1 Samuel 19
1 Saul loh a capa Jonathan taengah khaw a sal rhoek taengah khaw David te duek sak hamla boeiha thui pah. Tedae Saul capa Jonathan longtah David te bahoenga ngaih.
Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David; men Jonatan, Sauls sønn, hadde David meget kjær.
2 Te dongah Jonathan te David taengaha puen tih, “A pa Saul loh nang he duek sak hamla m'mae coeng, te dongah mincang duela ngaithuen uh, yinhnuk ah khosa lamtah thuh uh,
Og Jonatan fortalte det til David og sa: Saul, min far, søker å drepe dig; ta dig nu i vare imorgen tidlig og bli i skjul og hold dig gjemt!
3 Kai khaw ka cet vetih na om nah lohma kah a pa kut dongah kana pai bitni. Te vaengah nang kawng te kamah loh a pa taengah ka thui pah vetih mebang ka hmuh akhaw nang taengah ka puen bitni,” a ti nah.
Så vil jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil tale om dig til min far, og merker jeg noget, så skal jeg si dig det.
4 David kawng te Jonathan loh a napa Saul taengaha then la a thui pah tih, “A sal taeng neh David taengah manghai nang loh lai khueh boeh, anih loh nang taengah lai a khueh van moenih, a khoboe khaw nang taengah bahoeng then.
Og Jonatan talte vel om David til Saul, sin far, og sa til ham: Kongen skulde ikke gjøre urett mot sin tjener David! For han har ikke syndet mot dig, og det han har gjort, har vært til stor nytte for dig;
5 A kut dongah a hinglu tea hmoel tih Philistia ngawn khaw, BOEIPA loh Israel boeih hama saii loeihnah tanglue na hmuh vaengah na kohoe ta. Tedae balae tih ommongsitoe thii dongah na tholh vetih, lunglilungla la Davida duek eh?,” a ti nah.
han satte sitt liv på spill og slo filisteren, og Herren lot hele Israel vinne en stor seier; du så det selv og gledet dig; hvorfor vil du da gjøre synd mot uskyldig blod og drepe David uten grunn?
6 Saul loh Jonathan ol tea yaak vaengah, “BOEIPA kah hingnah rhang neh ka ngawn mahpawh,” tila Saul loh a caeng.
Saul hørte på Jonatans ord, og Saul svor: Så sant Herren lever: Han skal ikke drepes!
7 Te dongah Jonathan loh David tea khue tih olka he khaw anih taengah Jonathan loh boeiha thui pah. Te phoeiah David te Jonathan loh Saul taenglaa khuen tih hlaem hlavai kah bangla a mikhmuh aha om pah.
Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette; og Jonatan førte David til Saul, og han var hos ham som før.
8 Caemtloek loh a koei tih a om vaengah David te hlah uh tih Philisti te a vathoh thil. Te vaengah amih te hmasoe len neh a ngawn tih Philisti khaw David mikhmuh lamkah rhaelrham uh.
Men krigen varte ved; og David drog ut og stred mot filistrene og påførte dem et stort mannefall, og de flyktet for ham.
9 Tedae BOEIPA kah mueihla thae loh Saul soaha om vaengah tah a kut dongkah caai neh a im khuiah ngol. Te vaengah David loh kuta luem nah.
Og en ond ånd fra Herren kom over Saul mens han satt i sitt hus med sitt spyd i hånden, og David spilte på harpen.
10 Saul loh David neh pangbueng te caai neh daeng rhenten hamlaa moeh coeng dae Saul kah mikhmuh aha phaelhael tak dongah caai te pangbueng dongah tlaeh. David khaw tekah khoyin ah rhaelrham tih a poeng a hal.
Da søkte Saul å støte spydet gjennem David og inn i veggen; men han vek til side for Saul, så han støtte spydet i veggen. Samme natt flyktet David og slapp bort.
11 Te dongah anih te dawn tih mincang ah ngawn hamla Saul loh David im la puencawna hlah. Tedae a yuu Mikhal te David taengla puen tih, “Na hinglu ham khoyin ah na loeih pawt koinih thangvuen ah na duek pawn ni,” a ti nah.
Og Saul sendte bud til Davids hus for å vokte på ham og drepe ham om morgenen; men Mikal, Davids hustru, varslet ham om det og sa: Berger du ikke ditt liv inatt, så blir du drept imorgen.
12 Te dongah Mikhal loh David te bangbuet longaha suntlak sak tiha caeh sak daengah yong pueng tih a poeng a hal pueng.
Og Mikal firte David ned gjennem vinduet, og han flyktet sin vei og slapp bort.
