Nehemiah 13

1 To na niah kaminawk hmaa ah Mosi ih cabu kroek o naah, Ammon kami hoi Moab kaminawk loe, Sithaw kaminawk amkhuenghaih ahmuen ah athumsak han om ai, tiah tarik ih ca to a hnuk o;

Samme dag blev det lest op for folket av Moseboken, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt nogensinne skulde være med i Guds menighet,

2 tipongah tih nahaeloe nihcae mah Israel kaminawk to caaknaek hoi tui hoiah dawt o ai, Israel caanawk tangoeng hanah, Balaam to a tlai o; toe aicae ih Sithaw mah tangoenghaih to tahamhoihaih ah angcoengsak lat.

fordi de ikke kom Israels barn i møte med brød og vann, men leide Bileam imot dem til å forbanne dem; allikevel vendte vår Gud forbannelsen til velsignelse.

3 Kaminawk mah Mosi ih kaalok to thaih o naah, athii kangbaeh kaminawk boih to Israel acaeng thung hoiah pahoe o.

Da de nu hørte hvad det stod i loven, utskilte de alle fremmede fra Israel.

4 Hae hmuen om ai naah, qaima Eliashib loe aicae Sithaw im ih hmuenmae khenzawnkung ah oh moe, Tobiah hoi angkom kami ah oh;

Men nogen tid før dette var presten Eljasib, som var i nær slekt med Tobias, blitt satt til å ha tilsyn med kammerne i Guds hus.

5 Levinawk, laasah kaminawk, khongkha toep kaminawk hoi qaimanawk han paek ih tangqumnawk, canghum, hmuihoih, im han paek ih hmuenmaenawk, to pacoengah hato thungah maeto paek ih canghum, kangtha misurtui hoi situi suekhaih ahmuen to Tobiah hanah a paek.

Og han hadde innredet et stort kammer for ham der hvor de før hadde lagt inn matofferet, viraken og karene og den tiende av kornet, mosten og oljen som var levittenes og sangernes og dørvokternes rettighet, og den hellige avgift til prestene.

6 To nathuem ah kai loe Jerusalem ah ka om ai, kai loe Babylon siangpahrang Artaxerxes, siangpahrang ohhaih saning qui thum, saning hnetto haih naah, siangpahrang khaeah kam laem ving; nasetto maw akra pacoengah, Jerusalem ah amlaem let hanah siangpahrang palung aduehaih to ka hak;

Under alt dette var jeg ikke i Jerusalem; for i Babels konge Artaxerxes' to og trettiende år var jeg kommet tilbake til kongen. Men da nogen tid var gått, bad jeg igjen kongen om lov til å reise,

7 Jerusalem ah ka caeh let naah ni, Eliashib mah Sithaw im thung ih akhaan to Tobiah hanah paek boeh ti, tiah a sak ih kahoih ai hmuen kawng to ka panoek vop.

og da jeg så kom til Jerusalem, la jeg merke til det onde Eljasib hadde gjort for Tobias' skyld ved å innrede et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.

8 Hae hmuen mah palung ang phuisak; to pongah Tobiah ih hmuennawk to imthung hoiah tasa bangah ka vah pae king.

Dette syntes jeg meget ille om, og jeg kastet alt Tobias' innbo ut av kammeret

9 Imthung ciimcaisak hanah ka thuih pae; Sithaw im ih hmuennawk, paek ih canghumnawk hoi hmuihoihnawk to athung ah ka sueksak let.

og bød at de skulde rense kammerne, og så lot jeg atter de til Guds hus hørende kar og matofferet og viraken legge inn der.

10 Levinawk han paek koi cang to paek o ai pongah, Levinawk hoi laasah kaminawk loe angmacae lawk ah amlaem o boih boeh, tiah ka panoek.

Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det som tilkom dem, og at derfor levittene og sangerne, som skulde gjøre tjeneste, hadde forlatt tjenesten og flyttet ut hver til sin gård.

11 To pongah ukkung angraengnawk to ka zoeh, Tipongah Sithaw im na pahnawt o sut loe? tiah ka naa; nihcae to nawnto amkhuengsak pacoengah, angmacae sak han koi tok to ka saksak boih.

Da gikk jeg i rette med formennene og spurte dem hvorfor Guds hus var blitt forsømt, og jeg kalte dem sammen og innsatte dem igjen, hver på sin plass.

