Sunglatnah 2
1 Te vaengah Levi imkhui lamkah tongpa pakhat te cet tih Levi nu te a loh.
Så var det en mann av Levis hus som gikk bort og tok en Levis datter til ekte.
2 A yuu te vawn tih capaa cun hatah anih tea then laa sawt tih hla thuma thuh.
Og kvinnen blev fruktsommelig og fødte en sønn; og da hun så at det var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder.
3 Anih te koep thuh ham a coeng pawt vaengah tah anih ham talik lawng a loh pah tih lungpaat kunhnai neh a hluk. Te phoeiah a khuiah camoe te a khueh tih sokko tuikaeng kah carhaek ding ah a khueh.
Men da hun ikke lenger kunne skjule ham, tok hun en kiste til ham av rør og smurte den over med jordbek og tjære, og hun la gutten i den og satte den i sivet ved elvebredden.
4 Anih taengah metla a om khaw ming hamla a ngannu loh a hla lamkah a pai thil.
Men hans søster stod et stykke fra for å få vite hvorledes det gikk ham.
5 Te vaengah Pharaoh canu te tui hlu la sokko ah cet tih a hula puei neh sokko lihmoi ah pongpa uh. Tedae carhaek ding kah lawng te a hmuh vaengah a salnu te a tueih tih a loh pah.
Da kom Faraos datter ned til elven for å bade sig, mens hennes jomfruer gikk frem og tilbake på elvebredden; hun fikk se kisten midt i sivet og sendte sin pike avsted og lot den hente.
6 A ong vaengah camoe te a hmuh tih camoe khaw tarha ana rhap. Te dongah anih ham a thinphat tih, “Hebrew camoe la he,” a ti.
Da hun åpnet den, så hun barnet, og se, det var en gutt som lå der og gråt; da ynkedes hun over ham og sa: Det er en av hebreernes guttebarn.
7 Te vaengah a ngannu loh Pharaoh canu te, “Ka cet vetih nang ham Hebrew nu te, cakhoem la ka khue eh. Te daengah ni nang ham camoe hang khoem eh?,” a ti nah.
Da sa hans søster til Faraos datter: Skal jeg gå og hente en amme til dig blandt de hebraiske kvinner, så hun kan fostre op barnet for dig?
8 Anih te Pharaoh canu loh, “Cet saw,” a tinah dongah hulate cet tih camoe manu tea khue pah.
Faraos datter svarte henne: Ja, gå! Og piken gikk og hentet guttens mor.
9 Pharaoh canu loh anih te, “Camoe he caeh puei lamtah kai ham han cun, kamah loh na thapang kam paek bitni,” a ti nah. Te dongah manu loh camoe te a khuen tiha cun.
Da sa Faraos datter til henne: Ta denne gutt og fostre ham op for mig; jeg vil gi dig lønn for det. Og konen tok gutten og fostret ham op.
10 Camoe tea pantai phoeiah Pharaoh canu taenglaa khuen. Te vaengah a capa la om tih a mingte Mosesa sui tih, “Anih he tui dong lamlong ni ka doek,” a ti.
Da gutten blev voksen, gikk hun med ham til Faraos datter, og han blev som en sønn for henne; hun kalte ham Moses, for - sa hun - av vannet har jeg dradd ham op.
11 A khohnin loha pha tih Moses khaw pantai coeng. Te dongah a manucarhoek taengla pawk tih amih kah bitloh tea hmuh. Te vaengah a manuca Hebrew hlang mai Egypt hlangloh a ngawn pah te a hmuh.
Og det hendte på den tid da Moses var blitt voksen, at han gikk ut til sine brødre og så på deres slit og slep, og han fikk se en egyptisk mann som slo en hebraisk mann, en av hans brødre.
12 Tedae heben hebanglaa mael akhaw hlang te hmu pawh. Te dongah Egypt tea ngawn tih laivin khuiaha up.
Da vendte han sig hit og dit og så at det ikke var nogen der, og så slo han egypteren ihjel og skjulte ham i sanden.
