Saam 73
1 Asaph ih Saam laa. Sithaw loe poekciim kami hoi Israelnawk nuiah hoih tangtang.
En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
2 Toe ka khok loe amthaek tom boeh; kang doethaih ahmuen angthuih tom boeh.
Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
3 Poeksae kaminawk mah hnuk o ih tahamhoihaih to ka hnuk naah, amthu kaminawk to ka khit moeng boeh.
For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
4 Nihcae loe duek naah patangkhang o ai; ngantui o moe, thacak o.
For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
5 Nihcae loe minawk kalah baktiah raihaih panoek o ai; minawk baktiah patang o ai.
De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
6 To pongah amoekhaih to bungmu baktiah a oih o; pacaekthlaekhaih to khukbuen baktiah angkhuk o.
Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
7 Hmuenmae hoi angraeng o pongah, nihcae ih mik loe tasa bangah tacawt dok; nihcae loe palung thung hoi poek ih hmuen pongah kamthlai ah koeh o.
Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
8 Nihcae mah kahoih ai pacaekthlaekhaih to pahnuih o thuih; amoekhaih lok apaeh o.
De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
9 Nihcae loe pakha hoiah vannawk to kasae thuih o moe, palai to long pum ah amkaeh o sak.
De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
10 To pongah Sithaw mah angmah ih kaminawk to amlaemsak let moe, a paek ih tui to kamhah ah naek o.
Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
11 Nihcae mah, Kawbangmaw Sithaw mah panoek tih? Kasang koek ah kaom loe panoekhaih tawnh maw? tiah thuih o.
Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
12 Khenah, Sithaw panoek ai kaminawk loe hae tiah oh o; nihcae loe long nuiah khosak hoih o moe, angraeng o aep aep.
Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
13 Tangtang ni, ka suek ih kaciim poekhaih loe azom pui ni; zaehaih om ai ah kam saeh ih ban doeh azom pui ah ni oh.
Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
14 Ni thokkruek patang ka khang, akhawnbang kruek thuitaekhaih to ka tongh.
jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
15 To tiah kasae thuih han ka poek nahaeloe, khenah, na caanawk nuiah kasae sah kami ah ni ka om tih.
Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
16 Hae hmuen hae kawbangmaw ka panoek thaih han, tiah ka poek naah, kai hanah loe panoek han rai parai hmuen ah oh;
Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
17 hnukkhuem ah loe Sithaw ih hmuenciim thungah ka phak, to naah ni to hmuennawk boenghaih to ka panoek thai vop.
- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
18 Tangtang thuih nahaeloe nang mah ni nihcae to kamnae ahmuen ah na suek moe, nihcae to amrohaih thungah na vah.
Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
19 Nihcae loe kawbangmaw, nawnetta thungah amro o halat! Hnukkhuem ah loe zitthok hmuen mah nihcae to paduek boih boeh.
Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
20 Kami mah angthawk naah amang to poek baktih toengah, Aw Angraeng, nang thawk tahang naah, nihcae poekhaih to tiah doeh sah pae hmah.
Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
21 To tiah palung ka nat moe, ka poekhaih anghmang sut.
Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
22 Kai loe amthu kami, tidoeh panoek ai kami ah ka oh; na hmaa ah kasan moi baktiah ni ka oh sut boeh.
da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
23 Toe kai loe nang khaeah ka oh poe; ka bantang ban hae nang patawnh pae.
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
24 Nangmah loe na thoemhaih hoiah loklam nang patuek ueloe, lensawkhaih thungah nang caeh haih tih.
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
25 Nang ai ah loe van ah ka tawnh ih mi maw oh vop? Nang pacoengah loe long nuiah ka koeh ih mi doeh om ai.
Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
26 Ka ngan hoi ka palung loe amro boeh; toe Sithaw loe ka palungthin thacakhaih ah oh moe, dungzan ah kai ih taham ah ni oh.
Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
27 Khenah, nang hoi angthla kaminawk loe amro o boih tih; nang khae hoi amkhraeng moe, oep om ai ah khosah kaminawk loe nam rosak boih tih.
For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
28 Toe kai loe Sithaw khaeah anghnaih han hoih; na toksakhaihnawk boih ka thuih hanah, Angraeng Sithaw khaeah ka buep.
Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
