Zekariah 8
1 Misatuh kaminawk ih Angraeng ih lok kai khaeah angzoh let,
Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom, og det lød så:
2 misatuh kaminawk ih Angraeng mah, Zion nuiah paroeai uthaih ka tawnh, anih nuiah hmai kanung parai palungphuihaih ka tawnh, tiah thuih.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er såre nidkjær for Sion, ja, med stor harme er jeg nidkjær for det.
3 Angraeng mah, Zion khaeah kam laem let moe, Jerusalem thungah ka oh han: Jerusalem loe Loktang Vangpui, tiah kawk o ueloe, misatuh kaminawk ih Angraeng ih Mae loe, Kaciim Mae, tiah kawk o tih, tiah thuih.
Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem, og Jerusalem skal kalles den trofaste stad, og Herrens, hærskarenes Guds berg det hellige berg.
4 Misatuh kaminawk ih Angraeng mah, Nongpata mitong hoi nongpa mitongnawk loe Jerusalem ih loklamnawk ah anghnu o ueloe, saning coeh o parai boeh pongah, ban ah cunghet to sin o boih tih.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal gamle menn og kvinner sitte på torvene i Jerusalem, hver med sin stav i hånden for sin høie alders skyld,
5 Vangpui thung ih loklamnawk loe nawkta nongpa hoi nongpatanawk amhaihaih hoiah koi tih, tiah thuih.
og torvene i byen skal være fulle av gutter og piker, som leker på torvene der.
6 Misatuh kaminawk ih Angraeng mah, To na niah loe haeah kanghmat kaminawk hanah dawnrai hmuen ah om tih, toe kai han loe dawnrai hmuen ah om tih maw? tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om dette kan være umulig i deres øine som er blitt igjen av dette folk i de dager, mon det da også skulde være umulig i mine øine? sier Herren, hærskarenes Gud.
7 Misatuh kaminawk ih Angraeng mah, Khenah, ni angyae hoi ni duem prae bangah kaom, kaimah ih kaminawk to ka pahlong han.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg frelser mitt folk fra de land der solen går op, og fra de land der den går ned,
8 Jerusalem ah oh hanah nihcae to ka hoih han: nihcae loe kai ih kami ah om o ueloe, kai loe loktang hoi toenghaih bangah nihcae ih Sithaw ah ka oh han, tiah thuih.
og jeg lar dem komme hit, og de skal bo i Jerusalem, og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud i sannhet og rettferdighet.
9 Misatuh kaminawk ih Angraeng mah, Misatuh kaminawk ih Angraeng ih im sak na niah kaom tahmaanawk ih lok kathaih nangcae mah, tempul to na sak o thai hanah, na ban thacak o sak ah.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: La eders hender være sterke, I som i denne tid hører disse ord av de profeters munn som talte på den dag da grunnen blev lagt til Herrens, hærskarenes Guds hus, templet som skulde bygges!
10 Hae tiah om ai nathuem ah loe kami hoi moi hanah toksakhaih atho to om ai; kaminawk boih hoi a taeng ih kaminawk maeto hoi maeto misa ah kang coengsak pongah, pacaekthlaekhaih to oh moe, tacawt kami hoi akun kaminawk hanah monghaih om ai.
For før den tid kom det intet ut hverken av menneskers eller dyrs arbeid; og ingen hadde fred for fienden, enten han drog ut eller han drog inn; for jeg slapp alle mennesker løs mot hverandre.
11 Toe vaihi loe kanghmat kaminawk to canghnii ih kaminawk baktiah ka sah mak ai, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih.
Men nu vil jeg ikke være som i tidligere dager mot dem som er blitt igjen av dette folk, sier Herren, hærskarenes Gud;
12 Atii loe kahoih ah amprawk ueloe, misur doeh athai tih; long mah caaknaek to tacawtsak ueloe, vannawk mah dantui to krahsak tih: haeah kanghmat kaminawk hanah hae hmuennawk boih qawk ah ka toepsak han.
nu skal sæden være fredet: Vintreet skal gi sin frukt, jorden skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg, og jeg vil la dem som er blitt igjen av dette folk, få alt dette til eie.
