Saam 77

1 Katoeng kruek zaehoikung hanah. Jeduthun ah sak koi Asaph ih Saam laa. Sithaw khaeah ka hangh; ka hangh naah, anih mah ka lok ang tahngaih pae.

Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

2 Raihaih ka tong naah Angraeng to ka pakrong; angpho ai ah aqum ah ban ka payangh; ka hinghaih mah pathloephaih to koeh ai.

På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

3 Sithaw ka poek moe, raihaih ka tong; ka poek het naah ka muithla angpho. (Selah)

Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

4 Nang mah ka mik pakhrip thai ai ah nang suek; raihaih ka tong pongah lok ka pae thai ai.

Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

5 Kalaem tangcae aninawk hoi canghnii ih adungnawk to ka poek.

Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

6 Aqum ah kaimah ih laa to ka poek; kaimah ih palung hoiah lok ka paeh hoi; to naah ka muithla mah lok ang dueng.

Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

7 Angraeng mah dungzan khoek to pahnawt tih boeh maw? A tahmenhaih amtuengsak mak ai boeh maw?

Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

8 A palungnathaih to dungzan khoek to boeng tih boeh maw? A lokkamhaih doeh amro poe tih boeh maw?

Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

9 Tahmen hanah Sithaw mah pahnet boeh maw? Palungphui pongah palungnathaih thok to khah ving boeh maw? (Selah)

Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

10 To naah raihaih ka tong; toe Kasang koek bantang ban hoiah sak ih saningnawk to ka poek han, tiah ka thuih.

Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

11 Angraeng mah sak ih hmuennawk to ka poek han; canghnii ah na sak ih dawnrai hmuennawk to ka pakuem poe han.

Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

12 Na toksakhaihnawk boih to ka poek moe, na toksakhaihnawk to ka thuih han.

Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

13 Aw Sithaw, na loklam loe ciim; aicae Sithaw baktiah lensawk Sithaw mi maw om vop?

Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

14 Nang loe dawnrai hmuennawk sah Sithaw ah na oh; na thacakhaih to minawk salakah nam tuengsak.

Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

15 Na ban thacakhaih hoiah nangmah ih kaminawk, Jakob hoi Joseph ih caanawk to na pahlong. (Selah)

Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

16 Aw Sithaw, tuinawk mah nang ang hnuk o; tuinawk mah nang ang hnuk o naah, ang zit o; kathuk tuinawk doeh tasoeh o.

Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

17 Tamainawk mah tui to kraih o; vannawk ah khopazih; nang ih kaliinawk doeh ahmuen kruekah krak o.

Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

18 Nang ih khopazih tuen loe van ah oh; tangphrapuekhaih mah long to toeh; long loe tasoeh moe, anghuenh.

Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

19 Na loklam loe tuipui thungah oh, na caehhaih loklam loe kalen tuipuinawk thungah oh, na khok tangkannawk loe amtueng ai.

Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

20 Mosi hoi Aaron ih ban hoiah nangmah ih kaminawk to tuunawk baktiah na hoih.

Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.