Saam 2
1 Tipongah Sithaw panoek ai kaminawk loe palungphui o moe, kaminawk loe avang ai hmuen to poek o?
Kvi ståkar heidningarne, og kvi stilar folki på fåfengt verk?
2 Long siangpahrangnawk hoi ukkungnawk loe nawnto amkhueng o moe, Angraeng hoi anih mah situi bawh tangcae kami ih lok to aek o,
Kongarne på jordi reiser seg, og herremennerne legg råd saman imot Herren og den han hev salva:
3 nihcae ih qui to taprawt pae pat si loe, nihcae ih sumqui doeh vaa pae o ving si, tiah a thuih o.
«Lat oss slita sund deira band og kasta deira tog av oss!»
4 Vannawk ah anghnu kami loe pahnui tih: Angraeng mah nihcae to pahnuithui tih.
Han som tronar i himmelen, lær: Herren spottar deim.
5 To naah anih mah nihcae to palungphuihaih hoiah thuitaek ueloe, kana parai koeh koi kaom ai anghmang thok khosakhaih to phasak tih.
So talar han til deim i sin vreide, og i sin harm skræmer han deim:
6 Toe kaimah ih kaciim Zion mae nuiah, kaimah ih siangpahrang to kang hnutsak boeh, tiah anih mah thuih.
«Og eg hev då sett inn min konge på Sion, mitt heilage fjell.»
7 Angraeng mah ang thuih ih lok to ka thuih han; nang loe ka Capa ni; nang loe vaihniah kang tapen boeh, tiah ang naa.
Eg vil fortelja um ei rådgjerd: Herren sagde til meg: «Du er min son, eg hev født deg i dag.
8 Na hniah, to tih nahaeloe Sithaw panoek ai kaminawk to nang han qawk ah kang paek han, nihcae loe longboeng khoek to nang ih qawk ah om o tih.
Krev av meg, so vil eg gjeva deg heidningarne til arv og endarne av jordi til eiga.
9 Nihcae to sumboeng hoiah na uk ueloe, long laom pakhoih phaeng baktih toengah, nihcae to na vaa phaeng tih.
Du skal knasa deim med jarnstav; som kruskjerald skal du smuldra deim.»
10 To pongah nangcae siangpahrangnawk, Palungha oh loe, long ukkungnawk thuitaekhaih lok to tahngai oh.
Og no, de kongar, far visleg fram! Lat dykk segja, de domarar på jordi!
11 Zithaih palungthin hoiah Angraeng ih tok to sah oh loe, tasoeh takuenhaih hoiah anghoe oh.
Ten Herren med age, og fagna dykk med otte!
12 Capa to mok oh, to tih ai nahaeloe Anih palungphui ueloe, nang loe loklam hoiah nang hmaa ving tih, anih loe palungphui cadoeh akra mak ai. Anih nuiah amha kaminawk boih loe tahamhoih o.
Kyss sonen, so han ikkje skal verta vreid, og de skal ganga til grunnar på vegen! For hans vreide kunde lett kveikjast. Sæle er alle dei som set si lit til honom!
