< Saam 47 >

1 Katoeng kruek zaehoikung hanah, Korah caanawk ih Saam laa. Kaminawk boih, ban tabaeng oh! Taahaih lok hoiah Sithaw khaeah hang oh!
Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme. Klappa i henderne, alle folk! Kved høgt for Gud med fagnadrøyst!
2 Tipongah tih nahaeloe Kasang Koek Angraeng loe zitthoh; anih loe long nui boih ah kalen koek Siangpahrang ah oh.
For Herren, den Høgste, er ageleg, ein stor konge yver all jordi.
3 Anih mah kaminawk boih aicae tlim ah suem ueloe, prae kaminawk to aicae khok tlim ah omsak tih.
Han legg folk under oss og folkeslag under våre føter.
4 Angmah palung ih Jakob lensawkhaih, aicae mah toep han koi qawk to aicae hanah na qoi pae tih.
Han vel ut vår arvlut åt oss, til gilda for Jakob som han elskar. (Sela)
5 Sithaw loe hanghaih lok hoiah dawh tahang, Angraeng loe mongkah lok hoiah dawh tahang.
Gud for upp med fagnadrop, Herren med basunljod.
6 Sithaw khaeah saphawhaih laa to sah oh, saphawhaih laa to sah oh! Aicae Siangpahrang khaeah saphawhaih laa to sah oh, saphawhaih laa to sah oh!
Syng lov for Gud, syng lov! Syng lov for vår konge, syng lov!
7 Tipongah tih nahaeloe Sithaw loe long nui boih ih Siangpahrang ah oh; panoek thaihaih hoiah saphawhaih laa to sah oh.
For Gud er konge yver all jordi; syng til hans lov ein visleg song!
8 Sithaw loe prae kaminawk nuiah Angraeng ah oh; Sithaw loe ciimcai Angmah ih angraeng tangkhang nuiah anghnut.
Gud hev teke riket yver folki, Gud hev sett seg på sin heilage kongsstol.
9 Kami ukkung angraengnawk loe, Abraham mah bok ih Sithaw kaminawk khaeah nawnto amkhueng o. Tipongah tih nahaeloe long ukkung siangpahrangnawk loe Sithaw mah uk boih; anih to lensawkhaih hoiah pakoeh o boeh.
Folkedrottarne samlar seg som eit folk til Abrahams Gud; for skjoldarne på jordi høyrer Gud til, han er høgt upphøgd.

< Saam 47 >