Saam 121

1 Kasang laa. Naa bang hoiah maw kai bomkung angzo tih? tiah poek hoiah mae bangah ka dan tahang.

En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?

2 Kai bomkung loe long hoi van sahkung, Angraeng khae hoiah ni ang zoh.

Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.

3 Anih mah loe na khok to amthaeksak mak ai, nang toepkung loe iih angam mak ai.

Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre.

4 Khenah, Israel toepkung loe iih angam mak ai, iip doeh iip mak ai.

Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.

5 Angraeng loe nang toepkung ah oh; Angraeng loe na bantang bangah nang han tahlip paekkung ah oh.

Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd.

6 Athun ah ni mah na kangh mak ai, aqum ah doeh khrah mah raihaih na paek mak ai.

Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten.

7 Angraeng mah kahoih ai hmuen congca thung hoiah na pakaa ueloe, na hinghaih to toep tih.

Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.

8 Angraeng mah na caehhaih hoi nang zohhaih to vaihi hoi dungzan khoek to toep tih.

Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.