Olrhaepnah 5
1 Israel pum te Moses loh a khue tih,” Aw Israel, tihnin ah nangmih hna kaepah kai loh kan thui oltlueh neh laitloeknah he hnatun lah. Te dongah te te cang uh lamtah na vai ham khaw ngaithuen uh lah.
Og Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: Hør, Israel, de lover og de bud som jeg taler for eders ører idag, og lær dem og ta vare på dem så I holder dem!
2 Mamih kah BOEIPA Pathenloh Horeb ah mamih taengah paipia saicoeng.
Herren vår Gud gjorde en pakt med oss på Horeb.
3 A parhoek nen bueng pawt tih tihnin kah mamih neh mamih taengkah mulhing boeih nen khaw tahae kah paipi he BOEIPAloh a saicoeng.
Ikke med våre fedre gjorde Herren denne pakt, men med oss, vi som er her, alle vi som er i live idag.
4 Tlang ah maelhmai neh maelhmai rhoi hum uh tih nangmih te BOEIPAloh hmai khui lamkah m'voekcoeng.
Åsyn til åsyn talte Herren med eder på fjellet midt ut av ilden.
5 Amah te vaeng hnin ah hmai tena rhihuh tih tlang lana yoenguh pawt dongah BOEIPA kah olkaloh nangmih taengah,
Jeg stod dengang mellem Herren og eder for å kunngjøre eder Herrens ord, for I var redde for ilden og gikk ikke op på fjellet. Og han sa:
6 'Kai tah Egypt kho kah sal im lamkah nangaka khuen na BOEIPA Pathen ni.
Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.
7 Ka mikhmuh aha tloe pathenloh nang taengah om boel saeh.
Du skal ikke ha andre guder foruten mig.
8 Vaan dong so neh diklai khui ah khaw, tui neh tui khui ah khaw diklai ah khat khat kah mueithuk mueite namah ham saii boeh.
Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede, nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.
9 Amih te bakop thil boeh, amih taengah thothueng boeh. Kai, na BOEIPA Pathen he thatlai Pathen la ka om dongaha napa rhoek kathaesainah te a ca rhoek pum dongaha khongthum duela, kaiaka hmuhuetrhoek tea khongli duela ka cawh.
Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd, på dem som hater mig,
10 Tedae kaiaka lungnah tih ka olpaekte olpaek bangla aka ngaithuenrhoek taengaha thawng thawng la sitlohnah ka saiipah.
og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.
11 A poeyoek la a mingaka yan te BOEIPAloh hmil mahpawh. Te dongah na BOEIPA Pathen ming tea poeyoek la yan mailai boeh.
Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.
12 Sabbath hnin ngaithuen ham neh ciim hamte na BOEIPA Pathenloh nang n'uen vanbangla,
Ta hviledagen i akt så du holder den hellig, således som Herren din Gud har befalt dig!
13 Hnin rhukah thotat lamtah na bitatte boeih saii.
Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.
14 Tedaea rhih khohnin te tah BOEIPA na Pathen kah Sabbath la om tih namah neh na canu na capa khaw, na salnu neh salpa khaw, na vaito, na laak neh na rhamsa boeih khaw, na vongka khuikah yinlai khaw bi saii boel saeh. Te daengahni na salnu neh na salpate namah banglaa duem eh.
Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter eller din tjener eller din tjenestepike eller din okse eller ditt asen eller noget av dine dyr eller den fremmede som er hos dig innen dine porter, forat din tjener og din tjenestepike kan få hvile likesom du.
15 Egypt kho ah sal lana om vaengah BOEIPA na Pathenloh tlungluen kut neh, a bana thuengtih te lamloh nang n'khuente poek lah. Te dongah Sabbath hninna saii hamte na BOEIPA Pathenloh nang n'uencoeng.
For du skal komme i hu at du selv var tjener i Egyptens land, og at Herren din Gud førte dig ut derfra med sterk hånd og utrakt arm; derfor har Herren din Gud befalt dig å holde sabbatsdagen.
16 BOEIPA na Pathenloh nang n'uen vanbangla na nu neh na pa te thangpom lah. Te daengahni na BOEIPA Pathenloh nang m'paek khohmuen ah na hinglungloh vang vetih nang te khophoeng m'pha sak van eh.
Hedre din far og din mor, således som Herren din Gud har befalt dig, så dine dager må bli mange, og det må gå dig vel i det land Herren din Gud gir dig.
17 Hlang ngawn boeh.
Du skal ikke slå ihjel.
18 Samphaih boeh.
Og du skal ikke drive hor.
19 Huencan boeh.
Og du skal ikke stjele.
20 Na hui te laipai neh a poeyoek la doo boeh.
Og du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.
21 Na huikaha yuu khaw nai pah boeh. Na huikaha im a lo khaw, a salnu neh a salpa, a vaito neh a laak khaw, na hui kah hno boeih te tah nai pah boeh,’ a tite thui ham la kailoh BOEIPA laklo neh nangmih laklo ah ka pai.
