Saam 11

1 Katoeng kruek zaehoikung hanah, David ih Saam laa. Kai loe Angraeng khaeah ni kam ha: tipongah, Tavaa baktiah nangmah ih mae ah azawk lai ah, tiah ka muithla hanah na naa loe?

Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?

2 Khenah, kasae kami loe kalii to takoih moe, katoeng kaminawk palung thuem ah kah hanah, anghawk o moe, kalii qui nuiah palaa to koeng o coek boeh.

For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.

3 Nihcae angdoethaih ahmuen to paro pae ving nahaeloe, katoeng kami loe timaw sah thai tih boeh?

Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?

4 Angraeng loe kaciim tempul thungah oh moe, Angraeng ih angraeng tangkhang loe van ah oh: kami capanawk to mik hoiah a khet moe, a mikhin hoiah nihcae to tanoek.

Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.

5 Angraeng mah katoeng kami to tanoek: toe anih ih muithla mah loe kasae hoi poeksae kaminawk to hnukma.

Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.

6 Anih mah kasae kaminawk nuiah hmai kamngaeh, kaat hmai hoi angbaeh thlung kamngaeh hoi kabae parai takhi kasae to krahsak tih, hae loe nihcae naek han koi taham ah om tih.

Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.

7 Angraeng loe toeng pongah, toenghaih to koeh; katoeng kaminawk loe anih ih mikhmai to hnu o tih.

For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.