< Saam 19 >
1 Katoeng kruek zaehoikung hanah, David ih saam laa. Vannnawk mah Sithaw lensawkhaih to taphong o, long ranui ih van mah a toksakhaih to amtuengsak.
Til sangmesteren; en salme av David. Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.
2 Nito pacoeng nito lokthuih o moe, qumto pacoeng qumto palunghahaih to amtueng o sak.
Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap.
3 Lokthuihaih hoi lokpaehhaih to om ai; kawbaktih ahmuen ah doeh nihcae ih lok thaih han om ai.
Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres røst.
4 Toe nihcae ih lok loe longpum ah phak, a loknawk loe long boenghaih khoek to amthang boeh. Van ah ni ohhaih kahni im to a sak pae,
Over all jorden utgår deres målesnor, og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem.
5 ni loe impui thung hoi tacawt zu la thendoeng baktiah oh, angnoekhaih ahmuen ah anghoehaih hoi kacawn thacak kami hoiah anghmong.
Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane.
6 Anih loe van boenghaih hoiah tacawt moe, van boenghaih khoek to takui: ni aengh mah phak han ai ah kanghawk hmuen tidoeh om ai.
Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete.
7 Angraeng ih kaalok loe acung moe, muithla to amkhraisak: Angraeng mah thuih ih lok loe oepthoh moe, palungha ai kaminawk to palunghasak.
Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vidnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis;
8 Angraeng thuitaekhaih loknawk loe toeng moe, palungthin to anghoesak; Angraeng ih kaaloknawk loe ciim moe, mik to amtuengsak.
Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det oplyser øinene;
9 Angraeng zithaih loe ciim moe, dungzan khoek to cak poe: Angraeng lok takroekhaih loe amsoem moe, toeng boih.
Herrens frykt er ren, den står fast evindelig; Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle tilsammen.
10 Sui pongah atho nat, ue, kaciim suitui pongah doeh koeh han oh kue: khoitui pongah luep moe, khoi lutui pongah doeh luep kue.
De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene.
11 To baktih hmuennawk hoiah na tamnanawk to acoehaih na paek, daan pazuihaih loe paroeai kalen tangqum to oh.
Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn.
12 Mi maw a sakpazaehaih panoek thaih? Kamtueng ai sakpazaehaih thung hoiah kai na ciimsak ah.
Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder!
13 Na tamna mah zaehaih sak parui poe han ai ah na pakaa ah; to zaehaihnawk mah kai na uk hmah nasoe: to tiah ni katoeng ah ka om ueloe, kalen parai zaehaih thung hoiah ka loih tih.
Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over mig! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser.
14 Aw Angraeng, ka thacakhaih hoi kai akrangkung, ka pakha thung ih loknawk hoi palung thungah ka poek ih hmuennawk loe, na hmaa ah talawk han koi ah om nasoe.
La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser!