Saam 113

1 Angraeng to saphaw oh. Aw Angraeng ih tamnanawk, saphaw oh, Angraeng ih ahmin to saphaw oh.

Halleluja! Pris, I HERRENS Tjenere, pris HERRENS Navn!

2 Vaihi hoi dungzan khoek to Angraeng ih ahmin tahamhoihaih om nasoe.

HERRENS Navn være lovet fra nu og til evig Tid;

3 Ni tacawt hoi niduem khoek to Angraeng ih ahmin to saphaw han oh.

fra Sol i Opgang til Sol i Bjærge være HERRENS Navn lovpriset!

4 Angraeng loe prae kaminawk boih pongah sang moe, a lensawkhaih doeh vannawk pongah sang.

Over alle Folk er HERREN ophøjet, hans Herlighed højt over Himlene.

5 Ahmuen sang ah kaom, aicae Angraeng Sithaw baktiah,

Hvo er som HERREN vor Gud, som rejste sin Trone i det høje

6 van hoi long ih hmuennawk khet hanah poekhaih pahnaemh mi maw kaom?

og skuer ned i det dybe — i Himlene og paa Jorden —

7 Anih loe amtang kami to maiphu thung hoiah pathawk moe, kavawt kami to aek thung hoiah pathawk,

som rejser den ringe af Støvet, løfter den fattige op af Skarnet

8 Anih mah siangpahrang ih caanawk, angmacae kami siangpahrang ih caanawk hoi nawnto anghnuthaih ahmuen to paek.

og sætter ham mellem Fyrster, imellem sit Folks Fyrster,

9 Caa kaak nongpata to im khenzawnkung hoi anghoehaih tawn caanawk ih amno ah a sak. Angraeng loe saphaw oh.

han, som lader barnløs Hustru sidde som lykkelig Barnemoder!