Og du skal ikke begjære din næstes hustru. Og du skal ikke begjære din næstes hus, hans jord eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.
22 Hekah olka he BOEIPAloh nangmih hlangping boeih ham tlang ah hmai, cingmai neh yinnah khui lamkah ol uelaa thui tiha thap mueh la lungto lungpael panit dongaha daek phoeiah kai taengla m'paek.
Disse ord talte Herren på fjellet med høi røst til hele eders menighet midt ut av ilden, skyen og mørket og la intet til, og han skrev dem på to stentavler og gav mig dem.
23 Khohmuep khui lamkah ol te na yaakuh. Tlangte hmai alhlaa om vaengah nangmih koca khuikah a lurhoek boeih neha hamca rhoek loh kai taenglana pawkuh.
Men da I hørte røsten midt ut av mørket, mens fjellet stod i brennende lue, da kom I til mig, alle overhodene for eders stammer og eders eldste,
24 Te phoeiah, 'Mamih kah BOEIPA Pathenloh amah kah thangpomnah, a boeilennah neh mamih taengla ha tueng coeng tih hmai khui lamkah a ol khaw tihnin ah n'yaakuh. Te dongah Pathenloh a voek hlang khaw hing van tila m'hmuh uh coeng he.
og I sa: Se, Herren vår Gud har latt oss skue sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden; på denne dag har vi sett at Gud kan tale med et menneske, og det allikevel blir i live.
25 Tahaeah khaw balae tih hekah hmai pueiloh mamih n'hlawp vetih n'duek uh eh. Mamih kah BOEIPA Pathen ol he koep yaak ham mamih loh n'khoepuh koinih n'duek uh pawn ni.
Hvorfor skal vi da dø? For denne store ild vil fortære oss; dersom vi ennu lenger skal høre Herrens, vår Guds røst, må vi dø.
26 Pumsa boeih khuiah hmai khui lamkahaka cal tih aka hing Pathen olaka ya te unim mamih banglaaka hing.
For hvem er der på hele jorden som har hørt den levende Guds røst tale midt ut av ilden som vi, og allikevel er blitt i live?
27 Namahte cet lamtah mamih kah BOEIPA Pathenloh a thui boeih te hnatun. Te phoeiah mamih kah BOEIPA Pathenloh nang taengaha thui boeih te kaimih taengahna thui vetih ka yaakuh vaengah ka ngai uh bitni,’ na tiuh.
Gå du nær til og hør alt det Herren vår Gud sier, så kan du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til dig, og vi vil høre på det og gjøre efter det.
28 Kai taengah na caluh vaengkah nangmih olka ol te BOEIPAloh a yaak. Te dongah BOEIPAloh kai taengah, 'Hekah pilnamloh nang taengaha thui olka ol te ka yaak vaengah a thuiuh te boeih then.
Og Herren hørte eders ord da I talte til mig, og Herren sa til mig: Jeg har hørt de ord som dette folk har talt til dig; de har talt vel i alt de har sagt.
29 Kai rhih ham neha hing khuiah ka olpaek boeih te ngaithuen ham mah amih kah thinkoloh a paan tih om saeh. Te daengahni amamih neh a ca rhoek loh kumhal duela khophoeng a pha eh.
Måtte de bare alle dager ha det samme hjertelag til å frykte mig og ta vare på alle mine bud, så det kan gå dem og deres barn vel til evig tid!
30 Cet laeh, na dap la bal lamtah amih te thuipah.
Gå og si til dem: Vend tilbake til eders telter!
31 Tedae nang tah ka taengah om lamtah amihna cang puei ham olpaek, oltlueh neh laitloeknah boeih te nang taengah kang uen eh. Te daengah ni amih loh a pang ham amih taengah ka paek khohmuenah khawa vai uh eh,’ a ti.
Men stå du her hos mig, så vil jeg tale til dig alle de bud og lover og forskrifter som du skal lære dem, og som de skal leve efter i det land jeg gir dem til eie.
32 Te dongah na BOEIPA Pathenloh nangmih n'uen banglana saii hamte ngaithuen lamtah banvoei bantang la phaeluh boeh.
Så akt nu på det som Herren eders Gud har befalt eder, og gjør efter det! I skal ikke vike av, hverken til høire eller til venstre.
33 Na BOEIPA Pathenloh nangmih n'uen longpuei boeih dongah pongpauh. Te daengahnina hinguh vaengah nangmih ham hoeikhang vetihna panguh ham khohmuen ahna hinglung khaw a vang eh?,” a tinah.
På hele den vei Herren eders Gud har befalt eder, skal I vandre, så I må leve, og det må gå eder vel, og eders dager bli mange i det land I skal ta i eie.
