Palungha Lok 12
1 Thuitaekhaih koeh kami loe palungha kami ah oh; toe zoehhaih hnuma kami loe amthu kami ni.
Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
2 Kahoih kami mah loe Angraeng palung anghoesak; toe kahoih ai hmuen poek kami loe lokcaekhaih to hnu tih.
Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
3 Kahoih ai hmuen mah kami tangzun caksak ai; toe katoeng kami ih tangzun loe aphong thai mak ai.
Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
4 Tuinuen kahoih zu loe a sava han sui lumuek ah oh; toe ahmin saesak zu loe sava ih ahuh to hmawnsak.
Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
5 Katoeng kami poekhaih loe toeng; toe kasae kaminawk ih lok loe alinghaih ah oh.
Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
6 Kasae kami ih lok loe minawk athii palonghaih to zing; toe katoeng kami ih lok loe minawk to pahlong.
Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
7 Kasae kami ih im loe amtim ueloe, anghmaa tih; toe katoeng kami ih im loe kacakah angdoe poe tih.
Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
8 Palungha kami loe minawk mah pakoehhaih to hnuk; toe poek angkawn kami loe minawk mah hnap.
Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
9 Angmah hoi angmah angraeng ah amkoeh, caaknaek tawn ai kami pongah loe, kami mah patoek e, caaknaek tawn toksah kami to hoih kue.
Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
10 Katoeng kaminawk loe a pacah ih moinawk nuiah tahmenhaih to tawnh; toe hmawsaenghaih loe kasae kaminawk ih tahmenhaih sang koek ah oh.
Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
11 Angmah ih lawk phrawk kami loe zok amhah tih; toe palungha ai kami loe tidoeh avang ai kami hnukah bang.
Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
12 Katoeng ai kami loe kasae kami ih palok to patoh han koeh; toe katoeng kami ih tangzun loe aquih tacawt.
Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
13 Kasae kami loe a pahni zaehaih mah dongh pongah amansak; toe kami katoeng loe raihaih thung hoiah loih.
Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
14 Kami loe angmah pahni athaih hoiah zok amhah tih; a ban hoi sak ih kasae kahoih hmuen baktih toengah atho doeh hnu tih.
Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
15 Kamthu loe a caehhaih loklam to kamsoem ah a hnuk; toe palungha kami loe minawk mah thuih ih lok to tahngaih.
Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
16 Kamthu loe palungphuihaih to amtuengsak roep; toe palungha kami loe azat koi hmuen to angphat.
Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
17 Loktang thui kami loe toenghaih to amtuengsak; amsawnlok pongah hnukung ah angdoe kami loe alinghaih to amtuengsak.
Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
18 Sumsen hoi thunh ih baktiah lok apae kami to oh; toe palungha kami ih palai mah loe kami ngantuisak.
Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
19 Loktang pahni loe dungzan khoek to cak; toe amsawnlok loe nawnetta ni oh.
Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
20 Kahoih ai hmuen poek kaminawk ih palung thungah alinghaih to oh; toe angdaehhaih sah kaminawk loe anghoehaih tawnh o.
Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
21 Katoeng kaminawk khaeah sethaih pha mak ai; toe kasae kami loe tahamsethaih hoiah koi tih.
Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
22 Lok amlai palai loe Angraeng mah panuet; toe toenghaih hoi khosah kaminawk loe Angraeng mah palung.
Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
23 Palungha kami loe panoekhaih to angphat; toe amthu ih palungthin mah loe amthuhaih to amtuengsak.
Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
24 Thahoih ban mah kami to uk tih; toe thasae kami loe misong ah om tih.
Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
25 Palungsethaih mah kami palungboengsak; thapaekhaih lok mah poek nawmsak.
Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
26 Katoeng kami loe a imtaeng kami to loklam patuek; toe kahoih ai kami ih loklam mah nihcae to loklam anghmangsak.
Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
27 Thasae kami loe a kah ih moi paaem han mataeng doeh paqak; thahoih kami ih tacong loe atho oh.
Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
28 Toenghaih loklam ah duekhaih om ai, hinghaih ni oh.
På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.
