Palungha Lok 31
1 Lemuel siangpahrang ih palunghahaih lok, amno mah patuk ih lok loe hae tiah oh;
Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
2 aw ka capa, aw ka zok thung ih ka capa, aw lokkamhaih ka capa,
Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
3 na thacakhaih to nongpatanawk khaeah patoh hmah loe, siangpahrang hum koeh kaminawk caehhaih loklam to pazui hmah.
Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
4 Aw Lemuel, siangpahrangnawk loe misurtui naek han om ai; angraengnawk loe misurtui paqui han amcuk ai;
Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
5 nihcae mah nae o nahaeloe, patukhaih lok to pahnet o ueloe, amtang kami han toenghaih hoiah lokcaekhaih to amkhraeng o taak ving moeng tih.
For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
6 Anghmaa angtaa kami hanah mu to paek oh loe, palungboeng kami hanah misurtui to paek oh.
Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
7 Anih mah amtanghaih hoi patangkhanghaih pahnet hanah nae nasoe.
At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
8 Amtang kaminawk mah hak han koi hmuen to a hak o thai hanah, lokthui thai ai kaminawk to lokthuih abomh oh.
Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
9 Lok to thui ah loe, toenghaih hoiah lok to caek ah; amtang kami hoi mithoenawk mah hak han koi hmuen to paek oh.
Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
10 Mi mah maw tuinuen kahoih zu to hnu thai tih? To nongpata loe atho kana thlung kathim pongah atho oh kue.
Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
11 A sava mah anih to oep ueloe, amtanghaih hoiah loih tih.
Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
12 To baktih nongpata loe a sava hanah kasae hmuen to sah ai; a hing thung kahoih hmuen to a sinh pae.
Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
13 Anih loe tuumui hoi pathlah to pakrong moe, a koeh baktiah a ban hoiah tok to a sak.
Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
14 Anih loe hmuenmae zawhaih palongpui baktiah oh moe, angthla parai ahmuen hoiah caaknaek to a phawh.
Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
15 Anih loe khodai ai naah angthawk moe, a imthung takoh hanah caaknaek to patoem pae, a tamna nongpatanawk hanah caaknaek to a paek.
Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
16 Anih loe poek het moe, lawk doeh a qanh; a toksakhaih atho hoiah misurkung to a tlingh.
Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
17 Anih loe kaengkaeh to kacakah angzaeng moe, a ban to thacaksak.
Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
18 Anih mah zawh ih hmuenmae loe atho oh; anih ih hmaiim doeh aqum puek dueh mak ai.
Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
19 A ban hoiah lahat to a kaeh moe, a ban hoiah kahni to a sak.
Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
20 Amtang kaminawk to a khetzawn, ue, mithoenawk to abomh.
Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
21 Anih ih imthung takoh loe kahni kamling to angkhuk o boih pongah, dantui krah cadoeh tasoehhaih tawn ai.
Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
22 Angmah hanah kahni to a sak moe, rong kamling hup puu ngan laihaw to angkhuk.
Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
23 Anih ih sava loe vangpui khongkhanawk ah prae thung ih kacoehtanawk hoi nawnto anghnut moe, ahmin amthang kami ah oh.
Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
24 Anih loe puu ngan kahni to sak moe, a zawh; kaziinawk doeh hmuenmae zaw kami khaeah a zawh.
Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
25 Anih loe thacak moe, khingya koi khukbuen hoiah amthoep; anih loe angzo han koi atue ah anghoehaih hoiah khosah tih.
Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
26 Anih loe palunghahaih hoiah lok to thuih, anih ih pahni ah tahmenhaih lok to oh.
Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
27 Anih loe angmah ih imthung takoh to kahoih ah khetzawn, thasethaih buh to caa ai.
Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
28 A caanawk loe angthawk o moe, amno to tahamhoihaih paek o; a sava mah doeh anih to pakoeh.
Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
29 Paroeai kami ih canunawk mah kahoih hmuen to sak o; toe nang mah loe nihcae to na takrenh boih.
«Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
30 Lok kahoih loe alinghaih ah ni oh; kranghoihaih doeh azom pui ni; toe Angraeng zii nongpata loe, pakoehhaih hnu tih.
Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
31 To baktih nongpata hanah a toksakhaih tangqum to paek oh; a toksakhaih mah anih to vangpui khongkha ah pakoeh nasoe.
Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