13 Te phoeiah Mikhal loh sithui tea loh tih baiphaih dongaha soei. A lu ah maae mula khueh pah tih himbai neha khuk.
Så tok Mikal husguden og la den i sengen, og hun la et teppe av gjetehår ved dens hode og dekket den til med et klæde;
14 David te tuuk hamla Saul loh puencawn rhoek a tueih vaengah tah, “David a sa tlo,” a ti nah.
og da Saul sendte bud for å hente David, sa hun: Han er syk.
15 Tedae David te sawt hamla Saul loh puencawn rhoek tea tueih tih, “Anih te ngawn hamla baiphaih neh kamah taengla hang khuen uh,” a ti nah.
Så sendte Saul budene avsted for å få se David og sa: Bær ham hit til mig i sengen, forat han kan bli drept!
16 Tedae baiphaih dongkah sithui vik te a lu dongah maae mul hoeng la puencawn rhoek loh kaka thoeng thiluh.
Men da budene kom inn, fikk de se at det var husguden som lå i sengen med gjetehårsteppet ved hodet.
17 Te dongah Saul loh Mikhal te, “Balae tih he tluk la kai nam phok, ka thunkha te na tueih tiha loeih,” a ti nah. Te vaengah Mikhal loh Saul te, “Amah loh kai taengah, 'Kai he n'tueih mai,’ a ti balae tih nan duek sak eh,” a ti nah.
Da sa Saul til Mikal: Hvorfor har du narret mig således og latt min fiende slippe bort, så han er kommet unda? Mikal svarte Saul: Han sa til mig: La mig slippe bort, ellers slår jeg dig ihjel.
18 David te yong tiha loeih phoeiah Ramah kah Samuel tea paan. Te vaengah Saul loh anih taengaha saii te a taengah boeiha thui pah. Te phoeiah Samuel neh cet rhoi tih Naioth ah om rhoi.
Da David var flyktet og hadde sloppet bort, kom han til Samuel i Rama og fortalte ham alt hvad Saul hadde gjort mot ham, og han og Samuel tok avsted til Nevajot og bodde der.
19 Tedae Saul taenglaa puen pa uh tih, “Ramah Naioth ah David om ke,” a ti nah.
Da Saul fikk spurt at David var i Nevajot ved Rama,
20 Te dongah David tuuk hamla Saul loh puencawn rhoek te a tueih. Te vaengah tonghma tarhoi te tonghma uh tih amih taengah Samuel cawkdawk la a pai te a hmuh uh. Saul kah puencawn rhoek khaw Pathen Mueihla loh a om thil dongah amih khaw boeih tonghma uh.
sendte han nogen menn for å hente David, og da de fikk se profetenes skare, som var i profetisk henrykkelse, og Samuel stående der som deres fører, da kom Guds Ånd over Sauls sendebud, så de og blev grepet av profetisk henrykkelse.
21 Saul taenglaa puen uh dongah puencawna tloe rhoek a tueih hatah amih khaw nunan tonghma uh. Te dongah Saul loh a pathum duela a rhaep tih puencawn rhoek te a tueih hatah amih khaw tonghma uh sumsoek.
Da Saul fikk vite dette, sendte han andre bud; men de blev og grepet av profetisk henrykkelse. Så sendte Saul bud igjen for tredje gang; men også de blev grepet av profetisk henrykkelse.
22 Te dongah amah khaw Ramah la cet tih Seku kah tangrhom puei la pawk. Te vaengaha dawt tih, “Samuel neh David ta?,” a ti nah hatah, “Ramah Naioth ah om ke,” a ti na uh.
Da gikk han selv til Rama, og da han kom til den store brønn i Seku, spurte han: Hvor er Samuel og David? De svarte: De er i Nevajot ved Rama.
23 Te dongah Ramah Naioth la pahoi cet. Tedae anih khaw Pathen Mueihla loh a om thil dongah cet cet tih Ramah Naioth a pha duela voek tonghma bal.
Da han så gikk dit, til Nevajot ved Rama, kom Guds Ånd også over ham, så at han hele veien gikk i profetisk henrykkelse til han kom til Nevajot ved Rama.
24 Amah khaw a himbaia pit tih Samuel mikhmuh ah amah tonghma bal. Te khothaih puet khoyin puet pumtling la yalh. Te dongah, “Saul khaw tonghma khuikah ni nama?” a ti uh.
Da rev han og klærne av sig; også han var i profetisk henrykkelse mens han stod foran Samuel, og han falt ned og lå der naken hele den dag og hele natten; derfor sier folk: Er også Saul blandt profetene?
