Saam 23

1 David ih Saam laa. Angraeng loe kai ih tuu toepkung ah oh; kam tang mak ai.

Ein salme av David. Herren er min hyrding, det vantar meg ingen ting.

2 Anih mah qam kahing ahmuen ah ang taboksak: anih mah tui taengah ang hoih.

Han fører meg til læger på grøne engjar; han leider meg til vatn der eg finn kvila.

3 Anih mah ka hinghaih tha ang caksak: anih mah angmah ih ahmin hanah, toenghaih loklam ah ang hoih.

Han kveikjer mi sjæl, han fører meg på rettferds stigar for sitt namn skuld.

4 Ue, duekhaih tahlip mah khuk ih tahawt thungah ka caeh langlacadoeh, kai nang oh thuih pongah, kahoih ai hmuen roe to ka zii mak ai: nang ih thing hoi cunghet mah poekhaih ang mongsak.

Endå um eg gjeng i daudeskuggens dal, so ottast eg ikkje for noko vondt; for du er med meg, din kjepp og din stav dei trøystar meg.

5 Ka misanawk hmaa ah caboi nang paroep pae: ka lu ah situi nang bawh; ka boengloeng loe amtlai pok.

Du dukar bord åt meg framfor augo på mine fiendar, du salvar mitt hovud med olje; det fløder yver mitt staup.

6 Ka hing thung hoihaih hoi palungnathaih to ka hnu poe ueloe, Angraeng imthung ah dungzan khoek to ka om tih boeh.

Berre lukka og miskunn skal fylgja meg alle mine livdagar, og eg skal bu i Herrens hus i ævelengd.