< 2 Khokhuen 14 >
1 Abijah he a napa rhoek taengla a khoem uh vaengah tah anih te David khopuei ah a up uh. Te phoeiah a capa Asa anih yueng la manghai. Anih tue vaengkah kum rha khui ah khohmuen khaw mong.
Og Abia la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Davids stad, og hans sønn Asa blev konge i hans sted. I hans dager hadde landet ro i ti år.
2 Asa loh a Pathen BOEIPA mikhmuh ah hnothen neh a thuem ni a. saii.
Asa gjorde hvad godt og rett var i Herrens, hans Guds øine.
3 Kholong hmueihtuk neh hmuensang te a khoe tih kaam te a phaek. Asherah khaw a top.
Han fikk bort de fremmede guders altere og offerhaugene og sønderbrøt støttene og hugg Astartebilledene i stykker.
4 A napa rhoek kah Pathen BOEIPA toem ham neh a olkhueng neh a olpaek vai ham khaw Judah rhoek te a uen.
Og han bød Juda å søke Herren, deres fedres Gud, og holde loven og budene.
5 Judah khopuei tom lamkah hmuensang neh bunglawn te a khoe tih a mikhmuh ah a ram khaw mong.
I alle Judas byer fikk han bort offerhaugene og solstøttene, og riket hadde ro under ham.
6 Khohmuen te a mong dongah Judah kah kasam khopuei rhoek te a sak. Anih te BOEIPA loh a duem sak dongah te vaeng tue ah a taengah caemtloeknah om pawh.
Han bygget festninger i Juda; for landet hadde ro, og ingen førte krig mot ham i de år, fordi Herren gav ham ro.
7 Te phoeiah Judah rhoek taengah, “Khopuei rhoek he sa uh sih lamtah vongtung neh rhaltoengim khaw, thohkhaih neh thohkalh khaw buen uh sih. Mamih kah Pathen BOEIPA te n'toem uh dongah khohmuen he mamih mikhmuh ah mong pueng. N'toem uh bangla a kaepvai taengah mamih he m'duem sak,” a ti nah. Te dongah a sak uh tangloeng tih thaihtak uh.
Han sa til Juda: La oss bygge disse byer og reise murer og tårner, porter og bommer omkring dem! Ennu råder vi fritt over landet, fordi vi har søkt Herren vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så tok de til å bygge, og det lyktes for dem.
8 Judah lamkah photlinglen neh cai aka muk tatthai thawng ya thum te Asa taengah om bal. Benjamin lamloh photling aka bai tih lii aka phu, tatthai hlangrhalh boeih he thawng yahnih thawng sawmrhet lo.
Asas hær var tre hundre tusen mann av Juda, som var væbnet med spyd og store skjold, og to hundre og åtti tusen av Benjamin, som bar små skjold og skjøt med bue; de var alle djerve stridsmenn.
9 Te phoeiah amih te Kushi Zerah loh tatthai thawng thawngkhat, leng ya thum neh a paan tih Mareshah la pawk.
Men etioperen Serah drog ut imot dem med en hær på tusen ganger tusen mann og tre hundre stridsvogner, og han kom til Maresa.
10 Te dongah Asa te a hmai ah cet tih Mareshah kah kolrhawk ah caemtloek rhong a pai.
Og Asa drog ut imot ham, og de stilte sig i fylking i Sefata-dalen ved Maresa.
11 Te vaengah Asa loh amah kah Pathen BOEIPA te a khue tih, “Aw BOEIPA, thadueng aka tal te boeiping laklo ah bom ham khaw namah bang a om moenih. Kaimih kah Pathen BOEIPA aw kaimih m'bom lah. Namah dongah ka hangdang uh tih namah ming nen ni he hlangping taengla ka pawk uh. Namah te kaimih kah Pathen BOEIPA ni, namah taengah tah hlanghing loh ueh mahpawh,” a ti nah.
Da ropte Asa til Herren sin Gud og sa: Herre, for dig gjør det ingen forskjell, enten du hjelper den mektige eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud! Til dig setter vi vår lit, og i ditt navn er vi gått mot denne store mengde. Herre, du er vår Gud; la ikke et menneske stå sig imot dig!
12 Te dongah BOEIPA loh Kushi te Asa mikhmuh neh Judah mikhmuh ah a yawk sak tih Kushi rhoek te rhaelrham uh.
Da lot Herren etioperne bli slått av Asa og Juda, og etioperne flyktet.
13 Amih te Asa neh a taengkah pilnam loh Gerar hil duela a hloem tih Kushi lamloh a cungku sak. Amih te hinglu hlawtnah a om pawt hil BOEIPA mikhmuh neh a caem mikhmuh ah a khah coeng tih kutbuem khaw a yet la muep a phueih uh.
Asa og hans folk forfulgte dem like til Gerar, og av etioperne falt det så mange at ingen av dem blev i live; de blev knust av Herren og hans hær. Og de førte et umåtelig stort hærfang bort med sig.
14 Te vaengah amih soah BOEIPA taengkah birhihnah a om dongah Gerar kaepvai khopuei boeih te a ngawn uh. A khuiah kutbuem muep a om dongah khopuei tom te a poelyoe uh.
Og de inntok alle byene rundt omkring Gerar, for frykt for Herren var kommet over dem, og de plyndret alle byene, for det var meget å plyndre i dem.
15 Boiva kah dap khaw a ngawn uh dongah boiva neh kalauk te a cungkuem la a sol uh tih Jerusalem la mael uh.
Endog teltene for buskapen tok de, og de førte bort en mengde med småfe og kameler, og så vendte de tilbake til Jerusalem.