Palungha Lok 29
1 Thuitaek pacoengah doeh angmah ih tahnong amtaksak kami loe, hoih thai ai, amrohaih to tong roep tih.
En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
2 Katoeng kami ukhaih kaa tawnh naah, kaminawk anghoe o; toe kahoih ai kami mah uk naah loe kaminawk palungset o.
Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
3 Palunghahaih koeh kami loe ampa to anghoesak; toe tangzat zaw nongpata hoi angkom kami loe a tawnh ih hmuen to pasaeng boih.
En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
4 Toenghaih hoiah prae uk siangpahrang loe prae to caksak; toe bokhaih tangqum paekhaih koeh kami loe a prae to amtimsak.
En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
5 A imtaeng pakoeh kami loe angmah aman hanah palok payang kami ah oh.
En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
6 Kasae kami loe a zaehaih pongah amanh; toe katoeng kami loe anghoehaih hoiah laa to sak.
En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
7 Katoeng kami loe kamtangnawk hanah khopoek pae; toe kahoih ai kami loe tidoeh dawncang ai.
Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
8 Minawk khet patoek kami loe vangpui to hmai angqongsak; toe palungha kami loe palungphuihaih to dipsak.
Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
9 Palungha hoi kamthu loe lam nawnto a caeh hoi naah, kamthu loe palungphuihaih hoiah maw, to tih ai boeh loe pahnuihaih hoiah maw om cadoeh, monghaih roe tawn mak ai.
Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
10 Minawk athii palong koeh kami loe katoeng kami to hnukma; toe katoeng kami loe minawk hinghaih to khet pae.
De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
11 Kamthu loe a poekhaih to taphong boih; toe palungha kami loe atue pha ai karoek to angphat.
All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
12 Ukkung mah amsawnlok to tahngai nahaeloe, a toksah tamnanawk boih loe kasae kami ah ni oh o.
Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
13 Kamtang hoi aling thaih kami anghmonghaih loe hae tiah oh; Angraeng mah ni nihnik hanah mik aanghaih to paek hmaek.
Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
14 Siangpahrang mah kamtang to toenghaih hoiah lokcaek nahaeloe, angmah ih angraeng tangkhang to cak poe tih.
En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
15 Thuitaekhaih cung mah palunghahaih to paek; toe prawt sut ih caa mah loe amno to ahmin setsak.
Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
16 Kasae kami pung naah, zaehaih doeh pung; toe katoeng kami mah loe nihcae amtimhaih to hnuk.
Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
17 Na caa to thuitaek ah, to tih nahaeloe anih mah poek monghaih to na paek tih; ue, anih mah poeknawmhaih to na paek tih.
Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
18 Angzo han koi hmuen hnukhaih om ai ah loe kaminawk amro o; toe patuk ih lok pazui kami loe tahamhoih.
Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
19 Tamna loe kahoih lok khue hoi thuitaek han om ai; anih loe lok to thaih, toe thai ai baktiah om tih.
Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
20 Poek het ai ah karangah lok apae kami to na hnuk maw? To kami pongah loe kamthu to oepthoh kue.
Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
21 Tamna to nawkta nathuem hoiah kahoih ah khetzawn nahaeloe, hnukkhuem ah angmah ih caa ah angcoeng tih.
Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
22 Palungphui thaih kami mah angzoehhaih to tacawtsak, poek amthueng kami loe zaehaih sak pop.
Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
23 Amoekhaih mah kami to krahsak tathuk tih; toe kami tlim ah khosakhaih loe pakoehhaih ah oh.
Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
24 Kamqu hoi amyok kami loe a hinghaih to hnukma; anih mah kasae thuihaih lok to thaih, toe taphong han zit.
Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
25 Kami zithaih loe kami hanah patung ih dongh ah oh; toe Angraeng oep kami loe ngancuem tih.
Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
26 Kami paroeai mah ukkung koehhaih to pakrong o; toe kami loe Angraeng khae hoiah ni toenghaih to hnuk.
Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
27 Katoeng kami mah toeng ai kami to panuet; katoeng ai kami mah toenghaih hoi khosah kami to panuet toengh.
En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
