Saam 118
1 Angraeng loe hoih pongah, angmah khaeah kawnhaih lok to thui oh; a tawnh ih palungnathaih loe dungzan khoek to cak.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 A palungnathaih loe dungzan khoek to cak, tiah Israel mah thui nasoe.
Israel segje: «Æveleg varer hans miskunn!»
3 A palunghaih loe dungzan khoek to cak, tiah Aaron imthung takoh mah thui nasoe.
Arons hus segje: «Æveleg varer hans miskunn!»
4 Angraeng zii kaminawk boih mah, a palungnathaih loe dungzan khoek to cak, tiah thui o nasoe.
Dei som ottast Herren, segje: «Æveleg varer hans miskunn!»
5 Palung ka boeng naah Angraeng to ka kawk; anih mah ang pathim moe, kalen parai ahmuen ah ang prawt.
Ut or trengsla ropa eg på Herren, Herren svara meg og førde meg ut i det frie.
6 Angraeng loe kai bangah oh pongah, ka zii mak ai; kami mah kawbangmaw na naa thai tih?
Herren er med meg, eg ræddast inkje, kva kann menneskje gjera meg?
7 Angraeng loe kai bangah oh moe, kai ang bomh pongah, kai hnuma kaminawk nuiah palung khuek, tihhaih ka hnu tih boeh.
Herren er med meg og hjelper meg, og eg skal sjå med lyst på deim som hatar meg.
8 Kami oep pongah loe Angraeng khaeah amha hae hoih kue.
Det er betre å fly til Herren enn å lita på menneskje.
9 Long angraengnawk to oep pongah loe Angraeng khaeah amha hae hoih kue.
Det er betre å fly til Herren enn å lita på hovdingar.
10 Prae congca kaminawk mah kai ang takui o khoep; toe Angraeng ih ahmin hoiah nihcae to kam rosak han.
Alle heidningar kringset meg; i Herrens namn skal eg hogga deim ned.
11 Nihcae mah kai ahnuk ahma ang maah o; ue, kai ang takui o; toe Angraeng ih ahmin hoiah nihcae to kam rosak han.
Dei kringset, ja, kringrenner meg; i Herrens namn skal eg hogga deim ned.
12 Khoimi baktiah kai ang takui o khoep; nihcae loe soekhring hmai baktiah duek o; Angraeng ih ahmin hoiah nihcae to kam rosak han.
Dei kringset meg som bior; dei sloknar som eld i klunger, i Herrens namn skal eg hogga deim ned.
13 Kai amtimh thai hanah, nang nuih; toe Angraeng mah kai ang bomh.
Hardt støytte du meg, at eg skulde falla; men Herren hjelpte meg.
14 Angraeng loe ka thacakhaih hoi laasakhaih ah oh moe, ka pahlonghaih ah oh.
Min styrke og lovsong er Herren, og han vart meg til frelsa.
15 Anghoehaih hoi pahlonghaih lok loe katoeng kaminawk ohhaih ahmuen ah oh: Angraeng ih bantang ban mah kalen parai hmuen to sak boeh.
Rop av fagnad og frelsa er å høyra i tjeldi åt dei rettferdige; Herrens høgre hand gjer storverk.
16 Angraeng ih bantang ban loe payangh tahang moe, Angraeng ih bantang ban mah kalen parai hmuen to sak boeh.
Herrens høgre hand upphøgjer, Herrens høgre hand gjer storverk.
17 Ka dueh mak ai, ka hing tih, to pongah Angraeng mah sak ih hmuen to ka thuih han vop.
Eg skal ikkje døy, men liva og fortelja Herrens gjerningar.
18 Angraeng mah kana parai ah ang thuitaek; toe duekhaih khaeah na paek ai.
Hardt tukta Herren meg, men til dauden gav han meg ikkje.
19 Kai hanah toenghaih khongkha to ang paongh pae; kai loe akun moe, Angraeng to ka pakoeh han.
Lat upp for meg rettferds portar! Eg vil ganga inn gjenom deim, eg vil prisa Herren.
20 Hae khongkha loe Angraeng ih ni; katoeng kaminawk loe akun o tih.
Dette er Herrens port, dei rettferdige skal ganga der.
21 Ka lok nang pathim moe, ka pahlonghaih ah na oh pongah, nang to kang pakoeh han.
Eg takkar deg av di du svara meg og vart meg til frelsa.
22 Imsah kaminawk mah pahnawt ih thlung loe atho kaom koek im takii ih thlung ah angcoeng boeh.
Den steinen som bygningsmennerne skaut ut, hev vorte ein hyrnestein.
23 Hae loe Angraeng mah a sak; aicae mikhnuk ah dawnrai hmuen ah oh.
Frå Herren er det kome, dette, det er underlegt for våre augo.
24 Hae loe Angraeng mah sak ih ani ah oh, anghoehaih hoiah anih khaeah nawm o si.
Dette er dagen som Herren hev gjort, lat oss fegnast og gleda oss no!
25 Aw Angraeng, nang pahlong hanah kang hnik; Aw Angraeng, tahamhoihhaih nang paek hanah kang hnik.
Å Herre, frels då! Å Herre, lat det då lukkast!
26 Angraeng ih ahmin hoi angzo kami loe tahamhoih nasoe; Angraeng im hoiah tahamhoihaih kang paek o boeh.
Velsigna vere den som kjem i Herrens namn! Me velsignar dykk frå Herrens hus.
27 Angraeng loe Sithaw ah oh moe, aicae han aanghaih to ang paek; angbawnhaih moi to hmaicam takii ah qui hoiah kom o si.
Herren er Gud, og han let det verta ljost for oss. Bitt høgtidsofferet med reip alt inn til horni på altaret!
28 Nang loe ka Sithaw ah ni na oh, nang to kang pakoeh han; nang loe ka Sithaw ah ni na oh, nang to kang pakoeh han.
Min Gud er du, og eg vil prisa deg, min Gud, eg vil upphøgja deg.
29 Angraeng loe hoih pongah, angmah khaeah anghoehaih lok to thui oh; a palungnathaih loe dungzan khoek to cak.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
