Zekariah 7
1 Darius siangpahrang saning palito haih, Kislev khrah, khrah takawtto, ni palito niah Angraeng ih lok to Zekariah khaeah angzoh;
Så var det i kong Darius' fjerde år, da kom Herrens ord til Sakarias på den fjerde dag i den niende måned, i måneden kislev.
2 Bethel ih kaminawk mah Sharezer, Regeem Melek hoi angmah ih kaminawk to Angraeng hma ah lawkthuih hanah, Sithaw im ah patoeh o moe,
For Betel hadde sendt Sareser og Regem-Melek og hans menn for å bønnfalle Herren
3 misatuh kaminawk ih Angraeng imthung ih qaima hoi tahmaanawk khaeah, Saning pop parai ka sak o ih baktih toengah, khrah pangato naah palungset hoi buh zahhaih to ka sak o han maw? tiah lok dueng o sak.
og spørre prestene i Herrens, hærskarenes Guds hus og profetene: Skal vi gråte og faste i den femte måned, som vi nu har gjort i så mange år?
4 To naah misatuh kaminawk ih Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,
Da kom Herrens, hærskarenes Guds ord til mig, og det lød så:
5 prae thung ih kaminawk hoi qaimanawk boih khaeah, Khrah pangato haih hoi khrah sarihto haih naah, palungsethaih hoiah buhzahhaih to na sak o, saning qui sarihto thung na sak o ih buhzahhaih loe, kai han ih maw buh na zah o? tiah thui paeh.
Si til alt folket i landet og til prestene: Når I har fastet og klaget i den femte og i den syvende måned, og det nu i sytti år, er det da for min skyld I har fastet?
6 Na caak o moe, na naek o naah, nangmacae han ih na ai maw na caak o moe, na naek o?
Og når I eter og drikker, er det da ikke I selv som eter, og I selv som drikker?
7 Kaminawk loe aloih bang ih ahmuen hoi tangtling ah khosak o, Jerusalem hoi a taeng ih vangpuinawk doeh kamong ah oh o moe, khosak hoih o naah, canghni ih tahmaanawk khaeah Angraeng mah thuih ih lok to na tahngai o ai maw? tiah lok angzoh.
Minnes I ikke de ord Herren lot utrope ved de forrige profeter, da Jerusalem lå der i ro og fred med sine byer rundt om, og likeså sydlandet og lavlandet?
8 Angraeng ih lok Zekariah khaeah angzoh,
Og Herrens ord kom til Sakarias, og det lød så:
9 misatuh kaminawk ih Angraeng mah, Kahoih toeghaih to sah oh, maeto hoi maeto nuiah palungnathaih hoi amlunghaih to amtueng o sak ah:
Så sa Herren, hærskarenes Gud: Døm rettferdige dommer og vis miskunnhet og barmhjertighet mot hverandre,
10 lamhmainawk, amno ampa tawn ai kaminawk, angvinnawk hoi amtang kaminawk to pacaekthlaek o hmah: na palungthin thungah nawkamya nuiah kasae poekhaih to tawn o hmah, tiah thuih.
og undertrykk ikke enker og farløse, fremmede og arminger, og tenk ikke ut ondt mot hverandre i eders hjerte!
11 Toe nihcae mah tahngai han koeh o ai, palaeng to hnuk bangah paqoi o moe, thaih han ai ah naa to tamuep o.
Men de vilde ikke akte på det, men satte i sin gjenstridighet skulderen imot, og sine ører gjorde de døve, så de ikke hørte,
12 Ue, nihcae loe palungthin thlung baktiah amtak o sak, to tih ai nahaeloe misatuh kaminawk ih Angraeng mah angmah ih Muithla hoiah canghnii ah angmah ih tahmaanawk khaeah paek ih lok hoi thuih ih loknawk to nihcae mah tahngai o moeng tih: to pongah misatuh kaminawk ih Angraeng khae hoiah kanung parai palungphuihaih to angzoh.
og sitt hjerte gjorde de hårdt som en diamant, så de ikke hørte på loven og de ord Herren, hærskarenes Gud, sendte ved sin Ånd gjennem de forrige profeter; derfor kom det en stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.
13 Ka kawk naah, nihcae mah tahngai o ai; to pongah nihcae mah ang kawk o naah, ka tahngai pae mak ai, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih.
Og likesom han ropte, og de ikke hørte, således, sa Herren, hærskarenes Gud, skal de rope, og jeg vil ikke høre,
14 Toe nihcae mah panoek ai ih prae kaminawk salakah nihcae to takhi kamhae hoiah kang haehsak phang. To pongah prae loe pongsut, caeh kami hoi amlaem kami doeh om ai. Nihcae mah kahoih prae to amro o sak boeh, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih.
men jeg vil sprede dem som i en stormvind blandt alle hedningefolkene, som de ikke kjenner, og landet skal ligge øde efter dem, så ingen drar frem eller tilbake der. Og således gjorde de det herlige land til en ørken.
