Saam 135
1 Angraeng loe saphaw oh. Angraeng ih ahmin to saphaw oh; nangcae Angraeng ih tamnanawk, anih to saphaw oh.
Halleluja! Lova Herrens namn, lova, de Herrens tenarar,
2 Nangcae Angraeng imthung ah angdoe kaminawk, aicae Sithaw im longhma ah angdoe kaminawk, Angraeng to saphaw oh,
de som stend i Herrens hus, i fyregardarne til vår Guds hus!
3 Angraeng loe hoih pongah, Angraeng to saphaw oh; anih ih ahmin saphawhaih laa to sah oh, to loe anghoe han koi hmuen ah oh.
Lova Herren, for Herren er god! Syng lov for hans namn, for det er yndelegt.
4 Angraeng mah Jakob to angmah hanah qoih, Israel to angmah ih hmuen ah suek hanah a qoih.
For Jakob hev Herren valt seg ut, Israel til sin eigedom.
5 Angraeng loe len, aicae Sithaw loe sithawnawk boih pongah doeh len, tiah ka panoek.
For eg veit at Herren er stor, og vår Herre er meir enn alle gudar.
6 Van hoi long, tuipuinawk hoi kathuk ahmuennawk boih ah, Angraeng mah a koeh baktiah hmuennawk to a sak.
Herren gjer alt det han vil i himmelen og på jordi, i havi og i alle djup,
7 Anih mah long boenghaih ahmuen hoiah tamai amzamsak moe, tangphrapuekhaih hoi khotui to a sak; anih mah hmuen patuhaih ahmuen hoiah takhi to tacawtsak.
han som let eim stiga upp frå enden av jordi, gjer eldingar til regn, som fører ut or sine gøymslor vind,
8 Anih mah Izip prae ih tapen tangsuek kami hoi moinawk to hum pae boih.
han som slo dei fyrstefødde i Egyptarland både av folk og fe,
9 Aw Izip, nang thungah kaom Faro hoi anih ih tamnanawk boih nuiah, tanoekhaih hoi dawnrai hmuennawk to na patoh.
som sende teikn og under midt i deg, Egyptarland, mot Farao og alle hans tenarar.
10 Pop parai prae kaminawk to na dueksak moe, thacak siangpahrangnawk to na hum;
Han som slo mange heidningefolk og drap megtige kongar,
11 Amor kaminawk ih siangpahrang Sihon, Bashan siangpahrang Og hoi siangpahrang mah uk ih Kanaan praenawk boih;
Sihon, amoritarkongen, og Basans konge Og, og alle Kana’ans kongerike,
12 nihcae ih prae to angmah ih kami Israelnawk hanah qawk ah a paek.
og gav deira land til arv, til arv for Israel, sitt folk.
13 Aw Angraeng, na hmin loe dungzan khoek to cak; Aw Angraeng, na panoekhaih doeh, adung boih khoek to om tih.
Herre, ditt namn varer æveleg, Herre, ditt minne frå ætt til ætt.
14 Angraeng mah angmah ih kaminawk to lokcaek ueloe, a tamnanawk nuiah dawnpakhuemhaih tawn tih.
For Herren skal døma sitt folk og ynkast yver sine tenarar.
15 Sithaw panoek ai kaminawk mah bok o ih krangnawk loe, sui, kami ban hoi sakcop ih sui hoi sumkanglung rumram ah ni oh.
Heidninge-avgudar er sylv og gull, eit verk av menneskjehender.
16 Nihcae loe pakha tawnh o, toe lok apae o thai ai; mik a tawnh o, toe hnu o thai ai;
Dei hev munn, men talar ikkje, dei hev augo, men ser ikkje,
17 naa a tawnh o, toe thaih o thai ai; pakha thungah anghahhaih takhi om ai.
dei hev øyro, men høyrer ikkje, og ingen ande er i deira munn.
18 Krang sah kaminawk loe krang baktiah ni oh o, krang oephaih tawn kaminawk doeh krang hoiah ni anghmong o boih.
Som desse er, vert dei som lagar deim, alle som set si lit til deim.
19 Aw Israel imthung takoh, Angraeng to tahamhoihaih paek oh; Aw Aaron imthung takoh, Angraeng to tahamhoihaih paek oh;
Israels hus, lova Herren! Arons hus, lova Herren!
20 Aw Levi imthung takoh, Angraeng to tahamhoihaih paek oh; Angraeng zii kaminawk, Angraeng to tahamhoihaih paek oh.
Levis hus, lova Herren! De som ottast Herren, lova Herren!
21 Jerusalem vangpui ah kaom Angraeng loe Zion hoiah tahamhoihaih om nasoe. Angraeng to saphaw oh.
Lova vere Herren frå Sion, han som bur i Jerusalem! Halleluja!