12 To pacoengah loe Judahnawk boih mah canghum, misurthaih hoi situinawk to, hato thungah maeto, hmuenmae suekhaih imthung ah a sin o.

Og hele Juda førte tienden av kornet, mosten og oljen til forrådskammerne.

13 Kai mah qaima Shelemiah, ca tarikkung Zadok hoi Levi kami Pedaiah cae to hmuenmae pakuemhaih im khenzawnkung ah ka suek; Mattaniah capa Zakkur, Zakkur capa Hanan to nihcae lawnkung ah ka suek; hae kaminawk loe oepthok kami ah oh o, angmacae nawkamyanawk hanah hmuenmae pazethaih loe nihcae ih tok ah oh.

Så satte jeg presten Selemja og Sadok, den skriftlærde, og Pedaja, en av levittene, til å ha tilsyn med forrådskammerne og Hanan, sønn av Mattanjas sønn Sakkur, til å gå dem til hånde; for de blev holdt for å være pålitelige; dem pålå det nu å dele ut til sine brødre.

14 Aw ka Sithaw, ka sak ih hae hmuen pongah, na pahnet hmah; ka Sithaw ih im hoi a toksah kaminawk hanah ka sak ih kahoih hmuen hae na tahmat pae ving hmah, tiah lawk ka thuih.

Kom mig i hu, min Gud, for dette og utslett ikke de gode gjerninger som jeg har gjort mot min Guds hus og for tjenesten der!

15 To nathuem ah thoemto Judahnawk loe Sabbath niah, misurtui pasawh o, cang aah o moe, laa hrang nuiah phawh o sak; to pacoengah Sabbath niah, misurtui, misurthaih, thaiduet thaih hoi kalah thingthainawk to a lak o moe, Jerusalem ah a zawh o, tiah ka panoek; to pongah to niah hmuenmae zawh han ai ah acoehaih lok ka thuih pae.

Ved samme tid så jeg i Juda nogen som trådte vinpersene om sabbaten og førte hjem kornbånd og lesste dem på asenene, og likeledes vin, druer, fikener og alle slags varer og førte det til Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dag de solgte disse levnetsmidler.

16 Jerusalem ah kaom Tura kaminawk mah doeh tanga hoi kalah hmuennawk to Jerusalem ah phawh o moe, Sabbath niah Judah kaminawk khaeah a zawh pae o.

Også folk fra Tyrus, som opholdt sig der, kom med fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas barn, og det i Jerusalem.

17 Judah ukkungnawk khaeah, tipongah hae baktih kahoih ai hmuennawk hae na sak o moe, Sabbath ni to nam hnong o sak loe?

Da gikk jeg i rette med de fornemme i Juda og sa til dem: Hvorledes kan I bære eder så ille at og vanhellige sabbatsdagen?

18 Nam panawk mah to tiah hmuen sak o pong na ai maw, Sithaw mah hae baktih amtang amlaihaih hae aicae nui hoi vangpui nuiah phasak? Sabbath ni na aek o pongah, kanung aep palungphuihaih Israel kaminawk nuiah, na phak o sak let han vop maw? tiah ka zoeh.

Var det ikke fordi eders fedre gjorde således at vår Gud førte all denne ulykke over oss og over denne by? Og nu fører I ennu større vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!

19 Sabbath phak tomhaih ni, Jerusalem khongkha ah khoving amtonghaih ni hoi kamtong Sabbath ni boeng ai karoek to, khongkhanawk to paong o hmah, khaa oh, tiah lok ka thuih pae; Sabbath niah vangpui thungah hmuenmae phawh o han ai ah, thoemto ka tamnanawk to khongkha ka toepsak.

Så snart det blev mørkt i Jerusalems porter før sabbaten, bød jeg at dørene skulde lukkes, og at de ikke skulde åpnes igjen før efter sabbaten. Jeg satte nogen av mine tjenere på vakt ved portene og sa: Det skal ingen varer føres inn på sabbatsdagen.

20 Hmuenmae kaqan hoi zaw kaminawk loe, Jerusalem vangpui tasa bangah vaito maw, vai hnetto maw iih o.

Kremmerne og de som solgte alle slags varer, overnattet da utenfor Jerusalem både en og to ganger.