13 A hnin bae dongkaha mop vaengah tah Hebrew hlang rhoite tarha ana hnuei uh rhoi. Te dongah aka halang te, “Balae tih na huina ngawn?” a ti nah.
Den andre dag gikk han atter ut og så to hebraiske menn som holdt på å slåss; da sa han til ham som hadde urett: Hvorfor slår du din landsmann?
14 Te vaengah, “Hlang khaw, Kaimih sokah mangpa neh laitloek la ulong nang ng'khueh, Egyptna ngawn bangla kai ngawn ham na cai nama?” a ti nah. Te dongah Mosesloh a rhih coeng tih, “Dumlai khaw phoe taktak coeng,” a ti.
Han svarte: Hvem har satt dig til høvding og dommer over oss? Tenker du å slå mig ihjel, likesom du slo egypteren ihjel? Da blev Moses redd og sa: Sannelig, saken er blitt kjent.
15 Te ol te Pharaohloh a yaak vaengah Moses te ngawn hama mae. Tedae Moses tah Pharaoh mikhmuh lamloh yong tih Midian khohmuen ahkhoa sak. Te vaengah tuito ah ngol hatah,
Da Farao fikk høre det, søkte han å slå Moses ihjel; men Moses flyktet for Farao, og han tok bolig i landet Midian og bodde ved en brønn.
16 Midian khosoih kaha canu parhih te ha pawk uh tih tui a dueh uh. Te phoeiah a napa kah boivate tul ham tuisoi dongah a loei uh.
Presten i Midian hadde syv døtre; de kom og øste op vann og fylte vannrennene for å vanne sin fars småfe.
17 Te vaengah boiva aka dawn rhoek te ha pawk uh tih hutarhoek te a haek uh. Tedae Moses te thoo tih huta rhoek a rhun tih a boiva te tui a tul pah.
Så kom det nogen gjætere og drev dem bort; men Moses stod op og hjalp dem og vannet deres småfe.
18 A napa Reuel taenglaa pawk uh vaengah, “Tihnin ah tah balaetih yuena pawk uh,” a ti nah.
Da de så kom hjem til Re'uel, sin far, sa han: Hvorfor kommer I så snart idag?
19 Te vaengah, “Egypt hlang loh kaimih he boiva aka dawn rhoek kut lamloh n'huul. Te phoeiah tui pataeng kaimih ham han dueh han dueh tih boiva te a tul,” a ti nauh.
De svarte: En egyptisk mann hjalp oss mot gjæterne, og han øste også vann for oss og vannet småfeet.
20 Te dongah a carhoek te, “Melae anih? Balae tih hlang tena hnoo uh? Anih te khue uh lamtah buh ca dae saeh,” a ti nah.
Da sa han til sine døtre: Hvor er han da? Hvorfor lot I mannen bli igjen der? Be ham inn, så han kan ete med oss!
21 Hlang neh khosak ham khaw Mosesloh a ueh van coeng dongah a canu Zipporah te Moses taengaha paek.
Og Moses samtykket i å bli hos mannen; og han lot Moses få sin datter Sippora til hustru.
22 Te vaengah capaa cun pah hatah kholong kho ah yinlai la ka oma ti tih a ming te Gershoma sui.
Hun fikk en sønn, og han kalte ham Gersom; for han sa: Jeg er blitt en gjest i et fremmed land.
23 A tue muepa khum phoeiah tah Egypt manghai khaw duek. Te vaengah Israel ca rhoek te thohtatnahkhui lamloh huei uh tih pang uh. Thohtatnah lamloh a pang uh te Pathen taengla cet.
Da lang tid var gått, døde kongen i Egypten, og Israels barn sukket over sin trældom og klaget; og deres rop over trældommen steg op til Gud.
24 Tedae Pathen loh amih kah nguekcoinah tea yaak tih Abraham taengkah, Isaak taengkah, Jakob taengkah a paipi te Pathenloh a poek.
Og Gud hørte deres sukk, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
25 Te dongah Pathen loh Israel ca rhoek te a hmuh tih amih te Pathen loh a ming.
Og Gud så til Israels barn, og Gud kjentes ved dem.
