< Saam 124 >
1 David ih kasang laa. Aicae bangah Angraeng om ai nahaeloe, Israelnawk mah hae tiah thui o nasoe;
Ein song til høgtidsferderne; av David. Hadde ikkje Herren vore med oss, - so segje Israel -
2 aicae bangah Angraeng om ai nahaeloe, kaminawk loe aicae ih misa ah om o tih,
hadde ikkje Herren vore med oss, då menneskje stod upp imot oss,
3 nihcae mah aicae han palung ang phui o thuih naah, aicae to kahing ah na paaeh o tih boeh;
so hadde dei slukt oss livande, då deira vreide loga imot oss,
4 kalen tui mah aicae khuk khoep ueloe, aicae pakhra nuiah tui to long tih boeh;
so hadde vatni flødt yver oss, ei elv gjenge yver vår sjæl,
5 kamoek tuinawk loe aicae pakhra nuiah long o tih boeh.
so hadde dei gjenge yver vår sjæl, dei storlåtne vatni.
6 Nihcae mah aicae haa hoi kaek hanah paek ai, Angraeng loe tahamhoihaih om nasoe.
Lova vere Herren, som ikkje gav oss til åt for deira tenner!
7 Aicae ih pakhra loe dongh patung kami ih dongh thung hoi kaloih tavaa baktiah loih o; dongh qui to apet dok moe, aicae loe a loih o.
Vår sjæl slapp undan som ein fugl or fangarsnara. Snara rivna sund, og me slapp undan.
8 Aicae abomhaih loe van hoi long sahkung, Angraeng ih ahmin ah ni oh.
Vår hjelp er i Herrens namn, han som gjorde himmel og jord.