Saam 28
1 David ih Saam laa. Aw Angraeng, ka lungsong, nang ni kang kawk; pathim ai ah om hmah; nang pathim ai nahaeloe, tangqom thungah krah nihcae baktiah ni ka om tih.
Av David. Til deg, Herre, ropar eg: mitt berg, ver ikkje tagall imot meg, so eg ikkje, når du tegjer til meg, skal verta lik deim som fer ned i gravi!
2 Na hmuenciim bangah ban ka payangh moe, nang kang kawk naah, tahmen kang hnikhaih lok to na tahngai paeh.
Høyr røysti av mine audmjuke bøner, når eg ropar til deg, når eg lyfter mine hender til din heilage høgkor.
3 Angmacae imtaeng kaminawk khaeah angdaehhaih lok thui kami, palung thungah loe sethaih poek kami, kasae kaminawk, sethaih sah kaminawk hoi nawnto na caeh haih hmah.
Riv meg ikkje burt med dei ugudlege og med ugjerningsmenner, dei som talar um fred med sin næste, men med vondt i sitt hjarta.
4 Nihcae khaeah a sak o ih tuinuen baktih, a sak o ih sethaih baktih toengah, pathok let ah: ban hoi a sak o ih tok baktih toengah, paek ah loe lokcaek ah.
Gjev deim etter deira gjerning og etter vondskapen i deira verk! Gjev deim etter det deira hender hev gjort, løn deim som dei hev fortent!
5 Angraeng ih toknawk hoi a sak ih hmuennawk to tidoeh dawncang ai ah a oh o pongah, to kaminawk to anih mah amrosak tih, nihcae loe angthawk o let mak ai boeh.
For dei legg ikkje merke til Herrens gjerningar eller til verket av hans hender; han vil riva deim ned og ikkje byggja deim upp.
6 Tahmen ka hnikhaih loknawk anih mah ang thaih pae pongah, Angraeng khaeah tahamhoihaih om nasoe.
Lova vere Herren, for han hev høyrt røysti av mine audmjuke bøner!
7 Angraeng loe ka thacakhaih hoi ka buephaih ah oh; ka palungthin mah anih to oep pongah, anih mah ang bomh: to pongah ka plungthin anghoehaih hoiah koi; anih to laa hoiah ka pakoeh han.
Herren er min styrke og min skjold; på honom leit mitt hjarta, og eg fekk hjelp. Difor fagnar mitt hjarta seg høgt, og eg vil prisa honom med min song.
8 Angraeng loe angmah ih kaminawk hanah thacakhaih ah oh; situi a bawh ih kami hanah thacak pahlonghaih ah oh.
Herren er styrke for sitt folk, og ei vern til frelsa for den han hev salva.
9 Nangmah ih kaminawk to pahlong ah loe, na qawktoep kaminawk to tahamhoihaih paek ah: nihcae to khenzawn ah loe dungzan khoek to toep ah.
Frels ditt folk og velsigna din arv, og fød deim og ber deim til æveleg tid!
