Palungha Lok 22
1 Angraenghaih pongah loe ahmin hoihhaih to qoih han hoih kue; sui hoi sumkanglung pongah doeh amlunghaih to koeh kue han oh.
Et godt navn er mere verdt enn stor rikdom; å være godt likt er bedre enn sølv og gull.
2 Long angraeng hoi kamtang anghmonghaih loe hae tiah oh: nihnik loe Sithaw mah ni sak hmaek.
Rik og fattig møtes; Herren har skapt dem begge.
3 Khopoek thaih kami loe raihaih to hnukcoek pongah ayae ving; toe poekhaih tidoeh tawn ai kami loe caeh moe, raihaih to tongh.
Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte.
4 Minawk tlim ah khosakhaih hoi Angraeng zithaih mah angraenghaih, pakoehhaih hoi hinghaih to tacawtsak.
Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.
5 Poek angkawn kami caehhaih loklam loe soekhring hoi thaang hoiah koi; toe a hinghaih angvaeng kami mah loe ahmuen kangthla ah amhoe taak ving.
Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder sig borte fra dem.
6 Nawkta mah pazui han ih loklam to patuk ah; to naah ni a qoeng tahang naah, to loklam hoiah amkhraeng mak ai.
Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.
7 Angraeng kami mah kamtang kami to uk, hmuenmae coi kami loe coisakkung ih tamna ah oh.
Den rike hersker over de fattige, og låntageren blir långiverens træl.
8 Sethaih amu haeh kami loe sethaih to aat tih; anih palungphuihaih quiboeng loe amro tih.
Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi.
9 Kami tahmenhaih mik to tawnh moe, amtang kami han paek koehhaih palungthin hoiah paek kami loe tahamhoih tih.
Den som har et godt hjerte, blir velsignet fordi han gav den fattige av sitt brød.
10 Minawk khet patoek kami to haek oh, lok angaekhaih to amding tih; angzoehhaih hoi kasae thuihaih doeh boeng tih.
Jag spotteren bort! Så går tretten med, og kiv og skam hører op.
11 Poektoeng kami loe, tahmenhaih hoiah lokthuih pongah, siangpahrang loe anih ih ampui ah om tih.
Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn.
12 Angraeng ih mik mah loe palunghahaih lok to pakaa moe, zaehaih sak koeh kami ih loknawk loe tiah doeh sah pae ai.
Herrens øine verner den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet.
13 Thasae kami loe tasa bangah kaipui oh! Minawk mah na hum tih, tiah thuih.
Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunde bli drept midt på gaten.
14 Sava laep ah zaehaih sah nongpata ih pakha loe kathuk tangqom ah oh; Angraeng mah panuet ih kami loe to tangqom thungah krah tih.
Fremmed kvinnes munn er en dyp grav; den Herren er vred på, faller i den.
15 Nawkta ih palung loe amthuhaih mah zaeng; toe thuitaekhaih cung mah to amthuhaih to kangthla ah haek ving tih.
Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.
16 Angraeng thai hanah amtang kaminawk to pacaekthlaek moe, angraeng kami hanah tamquta hoiah tangqum paek kami loe amtang tih.
Å undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap.
17 Naa to patueng ah loe palungha kami ih loknawk to tahngai ah; ka palunghahaih hae na palung thungah khrum ah.
Bøi ditt øre til og hør på vismenns ord og vend ditt hjerte til min kunnskap!
18 Palung thungah na khrum nahaeloe anghoehaih ah om tih; na pahni ah doeh suem ah.
For det er godt at du bevarer dem i ditt indre, og at de alle henger fast ved dine leber.
19 Angraeng ah nam ha thai hanah, vaihniah kang patuk boeh.
Forat du skal sette din lit til Herren, lærer jeg dig idag, nettop dig.
20 Kahoih koek poekhaih hoi palunghahaih loknawk to kang tarik pae boeh,
Har jeg ikke skrevet for dig kjernesprog med råd og kunnskap
21 loktang lok to na panoek thaih moe, nang khae patoeh ih kaminawk khaeah, loktang lok na thuih pae let thai hanah, kang pat boeh na ai maw?
for å kunngjøre dig det som rett er, sannhets ord, så du kan svare dem som sender dig, med sanne ord?
22 Amtang pongah kamtang ih hmuen to lomh pae o hmah; patangkhang kami to lokcaekhaih ahmuen ah pacaekthlaek o hmah.
Røv ikke fra en fattig, fordi han er fattig, og tred ikke armingen ned i byporten!
23 Angraeng mah nihcae kawng to thui ueloe, nihcae hinghaih paro kami to amrosak toeng tih.
For Herren skal føre deres sak, og han skal ta deres liv som tar noget fra dem.
24 Poek amthueng kami to ampui ah sah hmah; palungphui thaih kami hoi nawnto caeh hmah;
Hold dig ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi dig ikke i lag med en hastig mann,
25 anih ih kuu na la moeng ueloe, na hinghaih to thaang pongah aman moeng tih.
forat du ikke skal lære dig til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!
26 Minawk ih laiba pathok pae hanah lokmaihaih sah hmah, to tih ai boeh loe lokkamhaih to sah hmah.
Vær ikke blandt dem som gir håndslag, dem som borger for gjeld!
27 Laiba pathok hanah phoisa na tawn ai nahaeloe, na iihkhun to na paek han maw?
Når du intet har å betale med, hvorfor skal de da ta din seng bort under dig?
28 Nam panawk mah quenh tangcae ih prae angzithaih ramri to pathui hmah.
Flytt ikke det gamle grenseskjell som dine fedre har satt!
29 Kahoih ah toksah kami to na hnuk maw? To kami loe kami rumram ih toksah mak ai, siangpahrang ih tok ni sah tih.
Ser du en mann som er duelig i sin gjerning - han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.
