Zekariah 1
1 Darius siangpahrang ah ohhaih saning hnetto haih, khrah tazetto naah, Iddo capa Berekiah, Berekiah capa Tahmaa Zekariah khaeah Angraeng ih lok to angzoh.
I den åttande månaden i andre styringsåret åt Darius kom Herrens ord til profeten Zakarja, son til Berekja, son til Iddo; han sagde:
2 Angraeng loe nam panawk nuiah paroeai palungphui.
Ofseleg harm var Herren på federne dykkar.
3 To pongah kaminawk khaeah thui paeh; misatuh kaminawk ih Angraeng mah hae tiah thuih: kai khaeah amleam oh, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih: kai doeh nangcae khaeah kam laem let toeng han, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih.
Seg difor no til deim: So segjer Herren, allhers drott: Vend um til meg, segjer Herren, allhers drott, so skal eg venda um til dykk, segjer Herren, allhers drott.
4 Nam panawk baktiah om o hmah; nihcae khaeah hmaloe ih tahmaanawk mah hae tiah thuih pae o; kasae sakhaih hoi kahoih ai loklam thung hoiah amlaem o let ah, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih, tiah a naa. Toe nihcae mah tahngai pae o ai moe, tidoeh sah pae o ai, tiah Angraeng mah thuih.
Ver ikkje like federne dykkar som dei fyrre profetarne varsla med desse ordi: «So segjer Herren, allhers drott: Vend då um frå dei vonde vegarne dykkar og dei vonde gjerningarne dykkar! Men dei høyrde ikkje og vyrde meg ikkje, segjer Herren.
5 Nam panawk loe vaihi naa ah maw oh o boeh? Tahmaanawk loe hing o poe maw?
Federne dykkar, kvar er dei? Og profetarne, kann dei liva til æveleg tid?
6 Nam panawk loe kaimah ih tamna tahmaanawk khaeah thuih ih ka loknawk hoi ka lok takroekhaihnawk to kae o boeh na ai maw? To naah nichae mah dawnpakhuem o, misatuh kaminawk ih Angraeng loe a sak han atim ih baktih toengah, ka caeh o ih loklam hoi ka sak o ih hmuen baktiah aicae nuiah lokcaek boeh, tiah thuih o.
Men mine ord og mine rådgjerder, som eg baud mine tenarar, profetarne, å forkynna, råka dei ikkje federne dykkar, so dei venda um og sagde: «Som Herren, allhers drott, hadde sett seg fyre å gjera med oss etter våre vegar og våre gjerningar, so hev han gjort med oss.»
7 Darius siangpahrang ah ohhaih saning hnetto haih, khrah hathlaito Shebat khrah, ni pumpae palito naah, Iddo capa Berekaih, Berekaih capa tahmaa Zakariah khaeah, Angraeng ih lok to angzoh.
På den fire og tjugande dagen i ellevte månaden - det er månaden sebat - i andre styringsåret åt Darius, kom Herrens ord til profeten Zakarja, son til Berekja, son til Iddo, soleis:
8 Khoving ah hnuksakhaih maeto kai khaeah amtueng, to naah ka hma ah hrang kathim nuiah anghnu kami maeto ka hnuk! anih loe azawn ah kaom aqam kahing thingkung salakah angdoet: anih hnuk ah kathim, kamnum hoi kanglung hrangnawk to angdoet o.
Ei syn hadde eg um natti: Ein mann ridande på ein raud hest; han stod still millom myrtetrei i dalbotnen, og attanfor han stod raude, brune og kvite hestar.
9 Kai mah, Ka Angraeng, haenawk loe tih aa? tiah ka naa. Kai khaeah lokthui van kami mah, Haenawk loe timaw, tito kang patuek han, tiah ang naa.
Då spurde eg: «Kva er dette, herre?» Og engelen som tala med meg, svara: «Eg skal syna deg kva dette er.»
10 To naah aqam kahing thingkung salakah angdoe kami mah, Hae kaminawk loe long pum ah caeh hanah Angraeng mah patoeh ih kami ah oh o, tiah ang naa.
Mannen millom myrtetrei tok då til ords og sagde: Dette er dei som Herren hev sendt ut til å fara ikring på jordi.»
