Saam 45

1 Katoeng kruek zaehoikung hanah, Korah caanawk ih Maskil zuva ih laa. A oih ih bungmu loe Liliies. Kai ih palungthin loe hoihaih hoiah angphui tahang moe, ka sak atimhaih to siangpahrang hmaa ah ka thuih: ka palai loe ca tarik kop kami ih cacung ah oh.

Til songmeisteren, etter «Liljor»; av Korahs born; ein salme til lærdom, ein song um kjærleik. Mitt hjarta fløder yver med yndelege ord; eg kved den song eg hev gjort til ein konge; mi tunga er ein snarhendt skrivars penn.

2 Nang loe kaminawk pongah na hoih kue: na pahni loe tahmenhaih hoiah koi: to pongah Sithaw mah dungzan khoek to tahamhoihaih ang paek.

Du er den fagraste av menneskjeborni, ynde strøymer yver dine lippor; difor hev Gud velsigna deg til æveleg tid.

3 Aw thacak koek, na lensawkhaih hoi na thacakhaih hoiah, na sumsen to na phaih nuiah angnaeng ah.

Gyrd ditt sverd til di lend, du velduge, di høgd og din herlegdom!

4 Loktang ah ohhaih, poeknaemhaih, na toenghaih ah na lensawkhaih to amtueng moe, hmabang ah caeh poe; na bantang ban mah zitthok hmuennawk to na patuek tih.

Og far i din herlegdom fram med siger for sanning og spaklyndt rettferd! Og di høgre hand skal læra deg agelege storverk.

5 Kanoe nang ih palaanawk mah siangpahrang misanawk ih palung thuem ah kah pae, to naah kaminawk loe na khok tlim ah amtim o.

Din piler er kveste - so folk fell under deg - dei gjeng inn i hjarta på kongens fiendar.

6 Aw Sithaw, na angraeng tangkhang loe dungzan khoek to cak: na prae ukhaih cunghet loe toenghaih cunghet ah oh.

Din kongsstol, Gud, stend æveleg og alltid, ein kongsstav med rettvisa er kongsstaven i ditt rike.

7 Nang loe toenghaih to na koeh moe, sethaih to na hnukma: to pongah Sithaw, na Sithaw mah, nam puinawk pong kamthlai ah, anghoehaih situi hoiah ang bawh.

Du elskar rettferd og hatar gudløysa, difor hev Gud, din Gud, salva deg med fagnads olje framfor dine medbrør.

8 Tasaino hoi sak ih siangpahrang imthung hoiah lak ih, myrrh, aloes, hmuihoih thing hoi khukbuennawk mah, nang han palung anghoesak.

Av myrra og aloe og kassia angar alle dine klæde; frå filsbeinshallar fagnar deg strengleik.

9 Siangpahrang ih canunawk loe na khingya han koi nongpatanawk thungah athum o: na bantang bangah loe Ophir sui hoiah amthoep siangpahrang zu to angdoet.

Kongsdøtter er millom dine utvalde; dronningi stend ved di høgre hand i gull frå Ofir.

10 Aw canu, tahngai ah, na naa to patuengh loe poek ah; nangmah ih kaminawk hoi nam pa im doeh pahnet lai ah;

Høyr, dotter, og sjå og bøyg øyra til, og gløym ditt folk og ditt farshus,

11 na kranghoihaih mah siangpahrang to anghoesak tih: anih loe na Angraeng ah oh pongah, anih to pakoeh ah.

og lat kongen hava hugnad i din fagerleik! for han er din herre, og du skal hylla honom.

12 Tura canu loe tangqum sin ueloe, angzo tih; angraengnawk mah doeh na koehhaih sak hanah na hni o tih.

Og Tyrus’ dotter skal søkja ditt ynde med gåvor - dei rikaste av folket.

13 Siangpahrang canu loe athung ah lensawkhaihnawk boih hoiah oh: anih loe sui hoiah sak ih khukbuen to angkhuk.

Ovleg prud er kongsdotteri der inne; hennar klædnad er gjenomvoven med gull.

14 Anih to angan hoih parai rong congca khukbuen hoiah amthoep o sak ueloe, siangpahrang khaeah caeh o haih tih: anih hnukbang tangla hoi ampuinawk doeh, nang khaeah hoi o tih.

I utsauma bunad vert ho leidd til kongen; møyar, hennar vener, fylgjer etter henne; dei vert førde inn til deg.

15 Anghoehaih hoiah nihcae to hoi o ueloe, siangpahrang ohhaih imthung ah akun o haih tih.

Dei vert leidde fram med gleda og fagnad, dei gjeng inn i kongshalli.

16 Na caanawk mah nam panawk ih ahmuen to la o ueloe, long nui boih ah nihcae to angraeng ah na omsak tih.

I staden for dine feder skal dine søner koma; du skal setja deim til hovdingar utyver heile jordi.

17 Na hmin to adung maeto pacoeng maeto pahnet thai han ai ah ka sak han, to ah kaminawk boih mah nang hae dungzan hoi dungzan khoek to pakoeh o tih boeh.

Eg vil setja ditt namn eit minne millom alle ætter; difor skal folki lova deg æveleg og alltid.