Saam 105
1 Angraeng khaeah anghoehaih lok to thui ah; anih ih ahmin to kawk oh; a sak ih hmuennawk to kaminawk khaeah amtuengsak oh.
Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
2 Angmah khaeah laasah oh loe, angmah khaeah saam laa to sah oh; a sak ih dawnrai hmuennawk to thui oh.
Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
3 Anih ih ciimcai ahmin to lensawkhaih hoiah amoek o haih ah; Angraeng pakrong kaminawk ih palungthin loe anghoe nasoe.
Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
4 Angraeng hoi a thacakhaih to pakrong oh; a mikhmai to pakrong oh!
Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
5 A sak ih dawnrai, anghmang thok hmuennawk, angmah ih pakha hoi tacawt lokcaekhaihnawk to pakuem oh,
Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
6 a tamna Abraham ih caanawk, a qoih ih Jakob ih caanawk to panoek oh!
I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
7 Anih loe aicae Angraeng Sithaw ah oh; a lokcaekhaih loe long nui boih ah oh.
Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
8 Anih loe angmah sak ih lokmaihaih to dungzan khoek to panoek poe, a thuih ih lok to adung sangto khoek to panoek,
Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
9 anih loe Abraham hoi a sak ih lokmaihaih, Isaak khaeah sak ih lokkamhaih to panoek poe;
den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
10 to lokmaihaih to Jakob khaeah a caksak moe, Israel khaeah dungzan lokmaihaih ah a suek:
og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
11 Kanaan prae to kang paek han, nangmah ih taham ah kaom qawk baktiah na toep tih, tiah a naa.
idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
12 Nihcae loe kami tamsi o, ue, paroeai tamsi kaminawk loe prae thungah angvin ah oh o.
Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
13 Nihcae mah acaeng maeto hoi maeto khaeah caeh o moe, prae maeto hoi kalah kaminawk khaeah a caeh o naah,
og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
14 mi doeh kasae hmuen to sahsak ai; ue, nihcae pongah siangpahrangnawk to a thuitaek,
tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
15 situi ka bawh ih kami to sui o hmah; kai ih tahmaanawk to nganbawh kana paek o hmah, tiah a naa.
Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
16 Anih mah prae thungah khokhahaih to phaksak; caaknaek boih amrosak.
Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
17 Nihcae hmaa ah kami maeto, tamna ah zawh o ih, Joseph to patoeh.
Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
18 Anih ih khok to thlongthuk pae o moe, sumboeng hoiah pacaekthlaek o;
De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
19 a thuih ih lok acung ai karoek to, Angraeng ih lok mah anih to tanoek.
inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
20 Siangpahrang mah kami to patoeh moe, loisak; kaminawk ukkung mah doeh anih to loisak.
Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
21 Anih to a imthung ah angraeng ah suek, a tawnh ih hmuennawk boih ukkung ah a suek,
Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
22 Anih mah angraeng capanawk to a koeh baktiah patuk, to tiah anih loe kacoehtanawk palunghahaih patuk hanah oh.
forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
23 Israel doeh Izip prae thungah angzoh; Jakob loe Ham prae thungah oh.
Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
24 Angraeng mah angmah ih kaminawk to pungsak moe, nihcae ih misanawk pongah tha a caksak kue.
Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
25 Anih ih kaminawk hnukma moe, a tamnanawk kasae sak pacaeng hanah, nihcae ih palungthin to a paqoi pae.
Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
26 A tamna Mosi hoi a qoih ih Aaron to patoeh.
Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
27 Nihnik mah nihcae khaeah Angraeng ih angmathaih to sak pae hoi, anghmang thok hmuennawk to Ham prae ah a sak pae hoi.
De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
28 Vinghaih to patoeh pae moe, prae to khovingsak; to tiah nihcae mah anih ih lok to aek o ai.
Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
29 Nihcae ih tuinawk to athii ah angcoengsak moe, tanganawk to dueksak.
Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
30 Nihcae ih prae thungah ukongnawk to a pungsak, angmacae siangpahrang iihhaih ahmuen khoek to ohsak.
Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
31 Lok a thuih moe, taksaenawk to a pungsak, prae thung boih ah alungh to koi.
Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
32 Anih mah khotui zuengah qaetui to paek moe, a prae thungah hmai kangqong to phaksak.
Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
33 Misurkung hoi thaiduetkungnawk to amrosak king moe, prae thung ih thingnawk to amtimsak boih.
og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
34 Anih mah lokthuih let naah, pakhuhnawk to angzoh o, kroeklaek ai langkawknawk to angzoh o,
Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
35 angmacae prae thung ih kahing aanqamnawk to caak pae o king moe, long ah kamprawk thingthai qumponawk doeh caak pae o boih.
og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
36 Angmacae prae thungah kami ih athaih tangsuek ah kaom a calunawk to a hum pae boih.
Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
37 Anih mah nihcae han sui hoi sumkanglung to phawsak; angmah ih acaengnawk thungah thacak ai kami maeto doeh om ai.
Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
38 Izip kaminawk mah nihcae to zit pongah, nihcae amlaem o naah prae boih anghoe o.
Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
39 Nihcae khuk hanah tamai to amzamsak, aqum ah aanghaih paek hanah hmai to a paek.
Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
40 Kaminawk mah hnik o naah, kuikoem to a paek, van ih takaw hoiah nihcae to zok amhahsak.
De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
41 Anih mah thlung to paongh moe, tui to tacawt; tui loe prae karoem ah vapui baktiah longh.
Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
42 Anih loe a tamna Abraham khaeah paek ih, kaciim a lokkamhaih to panoek poe.
For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
43 Anih mah angmah ih kaminawk to anghoehaih hoiah caeh haih, a qoih ih kaminawk to anghoehaih hoiah a zaeh,
og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
44 Sithaw panoek ai kaminawk ih prae to nihcae hanah a paek; minawk mah sak tangcae ih prae to nihcae mah qawk ah toep o,
og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
45 nihcae mah anih ih kaalok to pakuem o moe, a paek ih loknawk to pazui o thai hanah, to tiah a sak pae. Angraeng to saphaw oh!
forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