11 Nihcae mah aqam kahing thingkung salakah angdoe Angraeng ih van kami khaeah, Long pum ah ka caeh o, long pum loe monghaih hoiah khosak o, tiah a thuih pae o.
Og dei tok til ords og svara Herrens engel som stod millom myrtetrei: «Me hev fare ikring på jordi, og me hev set at heile jordi kviler i fred og ro.»
12 To naahAngraeng ih van kami mah, Saning qui sarihto Jerusalem hoi Judah vangpui nuiah palung na phui boeh, nasetto maw palungnathaih tawn ai ah na oh thuih han vop? tiah a naa.
Då tok Herrens engel til ords og sagde: «Herre, allhers drott! Kor lenge vil du drygja fyrr du gjer miskunn mot Jerusalem og byarne i Juda, som du hev harmast på no i sytti år?»
13 To pongah kai khae lokthui van kami khaeah Angraeng mah kazoi lok hoiah monghaih lok to a thuih pae.
Herren svara då engelen som tala med meg, med gode og trøystande ord.
14 To naah kai khaeah lokthui van kami mah, Hae lok hae taphong ah; misatuh kaminawk ih Angraeng mah hae lok hae thuih: Jerusalem hoi Zion pakaa hanah paroeai tha ka pathok.
Og engelen som tala med meg, sagde til meg: «Dette skal du forkynna: So segjer Herren, allhers drott: Eg er brennande ihuga for Jerusalem og Sion,
15 Toe anghngai duem prae kalah kaminawk nuiah loe palung ka phui parai: nihcae mah Jerusalem raihaih thap o aep pongah, palung ka phui, tiah a thuih.
og gruveleg vreid er eg på dei sjølv-trygge heidningfolki; for eg var berre litegrand vreid; men dei auka ulukka.
16 To pongah Angraeng mah hae tiah thuih; palungnathaih hoiah Jerusalem ah kam laem let han. Kai ih im loe sak let ah om tih: Jerusalem to sak let hanah qui hoiah tah let tih, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih.
Difor segjer Herren so: Eg vil atter venda meg til Jerusalem med miskunn. Huset mitt skal verta bygt der, segjer Herren, allhers drott, og mælesnor skal verta spana ut yver Jerusalem.
17 Taphong let ah: misatuh kaminawk ih Angraeng mah hae tiah thuih, Ka vangpuinawk loe angraeng o let tih, Angraeng mah Zion to pathloep let ueloe, Jerusalem doeh qoih ih vangpui ah om let tih, tiah a naa.
Framleides skal du forkynna: So segjer Herren, allhers drott: Endå ein gong skal byarne mine fløyma yver av det som godt er, endå skal Herren trøysta Sion, endå ein gong velja ut Jerusalem.»
18 Ka khet tahang naah, ka hma ah takii palito ka hnuk!
So lyfte eg upp augo mine og fekk sjå fire horn.
19 Kai khaeah lokthui van kami khaeah, Hae hmuennawk loe tih aa? tiah ka naa. Anih mah, Hae loe Judah, Israel, Jerusalem ah kaom kaminawk anghaehsak phang acaeng kaminawk ni, tiah ang naa.
Då spurde eg engelen som tala med meg: «Kva er dette?» Og han sagde til meg: «Dette er dei horni som hev spreidt Juda, Israel og Jerusalem.»
20 To naah Angraeng mah bantok sah kop kami palitonawk to ang patuek.
So let Herren meg sjå fire smedar,
21 To pacoengah kai mah, Hae hmuennawk loe tih sak han ih aa? tiah ka naa. Anih mah, Hae kaminawk loe mi mah doeh lu doeng tahang thaih han ai ah Judah kaminawk anghaehsak phang takiinawk ni: toe nihcae mah zit o hanah bantok sah kop kaminawk to angzo o ueloe, Judah kami anghaehsak phang Gentel kaminawk ih takii to amrosak ving tih, tiah ang naa.
og eg spurde: «Kva skal desse gjera?» Han svara: «Det var horni som spreidde Juda so at ingen lyfte hovudet sitt. Desse er no komne og skal skræma deim og slå av horni på dei heidningfolki som lyfte horn mot Judalandet til å spreida det.»
