Saam 107
1 Angraeng loe hoih pongah, angmah khaeah kawnhaih lok to thui oh; a palungnathaih loe dungzan khoek to cak.
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Angraeng mah akrang ih kaminawk mah, anih mah ni misa ban thung hoiah ang krang,
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
3 Anih mah ni, ni angyae, niduem, aluek, aloih, prae congca hoiah nihcae to nawnto pakhueng, tiah thui o nasoe.
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
4 Nihcae loe praezaek ah bomkung om ai ah amhet o; khosak hanah vangpui doeh hnu o ai.
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
5 Zok amthlam hoi tui anghae ah a oh o moe, a hinghaih thazai o sut.
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
6 Raihaih tong naah Angraeng khaeah a qah o, to naah anih mah patangkhanghaih thung hoiah nihcae to pahlong.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
7 Anih mah a oh o haih vangpui thungah phak o thai hanah, katoeng loklam hoiah caeh haih.
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
8 A hoihhaih hoi kaminawk khaeah sak ih dawnrai hmuennawk pongah, Angraeng khaeah kawnhaih lawk thui o nasoe!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
9 Hinghaih tui anghae kami to anih mah dipsak moe, hinghaih zok amthlam kami doeh caak hanah kahoih hmuen hoiah a koisak.
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
10 To baktih kami loe vinghaih hoi duekhaih tahlip thungah anghnut o, patangkhang o moe, sumqui hoiah pathlet o,
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
11 nihcae loe Sithaw ih loknawk to aek o moe, Kasang koek mah thuih ih lok to tidoeh sah o ai pongah, to tiah oh o.
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
12 To pongah nihcae mah palungthin pahnaem o thai hanah, karai tok to a saksak; nihcae loe amthaek o, kalawnkung mi doeh om ai.
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
13 Raihaih tong o naah Angraeng khaeah a hang o, nihcae patangkhanghaih thung hoiah anih mah pahlong.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
14 Anih mah vinghaih, duekhaih tahlip thung hoiah zaeh moe, sumquinawk to a khramh pae.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
15 A hoihhaih hoiah kaminawk khaeah sak ih dawnrai hmuennawk pongah, Angraeng khaeah kawnhaih lawkthui o nasoe!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
16 Tipongah tih nahaeloe anih mah sumkamling hoi sak ih khongkha to khaeh moe, ataehhaih sumboeng doeh adaem pae boih boeh.
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
17 Thoemto kaminawk loe lokaekhaih pongah amthu o moe, a sakpazae o haih pongah, patangkhang o.
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
18 Buh aannawk to panuet o moe, duekhaih khongkha taengah a phak o.
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
19 Raihaih tong o naah Angraeng khaeah a hang o, nihcae patanghaih thung hoiah anih mah pahlong.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
20 Anih mah lok to thuih moe, nihcae to ngantuisak; amrohaih thung hoiah nihcae to pahlong.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
21 A hoihhaih hoiah kaminawk khaeah sak ih dawnrai hmuennawk pongah, Angraeng khaeah kawnhaih lawk thui o nasoe!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
22 Anghoehaih hoiah hmuenpaekhaih to tathlang o nasoe loe, a sak ih hmuennawk to anghoehaih hoiah taphong o nasoe.
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
23 Palongpuinawk hoiah tuipui thungah kacaeh, tuipui nuiah toksah kaminawk loe,
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
24 Angraeng ih hmuenmaenawk hoi a sak ih tui thungah kaom dawnrai hmuennawk to hnuk o.
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
25 Anih mah lokpaek naah takhi song moe, tuiphunawk to angthawksak.
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
26 Tuiphunawk loe van khoek to angthawk o tahang moe, tui thungah krak o tathuk let; zitthoh parai pongah, palungboeng o.
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
27 Nihcae loe ahnuk ahma angthuih o, mu paqui kami baktiah a caeh o moe, poekhaih palung boeng o sut.
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
28 Raihaih tong o naah Angraeng khaeah a hang o, palungboenghaih thung hoiah nihcae to a zaeh.
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
29 Anih mah takhi sae to dipsak moe, tuiphunawk to anghaksak.
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
30 Tui anghak naah nihcae anghoe o; to naah a caeh koeh o haih ahmuen ah nihcae to a zaeh.
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
31 A hoihhaih hoiah kaminawk khaeah sak ih dawnrai hmuennawk pongah, Angraeng khaeah kawnhaih lawk thui o nasoe!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
32 Kaminawk angpophaih ahmuen ah anih to pakoeh oh loe, kacoehtanawk amkhuenghaih ahmuen ah anih to saphaw oh.
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
33 Anih loe vapuinawk to praezaek ah angcoengsak moe, tuibap ahmuen doeh long karoem ah angcoengsak,
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
34 to ahmuen ah kaom kaminawk ih sethaih pongah, long kahoih prae to thingthai qumpo tacawt thai ai ahmuen ah angcoengsak.
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
35 Praezaek to tuili ah angcoengsak moe, long karoem to tuibap ah angcoengsak.
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
36 To ah zok amthlam kaminawk to ohsak moe, angmacae oh haih hanah vangpui to sak o.
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
37 Lawknawk a tawnh o, misur takha a sak o moe, kating ai athaihnawk to tacawt.
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
38 Nihcae to tahamhoihaih a paek moe, pop parai ah angpung o; nihcae ih maitaw hoi tuunawk doeh tamsisak ai.
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
39 Nihcae loe pacaekthlaekhaih, patangkhanghaih hoi palungsethaih pongah, kami to tamsi o moe, khosak ahnaem o tathuk let.
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
40 Anih mah Angraeng ih capanawk to azathaih tongsak moe, loklam kaom ai praezaek ah amhetsak.
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
41 Toe amtang kaminawk to patanghaih thung hoiah tapom tahang moe, tuunawk baktiah imthong ah angcoengsak.
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
42 Katoeng kaminawk mah to hmuen to hnuk o naah anghoe o tih; kahoih ai kaminawk boih loe angmacae ih pakha to tamuep o tih.
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
43 Palungha kami loe, hae hmuennawk hae poek ueloe, Angraeng amlunghaih to panoek o tih.
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