13 Nangcae loe Sithaw panoek ai kaminawk salakah tangoenghaih hnu kami ah na oh o baktih toengah, Aw Judah hoi Israel imthung takohnawk, nangcae to kang pahlong han, to naah nangcae loe tahamhoih kami ah na om o tih: zii hmah, na ban thacak o sak ah, tiah a naa.
Og det skal skje at likesom I, Judas hus og Israels hus, har vært en forbannelse blandt hedningene, således vil jeg nu frelse eder, og I skal bli en velsignelse; frykt ikke! La eders hender være sterke!
14 Misatuh kaminawk ih Angraeng mah, Nangcae ampanawk mah kai palung ang phui o sak naah, nangcae to dan ka paek han, tiah ka thuih ih lok to ka zuk let ai;
For så sier Herren, hærskarenes Gud: Likesom jeg satte mig fore å gjøre eder ondt da eders fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ikke angret det,
15 vaihni loe Jerusalem hoi Judah imthung takoh ah kahoih hmuen sak han kam sak boeh; zii o hmah.
således har jeg i disse dager satt mig fore å gjøre vel mot Jerusalem og Judas hus; frykt ikke!
16 Hae baktih hmuennawk hae na sak o han oh; kami boih mah angmah ih imtaeng kaminawk khaeah loktang lok to thui oh; lokcaek naah loktang lok, toenghaih lok, monghaih hoiah lok to takhroek oh:
Dette er det I skal gjøre: Tal sannhet med hverandre, døm på tinge rettferdige dommer og dommer som skaper fred,
17 na imtaeng kami nuiah kahoih ai hmuen to poek o hmah; amsoem ai lokkamhaih to koeh o hmah: hae tiah sak ih hmuennawk loe ka hnukma, tiah Angraeng mah thuih.
tenk ikke ut ondt mot hverandre i eders hjerte, og elsk ikke falsk ed! For alt dette hater jeg, sier Herren.
18 Misatuh kaminawk ih Angraeng ih lok kai khaeah angzoh let bae,
Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom til mig, og det lød så:
19 misatuh kaminawk ih Angraeng mah, Khrah palito, khrah pangato, khrah sarihto hoi khrah hato, buhzahhaihnawk loe Judah imthung takoh han oephaih, anghoehaih hoi nawmhaih poih ah om tih; to pongah loktang hoi angdaehhaih to palung oh, tiah thuih.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måned og i den femte og i den syvende og i den tiende måned skal bli Judas hus til fryd og glede og til glade høitider. Men elsk sannhet og fred!
20 Misatuh kaminawk ih Angraeng mah, Ahmuen kruekah kaom vangpui ih kaminawk to angzo o tih:
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal det skje at hele folkeslag og mange byers innbyggere skal komme hit.
21 vangpui maeto thung kaom kaminawk loe kalah vangpui bangah caeh o ueloe, Misatuh kaminawk ih Angraeng to pakrong o si, Angraeng hmaa ah lawkthuih han karangah caeh o si, kai doeh ka caeh toeng han, tiah thui o tih.
Og innbyggerne i den ene by skal gå til den andre og si: La oss gå avsted for å bønnfalle Herren og for å søke ham, Herren, hærskarenes Gud! Jeg vil gå, jeg og.
22 Ue, pop parai kaminawk hoi thacak praenawk mah misatuh kaminawk ih Angraeng to pakrong moe, Angraeng hmaa ah lawkthuih hanah Jerusalem ah angzo o tih, tiah a thuih.
Og mange folkeslag og tallrike hedningefolk skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem og for å bønnfalle Herren.
23 Misatuh kaminawk ih Angraeng mah, To na niah loe lok kalah apae praenawk thung ih kaminawk hato angzo o ueloe, Judah kami maeto ih kahni atom to patawn pae o caeng tih, nangcae khaeah Sithaw oh, tiah ka thaih o pongah, na hnukah kang zoh o toeng han, tiah thui o tih, tiah thuih.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i en jødisk manns kappefald og si: Vi vil gå med eder; for vi har hørt at Gud er med eder.
