Daniel 9
1 Khalden ram ah aka manghai Madai tiingan lamkah Ahasuerus capa Darius kah kum khat dongah om coeng.
I Darius', Ahasverus' sønns første regjeringsår - han som var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket
2 Kum sawmrhih vaengah Jerusalem imrhong la a om ham BOEIPA loh tonghma Jeremiah taengah ol a paek bangla kum kah a tarhing tah a manghai nah kum khat vaengah kai Daniel loh cabu rhangneh ka yakming.
i det første år av hans regjering la jeg, Daniel, i bøkene merke til tallet på de år som Herren hadde talt om til profeten Jeremias - at han vilde la fulle sytti år gå til ende mens Jerusalem lå i ruiner.
3 Te dongah Pathen tlap hamla thangthuinah, huithuinah, yaehnah, tlamhni, hmaiphu neh ka Boeipa taengla ka maelhmai te ka hoi
Da vendte jeg mitt ansikt til Gud Herren for å søke ham med bønn og ydmyke begjæringer under faste og i sekk og aske.
4 Ka Pathen BOEIPA taengah ka thangthui neh ka phoe tih, “Ka Boeipa aw Pathen tah boeilen tih a rhih om pai. Paipi te a ngaithuen dongah amah aka lungnah taeng neh a olpaek aka ngaithuen taengah sitlohnah a khueh.
Og jeg bad til Herren min Gud og bekjente og sa: Akk, Herre, du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og bevarer miskunnhet mot dem som elsker dig og holder dine bud!
5 Ka tholh uh tih ka paihaeh uh dongah ka boe rhoe ka boe uh coeng. Kan tloelh uh tih na olpaek lamkah neh na laitloeknah lamloh ka nong uh coeng.
Vi har syndet og gjort ille og vært ugudelige og satt oss op imot dig; vi har veket av fra dine bud og dine lover.
6 Namah sal tonghma ol te ka hnatun uh moenih. Te rhoek loh namah ming neh ka manghai rhoek, ka mangpa, a pa rhoek taengah khaw khohmuen pilnam boeih taengah khaw a thui uh coeng.
Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til alt folket i landet.
7 Duengnah he ka Boeipa nang kah ni. Tedae tihnin kah bangla maelhmai yahpohnah he kaimih taengah khaw, Judah hlang taengah khaw, Jerusalem khosa rhoek taengah khaw, Israel boeih taengah khaw, diklai pum kah a yoei a hla taengah om coeng. Amamih kah boekoeknah dongah nang taengah boe a koek vangbangla teah amih pahoi na heh coeng.
Dig, Herre, hører rettferdigheten til, men oss vårt ansikts blygsel, som det sees på denne dag - oss, Judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både dem som er nær, og dem som er langt borte, i alle de land som du har drevet dem bort til for den troløshets skyld som de har vist mot dig.
8 BOEIPA aw namah taengah ka tholh uh dongah kaimih ham tah maelhmai kah yahpohnah he ka manghai rhoek taeng neh ka mangpa rhoek taengah khaw, a pa rhoek taengah khaw om.
Herre! Oss hører vårt ansikts blygsel til, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot dig.
9 Amah te ka tloelh lalah khaw ka Boeipa tah kaimih ham haidamnah neh khodawkngainah Pathen la om.
Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og forlatelse. For vi har satt oss op imot ham,
10 A sal tonghma rhoek kut lamloh kaimihmih mikhmuh ah m'paek a olkhueng dongah pongpa ham mamih kah Pathen BOEIPA ol te ka hnatun uh moenih.
og vi hørte ikke på Herrens, vår Guds røst og fulgte ikke hans lover, som han forela oss ved sine tjenere, profetene;
11 Israel pum long khaw na olkhueng te a poe uh tih a taengphael dongah na ol te hnatun uh pawh. A taengah ka tholh uh dongah ni Pathen kah Sal Moses olkhueng khuiah a daek bangla thaephoeinah neh olhlo Te kaimih soah nan hawk.
men hele Israel overtrådte din lov og vek av fra dig og hørte ikke på din røst; derfor blev den utøst over oss den forbannelse som han hadde svoret å sende, og som står skrevet i Mose, Guds tjeners lov; for vi hadde syndet mot ham,
12 Te phoeiah a ol tah a ol bangla a thoh coeng. Te Te kaimih taeng neh kaimih kah laitloek rhoek taengah a thui coeng. Kaimih sokah lai aka tloek loh kaimih soah yoethae a len hang khuen. Te dongah Jerusalem kah a saii bang te vaan boeih kah a hmuiah a saii noek moenih.
og han opfylte de ord som han hadde talt mot oss og mot våre dommere, som dømte oss, og han lot så stor en ulykke komme over oss at det ikke under hele himmelen har hendt noget sådant som det som har hendt i Jerusalem.
13 Moses kah olkhueng dongah a daek bangla yoethae cungkuem he kaimih soah pai coeng. Tedae kaimih kathaesainah lamloh mael ham neh na oltak dongah cangbam ham kaimih kah Pathen BOEIPA mikhmuh ah ka kothae uh pawh
Efter det som skrevet står i Mose lov, kom all denne ulykke over oss; men vi bønnfalt ikke Herren vår Gud og vendte ikke om fra våre misgjerninger og aktet ikke på din sannhet.
14 BOEIPA loh yoethae kawng dongah hak tih te Te kaimih soah a pai sak. Ka Pathen BOEIPA loh a bibi boeih dongah a dueng la a saii dae a ol te ka hnatun uh moenih
Derfor hadde Herren ulykken stadig for øie og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alt det han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
15 Ka Boeipa neh kaimih kah Pathen aw, na pilnam te Egypt khohmuen lamloh tlungluen kut neh na khuen. Tahae khohnin kah bangla namah ming ham na saii dongah ka tholh uh tih ka boe uh coeng.