21 To naah kai mah nihcae khaeah, Tipongah tapang taengah na iih o loe? Hmabangah hae baktih hmuen na sak o let nahaeloe, nangcae nuiah ban ka phok han, tiah ka naa. To ni hoi kamtong Sabbath niah angzo o ai boeh.

Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter I foran muren? Gjør I det en gang til, så legger jeg hånd på eder. Fra den tid kom de ikke mere på sabbaten.

22 To pacoengah Levinawk khaeah doeh ciimcai oh loe, Sabbath ni ciim o sak hanah, khongkhanawk to toep oh, tiah ka thuih pae. Aw ka Sithaw, hae kawng pongah na pahnet hmah, kalen parai na palungnathaih hoiah na pathlung rae ah, tiah lawk ka thuih.

Og levittene bød jeg å rense sig og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunde bli helligholdt. Kom mig også dette i hu, min Gud, og miskunn dig over mig efter din store nåde! SLM

23 To nathuem ah, Judahnawk mah Ashod, Ammom hoi Moab nongpatanawk to zu ah lak o, tiah ka panoek.

På den tid så jeg også de jøder som hadde tatt asdodittiske, ammonittiske og moabittiske kvinner til hustruer;

24 Nihcae ih caanawk loe Judah lok kop o ai; ahap kaminawk mah Ashdod kaminawk ih lok to apeh o, kalah kaminawk ih lok maeto ni apaeh o.

av deres barn talte halvdelen asdodittisk - de kunde ikke tale jødisk - eller et av de andre folks tungemål.

25 Nihcae to ka zoeh moe, loksae ka bah; thoemto kaminawk to ka boh moe, thoemto kaminawk ih sam to ka taprawt pae: Na canunawk nihcae capa hanah paek o hmah; na capanawk han doeh nihcae ih canunawk to zu ah la pae o hmah.

Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, ja, nogen av dem slo jeg og rev dem i håret; jeg lot dem sverge ved Gud og sa: I skal ikke gi eders døtre til deres sønner eller ta nogen av deres døtre til hustruer for eders sønner eller for eder selv.

26 Hae tiah zu lak pongah na ai maw, Solomon siangpahrang mah zaehaih to sak? Prae boih ah anih baktih kaom siangpahrang mi doeh om ai; anih loe angmah ih Sithaw mah palung pongah, Israel kaminawk nuiah siangpahrang ah suek; anih mataeng doeh acaeng kalah nongpatanawk mah zaehaih sak o sak.

Var det ikke med sådant Israels konge Salomo forsyndet sig? Iblandt de mange folk var det ingen konge som han, og han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel; men endog ham forførte de fremmede kvinner til synd.

27 Acaeng kalah nongpatanawk zu ah na lak o pongah, aicae ih Sithaw hmaa ah zaehaih na sak o boeh, hae baktih kalen zaehaih sak hanah, nangcae ih lok to ka tahngai o han maw? tiah Sithaw ih ahmin hoiah lokkamhaih ka saksak.

Og eder skulde det være tillatt å gjøre denne store ondskap og vise troløshet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til hustruer!

28 Qaima kalen koek, Eliashib capa Joiada ih capa maeto doeh, Horon acaeng Sanballat ih canu to zu haih pongah, anih to ka haek.

En av sønnene til Jojada, ypperstepresten Eljasibs sønn, var svigersønn av horonitten Sanballat; derfor drev jeg ham bort fra mig.

29 Aw ka Sithaw, nihcae to pahnet hmah; nihcae mah qaima toksakhaih amhnong o sak boeh, qaima toksakhaih hoi Levi kami ah oh hanah lokmaihaih to amhnong o sak boeh.

Kom dem i hu, min Gud, at de har vanæret prestedømmet og prestedømmets og levittenes pakt!

30 Topongah Judah kaminawk loe acaeng kalah kaminawk thung hoiah ka pahoe moe, qaimanawk hoi Levinawk mah sak han koi tok to ka paek boih.

Så renset jeg dem fra alt fremmed, og jeg foreskrev hvad prestene og levittene hadde å vareta, hver i sin gjerning,

31 Atue phak naah, thingnawk hoi kathai tangsuek thingthainawk paek o hanah, ka thuih pae. Aw ka Sithaw, kahoih hmuen ka sak pongah, na pahnet hmah, tiah lawk ka thuih.

og hvorledes det skulde være med avgivelsen av ved til fastsatte tider og med førstegrøden. Kom mig det i hu, min Gud, og regn mig det til gode!