Saam 29

1 David ih Saam laa. Aw nangcae thacak kaminawk, Angraeng khaeah angpaek oh; lensawkhaih hoi thacakhaih to Angraeng khaeah paek oh.

Ein salme av David. Gjev Herren, de Guds søner, gjev Herren æra og magt!

2 Ahmin lensawk Angraeng khaeah angpaek oh loe, kaciim amthoephaih hoiah Angraeng to bok oh.

Gjev Herren hans namns æra, tilbed Herren i heilag prydnad!

3 Angraeng ih lok loe kalen tuinawk nuiah oh; Sithaw lensawkhaih loe khopazih baktiah tuenh: Angraeng loe paroeai kalen tui nuiah oh.

Herrens røyst ljodar yver vatni, Gud den herlege torar, Herren yver dei store vatn.

4 Angraeng ih lok loe thacak; Angraeng ih lok loe thacakhaih hoiah koi.

Herrens røyst ljodar med velde, Herrens røyst med herlegdom.

5 Angraeng ih lok mah sidar thingnawk to angkhaehsak; ue, Lebanon ih sidar thingnawk to Angraeng mah khaeh.

Herrens røyst bryt sund cedertre, ja, Herren bryt sund cedertrei på Libanon.

6 Nihcae to maitaw caa baktiah angphetsak moe, Lebanon hoi Sirion to hmawsaeng kokno ih caa baktiah oh sak.

Og han fær deim til å hoppa som ein kalv, Libanon og Sirjon som ein ung villukse.

7 Angraeng ih lok mah hmaipalai to pakhoih.

Herrens røyst sprengjer eldslogar fram.

8 Angraeng ih lok mah praezaek to ahoek moe, Angraeng mah Kedesh praezaek to ahuenh.

Herrens røyst fær øydemarki til å skjelva, Herren fær øydemarki ved Kades til å skjelva.

9 Angraeng ih lok mah tasuknawk to caa tapensak moe, tawnawk doeh amtuengsak: anih ih tempul thungah kami boih mah a lensawkhaih to thuih o.

Herrens røyst fær hindarne til å kalva og snøyder skogarne, og i hans tempel segjer alt: «Æra!»

10 Angraeng loe tuipui nuiah anghnut; ue, Angraeng loe dungzan Siangpahrang ah anghnut poe.

Herren sat yver storflodi, og Herren sit konge til æveleg tid.

11 Angraeng mah angmah ih kaminawk to thacaksak ueloe, Angraeng mah angmah ih kaminawk hanah monghaih hoi tahamhoihaih to paek tih.

Herren gjeve sitt folk styrke, Herren velsigne sitt folk med fred!