thoh vaengah BOEIPA kamah te nan ming bitni.
Jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal kjenne at jeg er Herren,
63 Te daengah ni na poek vaengah na yak vetih na ka a ah la koep aom pawt eh. Na mingthae hman ah khaw na saii boeih dongah nang ham kan dawth coeng. He tah ka Boeipa Yahovah kah olphong ni, 'ti nah,” a ti.
forat du skal komme din ferd i hu og blues og ikke mere oplate din munn for din skams skyld, når jeg forlater dig alt det du har gjort, sier Herren, Israels Gud.
