Saam 21

1 Katoeng kruek zaehoikung hanah, David ih Saam laa. Aw Angraeng, siangpahrang loe na thacakhaih ah anghoe; na pahlonghaih pongah cae loe kawkruk maw anih anghoe tih!

Til songmeisteren; ein salme av David. Herre! Kongen gled seg yver di magt, og kor høgt han fagnar seg yver di frelsa!

2 A pahni hoiah hnikhaih to na tamuep pae khoep ai moe, a koehhaih palung baktih toengah na paek boeh.

Det hans hjarta ynskte, hev du gjeve honom og ikkje neitta honom det hans lippor bad um. (Sela)

3 Anih hanah kahoih tahamhoihaih to na paek: a lu nuiah kaciim suitui hoi sak ih lumuek to nang mueksak boeh.

For du kom honom til møtes med velsigning av gode ting; du sette ei kruna av gull på hans hovud.

4 Anih mah hinghaih ang hnik naah, na paek, dungzan hoi dungzan khoek to kasawk hinghaih to na paek boeh.

Han bad deg um liv, du gav honom det, eit langt liv æveleg og alltid.

5 Na pahlonghaih rang hoiah anih loe paroeai len: pakoehhaih hoi huham ohhaih to a nuiah na suek pae.

Stor er hans æra ved di frelsa; høgd og heider legg du på honom.

6 Anih han dungzan tahamhoihaih na paek: na hmaa ah paroeai anghoehaih hoi na koisak.

For du set honom til velsigning for alle tider, du hugnar honom med gleda for di åsyn.

7 Siangpahrang loe Angraeng to oep moe, Ranui koek tahmenhaih rang hoiah anih loe angthui mak ai.

For kongen set si lit til Herren, og ved miskunn frå den Høgste skal han ikkje verta rikka.

8 Na ban mah na misanawk boih to hnu tih, na bantang ban mah nang hnuma kaminawk to hnu tih.

Di hand skal finna alle dine fiendar, di høgre hand skal finna deim som hatar deg.

9 Palung na phui naah nihcae to hmai kamngaeh omthuh baktiah na ohsak: Angraeng mah nihcae to palungphuihaih hoiah paaeh tih, nihcae to hmai mah kang tih.

Du skal gjera deim som ein gloande omn, når du viser di åsyn; Herren skal rydja deim ut i sin vreide, og eld fortæra deim.

10 Nihcae ih athaih to long hoiah nang hmaasak ueloe, kaminawk salak hoiah nihcae ih caanawk to nam rosak tih.

Deira frukt skal du rydja ut av jordi og deira avkoma millom menneskjeborni.

11 Nihcae loe na nuiah kasae sak han ih pacaeng o moe, kahoih ai hmuen to a poek o, toe nihcae mah sah o thai ai.

For dei stila på vondt imot deg, dei lagde upp meinråder; dei kann ingen ting.

12 To pongah kalii to na nueng thuih moe, nihcae mikhmai ah na patoep naah, nihcae to hnukbang ah nam laemsak tih.

For du skal få deim til å snu ryggen til, med dine bogestrengjer sigtar du på deira andlit.

13 Aw Angraeng, na thacakhaih hoiah nang pakoehhaih to om nasoe; na thacakhaih to laasakhaih hoiah kang saphaw o han.

Reis deg, Herre, i di magt! So vil me lovsyngja og prisa ditt velde.