Saam 118
1 Angraeng loe hoih pongah, angmah khaeah kawnhaih lok to thui oh; a tawnh ih palungnathaih loe dungzan khoek to cak.
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig!
2 A palungnathaih loe dungzan khoek to cak, tiah Israel mah thui nasoe.
Israel sie: Hans miskunnhet varer evindelig!
3 A palunghaih loe dungzan khoek to cak, tiah Aaron imthung takoh mah thui nasoe.
Arons hus sie: Hans miskunnhet varer evindelig!
4 Angraeng zii kaminawk boih mah, a palungnathaih loe dungzan khoek to cak, tiah thui o nasoe.
De som frykter Herren, sie: Hans miskunnhet varer evindelig!
5 Palung ka boeng naah Angraeng to ka kawk; anih mah ang pathim moe, kalen parai ahmuen ah ang prawt.
Ut av trengselen kalte jeg på Herren; Herren svarte mig og førte mig ut i fritt rum.
6 Angraeng loe kai bangah oh pongah, ka zii mak ai; kami mah kawbangmaw na naa thai tih?
Herren er med mig, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske gjøre mig?
7 Angraeng loe kai bangah oh moe, kai ang bomh pongah, kai hnuma kaminawk nuiah palung khuek, tihhaih ka hnu tih boeh.
Herren er med mig, den som hjelper mig, og jeg skal se med lyst på dem som hater mig.
8 Kami oep pongah loe Angraeng khaeah amha hae hoih kue.
Det er bedre å sette sin lit til Herren enn å stole på mennesker.
9 Long angraengnawk to oep pongah loe Angraeng khaeah amha hae hoih kue.
Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.
10 Prae congca kaminawk mah kai ang takui o khoep; toe Angraeng ih ahmin hoiah nihcae to kam rosak han.
Alle hedninger omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.
11 Nihcae mah kai ahnuk ahma ang maah o; ue, kai ang takui o; toe Angraeng ih ahmin hoiah nihcae to kam rosak han.
De omgir mig, ja, de omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.
12 Khoimi baktiah kai ang takui o khoep; nihcae loe soekhring hmai baktiah duek o; Angraeng ih ahmin hoiah nihcae to kam rosak han.
De omgir mig som bier, de slukner som ild i tornebusker; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.
13 Kai amtimh thai hanah, nang nuih; toe Angraeng mah kai ang bomh.
Hårdt støtte du mig forat jeg skulde falle; men Herren hjalp mig.
14 Angraeng loe ka thacakhaih hoi laasakhaih ah oh moe, ka pahlonghaih ah oh.
Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse.
15 Anghoehaih hoi pahlonghaih lok loe katoeng kaminawk ohhaih ahmuen ah oh: Angraeng ih bantang ban mah kalen parai hmuen to sak boeh.
Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt; Herrens høire hånd gjør storverk.
16 Angraeng ih bantang ban loe payangh tahang moe, Angraeng ih bantang ban mah kalen parai hmuen to sak boeh.
Herrens høire hånd ophøier, Herrens høire hånd gjør storverk.
17 Ka dueh mak ai, ka hing tih, to pongah Angraeng mah sak ih hmuen to ka thuih han vop.
Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle Herrens gjerninger.
18 Angraeng mah kana parai ah ang thuitaek; toe duekhaih khaeah na paek ai.
Hårdt tuktet Herren mig, men til døden overgav han mig ikke.
19 Kai hanah toenghaih khongkha to ang paongh pae; kai loe akun moe, Angraeng to ka pakoeh han.
Lukk op rettferdighets porter for mig! Jeg vil gå inn gjennem dem, jeg vil prise Herren.
20 Hae khongkha loe Angraeng ih ni; katoeng kaminawk loe akun o tih.
Dette er Herrens port; de rettferdige skal gå inn gjennem den.
21 Ka lok nang pathim moe, ka pahlonghaih ah na oh pongah, nang to kang pakoeh han.
Jeg vil prise dig fordi du svarte mig og blev mig til frelse.
22 Imsah kaminawk mah pahnawt ih thlung loe atho kaom koek im takii ih thlung ah angcoeng boeh.
Den sten som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesten.
23 Hae loe Angraeng mah a sak; aicae mikhnuk ah dawnrai hmuen ah oh.
Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øine.
24 Hae loe Angraeng mah sak ih ani ah oh, anghoehaih hoiah anih khaeah nawm o si.
Dette er dagen som Herren har gjort; la oss fryde oss og glede oss på den!
25 Aw Angraeng, nang pahlong hanah kang hnik; Aw Angraeng, tahamhoihhaih nang paek hanah kang hnik.
Å Herre, frels dog! Å Herre, la det dog lykkes!
26 Angraeng ih ahmin hoi angzo kami loe tahamhoih nasoe; Angraeng im hoiah tahamhoihaih kang paek o boeh.
Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner eder fra Herrens hus.
27 Angraeng loe Sithaw ah oh moe, aicae han aanghaih to ang paek; angbawnhaih moi to hmaicam takii ah qui hoiah kom o si.
Herren er Gud, og han lot det bli lyst for oss. Bind høitidsofferet med rep like inn til alterets horn!
28 Nang loe ka Sithaw ah ni na oh, nang to kang pakoeh han; nang loe ka Sithaw ah ni na oh, nang to kang pakoeh han.
Du er min Gud, og jeg vil love dig, min Gud, jeg vil ophøie dig.
29 Angraeng loe hoih pongah, angmah khaeah anghoehaih lok to thui oh; a palungnathaih loe dungzan khoek to cak.
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
