Palungha Lok 8
1 Palunghahaih mah kami to kawk ai maw? Panoekhaih mah doeh tha hoi lokthui ai maw?
Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!
2 Anih loe hmuensang hoi lamkrung taengah angdoet.
Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,
3 Anih loe vangpui thung akunhaih khongkha taeng, thoknawk taengah angdoet moe, tha hoi a hangh.
attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:
4 Aw kahing kaminawk, kang kawk o; kaminawk hanah lok ka thuih pae.
«Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.
5 Aw poekhaih tawn ai kami rumramnawk, palunghahaih to panoek oh; Aw amthu kaminawk, panoekhaih palungthin to tawn oh.
Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!
6 Tahngai oh, hmuen kahoih kang thuih o han; toenghaih lok to kang thuih o han.
Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;
7 Ka pakha mah loktang lok to thui ueloe, ka pahni mah sethaih to panuet tih.
ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.
8 Ka pakha pong ih loknawk boih loe toeng, angkawnh moe, amsoem ai lok maeto doeh om ai.
Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.
9 Thaikop kami hanah loe hmuennawk boih to zoi, palunghahaih pakrong kami han loe toenghaih ah oh.
Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.
10 Sumkanglung pongah loe ka thuitaekhaih hae talawk ah loe, sui pongah loe palunghahaih to qoi ah.
Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!
11 Atho kana thlung kathim pongah loe palunghahaih to hoih kue, to loe koeh ih hmuennawk boih hoiah patah thai ai.
For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.
12 Ka palunghahaih loe acoehaih hoiah amraep pongah, palunghahaih hoi panoekhaih to ohsak.
Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.
13 Kahoih ai hmuen zithaih loe, Angraeng zithaih ah oh; amoekhaih, poeksanghaih, sethaih loklam hoi lok kangkoiah thuihaih to ka hnukma.
Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.
14 Poek kahoih paekhaih hoi palunghahaih loe kai ih ni; kai loe panoekhaih hoi sakthaihaih tha to ka tawnh.
Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.
15 Siangpahrangnawk loe kai rang hoiah ni angraeng tangkhang nuiah anghnut o moe, katoeng patukhaih to angraengnawk mah pazui o.
Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.
16 Kai rang hoiah angraeng capanawk, angraengnawk hoi lokcaekkungnawk mah, long kaminawk to uk o.
Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.
17 Kai palung kaminawk to ka palung, palung tang hoi kai pakrong kaminawk mah loe kai to ang hnuk o.
Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.
18 Angraenghaih hoi pakoehhaih loe kai khaeah oh; ue, atue kasawkah kakaan angraenghaih hoi toenghaih doeh oh.
Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.
19 Kai ih athaih loe sui pongah hoih kue; ue, kaciim suitui pongah doeh hoih kue; kai khae hoi hakih hmuen loe, qoih het ih sumkanglung pongah doeh hoih kue.
Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.
20 Kai loe toenghaih hoi katoeng lokcaekhaih loklam um li ah ka caeh pongah,
Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,
21 kai palung kaminawk khaeah qawktoephaih to ka paek, nihcae hmuen patunghaih ahmuen to ka koisak han.
For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.
22 Kai loe canghnii ih hmuennawk sah ai nathuem, a tok sak amtong tangsuek na hoi boeh ni Angraeng ih hmuen ah ka oh.
Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.
23 Kai loe long om ai vop, long oh amtong tangsuek nathuem hoiah dungzan ah ang caksak boeh.
Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.
24 Tuipuinawk om o ai vop, vapui tui doeh long ai naah, kai hae ang tapen boeh.
Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,
25 Maenawk om ai vop, maesomnawk doeh om ai naah, kai hae ang tapen boeh;
fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,
26 long hoi tawnawk to sah ai vop, long nui ih maiphu doeh sah ai naah, kai hae ang tapen boeh.
fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.
27 Vannawk to sak moe, tuipuinawk hmaa ah kaom hmuennawk to a sak nathuem,
Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.
28 van ranui ih tamainawk to a sak moe, tuipui thung ih tuinawk to thacaksak nathuem;
Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,
29 a paek ih lok to tui mah poeng thai han ai ah, long angdoethaih ahmuen a sak naah kai ka oh boeh:
då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,
30 to naah kai loe anih hoi nawnto qoeng tahang capa baktiah, anih taengah ka oh; ni thokkruek anih anghoehaih ah ka oh; a hmaa ah anghoehaih hoiah ka koi poe;
då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.
31 a sak ih long nuiah anghoehaih ka tawnh moe, kami capanawk nuiah doeh oephaih ka tawnh.
Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.
32 To pongah Aw ka caanawk, ka lok hae tahngai oh; kai ih loklam pazui kaminawk loe tahamhoih o.
Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.
33 Kang thuitaekhaih lok to tahngai oh, pahnawt o hmah loe, palungha oh.
Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!
34 Ka lok tahngaih moe, ni thokkruek kai ih khongkhanawk to toep pacoengah, kai ih thok tungnawk taengah zing kami loe, tahamhoih.
Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.
35 Kai hnu kami loe hinghaih to hnuk; Angraeng anghoehaih to a hnuk.
For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.
36 Toe ka hmaa ah zaehaih sah kami loe, a hinghaih paro kami ah oh; kai hnuma kaminawk boih loe, duekhaih palung kami ah ni oh o.
Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»