Og nu, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og gjorde dig et navn, som det er på denne dag! Vi har syndet, vi har vært ugudelige.
16 Ka Boeipa aw, na duengnah loh a cungkuem bangla na thintoek neh na kosi Te na tlang cim neh na khopuei Jerusalem lamloh mael laeh saeh. Kaimih kah tholhnah dong neh a pa rhoek kathaesainah dongah ni Jerusalem neh na pilnam ka kaepvai boeih taengah kokhahnah la a om.
Herre! La efter alle dine rettferdige gjerninger din vrede og harme vende sig bort fra din stad Jerusalem, ditt hellige berg! For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle dem som bor omkring oss.
17 Kaimih kah Pathen aw na sal kah thangthuinah neh a huithuinah he hnatun laeh. Na rhokso dingrhak soah khaw ka Boeipa hamla na maelhmai sae sak.
Hør nu, vår Gud, på din tjeners bønn og hans ydmyke begjæringer og la ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom - for din egen skyld, Herre!
18 Ka Pathen aw na hna Te kaeng lamtah han ya lah, na mik Te dai rhoe dai lamtah kaimih neh khopuei a pong he hmu lah. Te te na ming la a khue dae ta. Na mikhmuh ah ka huithuinah kan tloeng he kaimih kah duengnah dongah pawt tih na haidamnah a yet dongah ni.
Vend, min Gud, ditt øre hit og hør! Oplat dine øine og se våre ruiner og staden som er kalt med ditt navn! For ikke på våre rettferdige gjerninger grunner vi våre ydmyke begjæringer, som vi bærer frem for ditt åsyn, men på din store barmhjertighet.
19 Ka Boeipa hnatun dae, ka Boeipa khodawkngai dae, ka Boeipa hnatung dae. Ka Pathen namah ham uelh mueh la saii laeh. Na ming he na khopuei ham neh na pilnam ham ni a. khue
Herre, hør! Herre, forlat! Herre, gi akt og gjør det og dryg ikke - for din egen skyld, min Gud! For din stad og ditt folk er kalt med ditt navn.
20 Ka thui li vaengah ka thangthui neh, ka tholhnah khaw, ka pilnam Israel kah tholhnah khaw ka phoe. Te phoeiah ka Pathen kah hmuencim tlang ham ka Pathen BOEIPA mikhmuh ah ka lungmacil loh koep
Mens jeg ennu talte og bad og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og bar min bønn for min Guds hellige berg frem for Herrens, min Guds åsyn -
21 Thangthuinah neh ka thui li vaengah Gabriel hlang te lamhma kah mangthui neh ka hmuh. AnihTe ding la ha ding tih hlaem kah khocang tue vaengah kai taengah ha pai.
mens jeg ennu talte i bønnen, da kom Gabriel, den mann som jeg før hadde sett i synet, dengang jeg blev så rent avmektig, og rørte ved mig - det var på aftenofferets tid.
22 A thuicaih tih kamah m'voek vaengah, “Daniel nang Te yakmingnah neh cangbam ham ka lo coeng.
Og han lærte mig og talte til mig og sa: Daniel! Nu er jeg kommet hit for å lære dig å forstå.
23 Na huithuinah a moe vaengah ol ha pai. Te dongah nang kah sanaep te thui hamla ka lo. Te dongah ol te yakming lamtah a hmuethma te khaw yakming laeh.
Med det samme du begynte å frembære dine ydmyke bønner, kom det et ord, og nu er jeg kommet for å kunngjøre dig det; for du er høit elsket; så merk dig nu ordet og gi akt på synet!
24 Na pilnam ham neh na hmuencim khopuei ham a yalh sawmrhih tloek pah. A boekoeknah bawt sak ham neh catui hnah ham khaw, tholhnah boirhaem cing sak ham neh thaesainah Te dawth pah ham khaw, kumhal duengnah khuen ham neh mangthui te catui hnah ham khaw, tonghma neh hmuencim kah hmuencim koelh ham khaw om coeng.
Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre frem en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste.
25 Te dongah ming lamtah Jerusalem thoh ham neh sak hamla ol aka thoeng te cangbam laeh. A koelh rhaengsang hil yalh rhih neh yalh sawmrhuk panit khuiah toltung neh imhlai khaw a thoh vetih a sak suidae khobing tue la om ni.
Og du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet, en fyrste, står frem, skal det gå syv uker og to og seksti uker; det skal igjen settes i stand og opbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel.
26 Yalh sawmrhuk panit hnuk lamtah a koelh te a hnawt vetih anih te om voel mahpawh. Pilnam rhaengsang aka pai loh khopuei neh hmuencim te a phae ni. Anih bawtnah tah lungpook bangla caemtloek a bawt hil cu tih pong.
Og efter de to og seksti uker skal den salvede utryddes og intet ha, og staden og helligdommen skal en kommende fyrstes folk ødelegge, og enden på det er oversvømmelse, og inntil enden er det krig; ødeleggelse er fast besluttet.
27 Paipi te a yet neh yalh khat a len sak ni. Tedae yalh rhakthuem vaengah hmueih neh khocang a paa sak ni. Te vaengah a phae dongkah sarhingkoi te a boeinah hil a pong sak. Te phoeiah a tloek bangla aka pong soah a hawk
Og én uke skal gjøre pakten fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer ophøre, og på vederstyggelighetenes vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som ødelegges.
