Saam 69
1 Katoeng kruek zaehoikung hanah. Shoshanim ah sak koi David ih Saam laa. Aw Sithaw, na pahlong ah, tui loe ka hinghaih khoek to phak boeh.
Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
2 Khok cawhhaih om ai, tangnong thungah ka krak boeh; kathuk parai tui thungah, tui ka uem boeh.
Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
3 Ka hang loiah, taaw doeh zaek sut boeh; ka Sithaw, ka khet naah, ka mik doeh amtueng ai boeh.
Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
4 Tidoeh na ai ah kai hnuma kaminawk loe ka lu nui ih sam pongah doeh pop o kue; tidoeh na ai ah kai hum hanah, pakrong ka misanawk loe thacak o parai; ka lak ai ih hmuen to ka paek let.
Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
5 Aw Sithaw, kam thuhaih hae nang panoek; ka zaehaihnawk loe na hmaa hoiah hawk thai ai.
Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
6 Aw misatuh kaminawk ih Angraeng Sithaw, nang oephaih tawn kaminawk loe, kai pongah palung boenghaih tawn o hmah nasoe; Aw Israelnawk ih Sithaw, nang pakrong kaminawk loe kai pongah azathaih tongh o hmah nasoe.
La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
7 Nang hanah kasaethuihaih ka tongh boeh; azathaih mah ka mikhmai hae khuk khoep boeh.
For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
8 Kai loe kaimah ih nawkamya khaeah angvin ah ka oh moe, kam no ih caanawk khaeah prae kalah kami ah ka oh boeh.
Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
9 Nang ih im poekhaih mah kai ang caak boih boeh; nang kasaethui kaminawk mah thuih ih sethaih to ka nuiah krak boeh.
For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
10 Buhzah moe, qahhaih hoi lawk ka thuih naah doeh, kai kasae ang thuih o haih to ka pauep vop.
Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
11 Buri khukbuen kang khuk naah, minawk mah ang pahnuih o thuih.
Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
12 Khongkha ah anghnu kaminawk mah kai ang pahnui o thuih; mu paquih kaminawk mah kai han laa ang sak o thuih.
De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
13 AwAngraeng, kai loe talawkhaih atue ah, nang khaeah lawk kang thuih; aw Sithaw, kanoih parai na palungnathaih hoi na pahlonghaih loktang lok hoiah ka lok hae na tahngai pae ah.
Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
14 Tangnong thungah na krahsak hmah, na loihsak ah; kai hnuma kaminawk ban thung hoi na pahlong ah loe, kathuk tui thung hoi na pahlong ah.
Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
15 Tuilen mah kai na khuk hmah nasoe, kathuk tui mah na paaeh hmah nasoe, tangqom mah doeh na paaeh hmah nasoe.
La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
16 Aw Angraeng, nam lunghaih loe hoih pongah, ka lok hae tahngai ah; kalen na palungnathaih hoiah kai khaeah angqoi raeh.
Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
17 Na tamna khaeah na mikhmai hawk ving hmah; raihaih ka tong boeh; karangah na tahngai pae ah.
Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
18 Ka pakhra khaeah anghnai ah loe, pahlong ah; ka misanawk thung hoiah na pahlong ah.
Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
19 Ka tongh ih kasaethuihaih, azathaih hoi ahminsethaih to na panoek; ka misanawk loe ka hmaa ah ni oh o boih.
Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
20 Kasaethuihaih mah kai ih palungthin to koihsak; paroeai palung ka boeng; tahmenhaih tawn kami to ka pakrong, toe mi doeh om ai; pathloepkung to ka pakrong, toe mi doeh ka hnu ai.
Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
21 Ka caak hanah nihcae mah kakhaa ahmuet to ang paek o; tui kang haeh naah naek hanah misurtui kathaw to ang paek o.
De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
22 Nihcae ih caboi loe angmacae hmaa ah thaang ah om nasoe loe, nihcae khosak hoihaih doeh peet ah angcoeng pae nasoe.
La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
23 Nihcae mah hnuk o han ai ah, mik amtueng pae hmah nasoe; nihcae ih kaeng doeh thacak hmah nasoe.
La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
24 Nihcae nuiah palung na phuihaih to krai ah loe, na palung bethaih mah nihcae to pha thuih nasoe.
Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
25 Nihcae ohhaih ahmuen to pong sut nasoe loe, nihcae ih buk ah mi doeh om hmah nasoe.
Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
26 Tipongah tih nahaeloe na boh ih kaminawk to nihcae mah pacaekpathlaek o; nganbawh kana na paek ih kaminawk to kasae a thuih o.
For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
27 Nihcae sakpazaehaih to zaehaih hoiah patomh pae ah; nihcae loe na toenghaih thungah angzo o hmah nasoe.
La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
28 Hinghaih cabu thung hoiah nihcae to phrae ah, nihcae to katoeng kaminawk hoi nawnto tarik hmah.
La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
29 Kai loe amtang pongah, palung ka set boeh; Aw Sithaw, na pahlonghaih mah na sangsak nasoe.
Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
30 Kai loe Sithaw ahmin pakoehhaih laa to ka sak han; anghoe lokthuihaih hoiah anih to ka pakoeh han.
Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
31 Takii hoi khokpacin kaom, maitaw hoi maitaw tae paek pongah loe hae tiah sakhaih hae Angraeng mah koeh kue tih.
og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
32 Poek pahnaem kaminawk loe to baktih hmuen to hnu o ueloe, anghoe o tih; Sithaw pakrong kami ih palungthin loe hing tih.
Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
33 Angraeng loe amtang kaminawk ih lok to tahngaih pae; thongkrah angmah ih kaminawk doeh pahnet ai.
For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
34 Van hoi long mah anih to saphaw nasoe; tuipui hoi athung ah kaom kangtawt thaih hmuennawk boih mah doeh anih to saphaw o nasoe.
Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
35 Tipongah tih nahaeloe Zion mae loe Sithaw mah pahlong ueloe, Judah vangpuinawk to sah let tih; to naah nihcae mah la o ueloe, athung ah khosah o tih.
For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
36 Anih tamnanawk ih caanawk mah doeh to vangpui to toep o tih; ahmin palung kaminawk loe to vang thungah om o tih.
og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
