Saam 104
1 Aw ka hinghaih, Angraeng to tahamhoihaih paek ah; Aw Angraeng ka Sithaw, nang loe na len parai; nang loe lensawk thacakhaih hoiah nam thoep.
Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.
2 Anih loe aanghaih to kahni baktiah angkhuk; vannawk to kahni im baktiah payuengh,
Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,
3 a ohhaih ranui im tung to tuinawk thungah a suek; tamainawk to hrang lakok ah a sak moe, takhi ih pakhraehnawk nuiah a caeh,
han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.
4 angmah ih vankaminawk to takhi baktiah a sak; angmah ih toksah kaminawk to hmaipalai baktiah a sak;
Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.
5 dungzan khoek to angthuih ving han ai ah, long angdoethaih ahmuen to a sak.
Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.
6 Long to kahni hoiah khuk baktih toengah kathuk tui hoiah na khuk; maenawk nuiah tui na ohsak.
Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.
7 Na thuitaek pongah tuinawk loe cawnh o; nangmah ih khopazih tuen pongah karangah a cawnh o.
For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt
8 Tuinawk loe mae nuiah long o tahang; azawnnawk ah long o tathuk moe, nihcae han na sak pae ih ahmuen ah a long o.
- fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.
9 Tuinawk amlaem o moe, long to uem han ai ah, tui doeh amsah han ai ah, angzithaih ramri to na suek pae.
Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.
10 Maenawk salak ih azawnnawk ah tui to na pueksak.
Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.
11 Taw ah kaom moinawk boih hanah na naeksak; taw ih hrangnawk tui anghae na dipsak.
Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.
12 Van ih tavaanawk loe tui taengah tabu boh o; thing tanghangnawk salakah hang o.
Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.
13 A ohhaih ranui ih im hoiah maenawk to tui a bawh; long loe na toksakhaih atho hoiah zok amhah boeh.
Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.
14 Anih mah maitawnawk hanah phroh amprawksak; kami hanah anqam kahing amprawksak pongah, kami loe long hoiah caaknaek to a hnuk,
Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,
15 kami poeknawmsak thaih misurtui, mikhmai pansak hanah situi, palungthin thacaksak hanah takaw to a paek.
og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.
16 Angraeng ih thingnawk loe tui amhah o; Lebanon ah a thling ih sidar thingnawk nuiah,
Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,
17 tavaanawk tabu boh o; tahnong kapaw tuilawnnawk loe far thingnawk nuiah tabu boh o.
der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.
18 Maesangnawk to saza hoi satharnawk prathaih ahmuen ah a suek; cathaengnawk loe savehnawk ohhaih ahmuen ah a suek pae.
Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.
19 Atue panoek hanah khrah to a sak; ni mah doeh niduemhaih atue to panoek.
Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.
20 Vinghaih to na sak moe, khoving naah, taw ih moinawk boih avah o.
Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.
21 Saning nawk kaipuinawk loe taw ih moinawk kaek hanah a hang o; Sithaw khaeah caak han koi moi to pakrong o.
Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.
22 Ni tacawt naah nawnto angpop o moe, angmacae ih thlungkhaw thungah tabok o.
Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.
23 To naah kami loe toksak hanah caeh moe, duembang khoek to tok a sak.
Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.
24 Aw Angraeng, na toksakhaih loe pop parai! To hmuennawk boih to palunghahaih hoiah na sak; long loe na sak ih hmuennawk hoiah koi,
Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.
25 kakawk parai tuipui doeh oh moe, kathoeng kalen moinawk hoi kroeklaek ai, long ah kavak moinawk doeh oh o.
Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.
26 Palongpuinawk loe to ahmuen ah caeh o; to ah amhai hanah, na sak ih kalen pui Leviathan doeh oh.
Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.
27 To moinawk loe nang khaeah ni amha o, atue phak naah to moinawk to na pacah.
Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.
28 Na paek ih buh to ni, nihcae mah caak o; na ban pathae naah nihcae loe kahoih hmuen hoiah koi o.
Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.
29 Mikhmai na hawk naah, nihcae raihaih tong o; nihcae anghahhaih takhi na lak pae ving naah, nihcae loe duek o moe, maiphu ah amlaem o let.
Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.
30 Na Muithla to na patoeh moe, nihcae to na sak; long krang hae nang thasak let.
Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.
31 Angraeng lensawkhaih loe dungzan khoek to om poe tih; Angraeng loe a toksakhaihnawk pongah anghoe tih.
Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!
32 Long to a khet moe, anghuensak; anih mah maenawk sui naah, hmaikhue tacawt o.
Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.
33 Ka hing thung Angraeng khaeah laa ka sak han; khosak nathung ka Sithaw pakoehhaih laa to ka sak han.
Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.
34 Ka poekhaih loe angmah khaeah anghoehaih ah om nasoe; kai loe Angraeng ah kang hoe han.
Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.
35 Kazae kaminawk loe long hoiah anghmaa o nasoe loe, kasae kaminawk doeh om o hmah lai nasoe. Aw ka hinghaih, Angraeng to tahamhoihaih paek ah. Angraeng to pakoeh ah.
Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.
