< Saam 125 >
1 Kasang laa. Angraeng oep kaminawk loe anghuen ai, dungzan kacak, Zion mae baktiah om o tih.
Ein song til høgtidsferderne. Dei som lit på Herren, er som Sionsfjellet, som ikkje vert rikka, men æveleg stend fast.
2 Maenawk mah Jerusalem to takui khoep baktih toengah, Angraeng mah angmah ih kaminawk to vaihi hoi dungzan khoek to takui khoep.
Jerusalem - fjell er kringum det, og Herren er ikring sitt folk frå no og i all æva.
3 Katoeng kaminawk ih prae thungah kasae kaminawk ih cunghet to om mak ai, to tih ai nahaeloe katoeng kaminawk loe a ban to kahoih ai hmuen sak hanah patoh o moeng tih.
For ikkje skal ugudleg kongsstav kvila på arvluten åt dei rettferdige, at ikkje dei rettferdige skal retta ut til urett sine hender.
4 Aw Angraeng, kahoih kaminawk hoi poektoeng kaminawk khaeah, kahoih hmuen to sah ah.
Gjer godt, Herre, mot dei gode, og imot deim som hev eit ærlegt hjarta!
5 Loklam kang koiah amkhraeng kaminawk loe, Angraeng mah kahoih ai hmuen sah kaminawk hoi nawnto caeh haih hmaek tih; toe Israel nuiah loe monghaih to om nasoe.
Men deim som vender seg burt til sine krokute vegar, skal Herren lata fara med illgjerningsmenner. Fred vere yver Israel!